Voldsoffererstatningsloven

Voldsoffererstatningsloven

Voldsoffererstatningsloven regulerer rettigheter og saksbehandlingen for søknader om voldsoffererstatning. Voldsoffererstatning er en erstatning man kan få fra det offentlige dersom man er utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten.

Vi bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad har sendt hundrevis (eller tusenvis) av søknader om voldsoffererstatning de siste ti årene, og ønsker her å dele noen av våre erfaringer og praktiske eller viktige tips til andre advokater eller til deg som skal søke selv.

Dersom du oppdager feil eller har gode innspill så send oss gjerne en mail til teigstad@advokat-teigstad.no. Vi tar sikte på å oppdatere oversikten jevnlig.

Kapittel 1. Lovens virkeområde og nærmere vilkår for erstatning


Voldsoffererstatningsloven § 1 – Lovens saklige virkeområde

Voldsoffererstatningsloven §1 angir lovens saklige virkeområdet. Herunder hva slags handlinger man må ha blitt utsatt for, og hvilke type skader man må ha lidd for å kunne kreve voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven gjelder typisk i saker om vold, familievold, sedelighetssaker, frihetsberøvelse, ran og alvorlige trusler. Les mer om voldsoffererstatningsloven § 1.

Tips

  • Snakk med legen din dersom du sliter med tanker, søvn, flashbacks, mareritt etc, i stedet for å bare holde det for seg selv.
  • Gå til legen og få en sykemelding i stedet for å bruke egenmelding. Dette er bedre dokumentasjon.
  • Ta bilder av skadene.

Voldsoffererstatningsloven § 2 – Lovens geografiske virkeområde

Voldsoffererstatningsloven § 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Det fremgår av bestemmelsen at voldsoffererstatning først og fremst gjelder handlinger som har skjedd i Norge, men mindre særlige grunner tilsier noe annet. Unntakene gjør imidlertid at det ofte kan være aktuelt å søke dersom man har blitt utsatt for vold eller overgrep på ferie i utlandet. Les mer om voldsoffererstatningsloven § 2.

Tips

  • Man bør anmelde forholdet til lokalt politi og forsøke å få med seg politidokumentene, samt melde det til reiseforsikring umiddelbart samt i noen tilfelle også anmelde forholdet når man returnerer til Norge.
  • Det et også et krav om at man forsøker å kreve de relevante erstatningspostene til det aktuelle lands voldsoffererstatning. Her kan man ringe til KFV og spørre dem hvorvidt landet har voldsoffererstatningsordning og hvordan KFV anser landets ordning.
  • Vi oppfatter rettshjelpsordningene som litt problematisk når det gjelder saker som har skjedd i utlandet. Det kan være vankelig å få oppnevnt bistandsadvokat for saker som har skjedd i utlandet.

Voldsoffererstatningsloven § 3 – Nærmere vilkår for erstatning

Voldsoffererstatningsloven § 3 angir en rekke tilleggsvilkår for erstatning, slik som at man må søke ved hjelp av et bestemt skjema, at erstatningskravet ikke kan være foreldet og at saken er anmeldt. Det er videre krav om at det er klart sannsynliggjort at forholdet har funnet sted. Les mer om voldsoffererstatningsloven § 3.

  • Skjemaet kan fylles ut litt raskt, og så kan en skrive mer utførlig om saken og erstatningspostene i et følgebrev. Men man  fylle ut de fleste punktene i skjemaet, ellers returneres søknaden for retting.
  • Legg ved medisinske dokumenter fra lege, psykolog eller sykehus. Dette fungerer som dokumentasjon på skadeomfanget og kan også underbygge at det anmeldte forholdet er klart sannsynliggjort.
  • Det kan være veldig viktig å være obs på at ingen krav foreldes før man er 21 år. Særlig viktig for eksempel dersom det er tale om seksuelle handlinger uten samtykke, som jo ikke alltid har så lang strafferettslig foreldelsesfrist.
  • Mange av de groveste straffbare handlingene foreldes ikke lenger, det betyr at det ikke er like stor hast som tidligere med å kreve oppreisning, menerstatning og fremtidig inntektstap. Men det er fortsatt tre års suksessiv foreldelse. Så om det er et inntektstap mer enn tre år tilbake i tid så send inn en søknad snarlig for å avbryte foreldelse.
  • Foreldelse for oppreisning kan enkelt avbrytes ved å sende en enkel søknad. Men man avbryter ikke foreldelse på mer komplekse krav uten å ha en viss dokumentasjon for kravet. Ikke send en søknad om oppreisning med en setning om at «man tar forbehold om krav om inntektstap», men send heller med skattemeldinger og litt medisinsk dokumentasjon som underbygger kravet, ellers risikerer man at månedene og årene går samtidig som inntektstapet tre år tilbake i tid foreldes i samme tempo.
  • Kontoret for voldsoffererstatning anbefaler at man venter til straffesaken er ferdig før det sendes søknad om voldsoffererstatning. Det anbefaler ikke vi, med mindre det er helt på det rene at ingen relevante krav foreldes suksessivt (for eksempel at det foreligger et inntektstap for tre år siden som dermed vil foreldes om man venter) samt at man er godt innenfor foreldelsesfristen ellers.Her er et tenkt scenario: Skadelidte har anmeldt en angivelig voldtekt som skjedde for to år siden. Hun følger Kontoret for voldsoffererstatnings anbefaling og venter til etterforskningen er henlagt etter halvannet år før hun søker om voldsoffererstatning. Voldtekt foreldes jo ikke, så hvorfor haste? Kontoret for voldsoffererstatning kommer til at det ikke er voldtekt, men at det er seksuell handling uten samtykke. Oppreisningskravet er dermed foreldet, da strafferettslig foreldelse er to år og sivilrettslig foreldelse er tre år, og nå har det jo gått 3,5 år. Så søk raskt dersom det er noe som helst tvil om en nedsubsumering kan være aktuelt.
  • Når det gjelder voldtekt så er de strafferettslige foreldelsesreglene slik at voldtekt uten samleie som har skjedd etter 1. juli 2004 aldri foreldes. Tilsvarnede foreldes ikke voldtekt til samleie som har skjedd etter 1. juli 1999. Dette er fordi disse handlingene hadde hhv. 10 og 15 års foreldelsesfrist og dermed ikke var foreldet da de nye reglene trådte i kraft 1. juli 2014. De nye reglene er at voldtekt aldri foreldes.
  • Dersom man er usikker på om man krevde erstatning tatt med i en eventuellt straffesak, og etterforskningen enda ikke er avsluttet, så kan man for eksempel sende en mail til politiet og presisere at man ønsker å kreve erstatning.
  • Alle har fri rettshjelp uten hensyn til inntekt til å få advokathjelp til å sende erstatningskrav til politiet såfremt saken gjelder vold, overgrep etc. I mange tilfelle vil man ha krav på bistandsadvokat.

Kapittel 2. Utmåling av voldsoffererstatningen m.m.

§ 4. Erstatning for skade på person
§ 5. Menerstatning
§ 6. Oppreisning
§ 7. Erstatning til etterlatte
§ 8. Erstatning for tingsskade
§ 9. Fradrag i utmålingen
§ 10. Nedsettelse, lempning og reduksjon
§ 11. Voldsoffererstatningens øvre og nedre grense
§ 12. Overdragelse og rådighetsbegrensning m.m.
Kapittel 3. Saksbehandling m.m.
§ 13. Avgjørelsesmyndighet
§ 14. Saksbehandlingsregler
§ 15. Statens regresskrav
§ 16. Tilbakebetaling av voldsoffererstatning
§ 17. Tvangsinndrivelse
§ 17 a. Domstolsprøving av oppreisningskrav
Kapittel 4. Sluttbestemmelser
§ 18. Ikrafttredelse
§ 19. Overgangsregler

 

Kapittel 1. Lovens virkeområde og nærmere vilkår for erstatning

§ 1. Lovens saklige virkeområde
Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her. Hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisning utmålt etter § 6. Barnet kan også kreve erstatning etter §§ 4 og 5. Voldsoffererstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende manglet skyldevne etter straffeloven § 20, eller det foreligger overskridelse av nødverge som kan føre til straffritak etter straffeloven § 81 bokstav b nr. 2.
Voldsoffererstatning kan dessuten ytes ved personskade som har oppstått
a)
i forbindelse med hjelp til politiet eller andre med politimyndighet under arrestasjon, i forbindelse med avverging eller forsøk på avverging av en straffbar handling eller i forbindelse med lovlig pågripelse eller forsøk på dette, eller

b)
i forbindelse med hjelp til ofre for en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, eller for å avverge eller begrense skadefølgene av den straffbare handlingen.

Erstatning etter loven her ytes ikke for skader som går inn under lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova).

§ 2. Lovens geografiske virkeområde
Voldsoffererstatning ytes når den skadevoldende handling har funnet sted her i riket, herunder Svalbard, om bord på norsk fartøy, boreplattform eller luftfartøy eller på innretning eller anlegg for utforskning eller utnytting av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen.
Dersom den skadelidte eller vedkommendes etterlatte hadde bopel i riket på skadetidspunktet, kan det ytes voldsoffererstatning i andre tilfeller enn nevnt i første ledd når særlige grunner tilsier det.

§ 3. Nærmere vilkår for erstatning
Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.
Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.
Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om vilkårene i leddet her ikke er oppfylt.
Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i § 1.

 

Kapittel 2. Utmåling av voldsoffererstatningen m.m.

§ 4. Erstatning for skade på person
Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Erstatning for tap i inntekt og fremtidig erverv fastsettes særskilt og utmåles etter reglene i skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd.
Har skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke fylt 19 år, utmåles erstatning for varig tap i erverv etter reglene om standardisert erstatning til barn i skadeserstatningsloven § 3-2 a.

§ 5. Menerstatning
Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Det gis ikke menerstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15 %.

§ 6. Oppreisning
Uansett om det ytes menerstatning etter reglene i § 5, kan den skadelidte tilkjennes en slik engangssum som finnes rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig adferd som nevnt i straffeloven §§ 299, 302 og 304 skal det ved utmålingen av oppreisningen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig adferd, skal det ved utmålingen særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere har handlet i fellesskap.

§ 7. Erstatning til etterlatte
Voldsoffererstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkommer den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Erstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær fremtid kunne påregne forsørging. Erstatningen fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes mulighet for selv å bidra til sin forsørging.
Erstatning for dødsfall skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet.
Ved dødsfall har avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre rett til erstatning for personskade etter reglene i § 4. Uten krav om personskade kan disse tilkjennes oppreisning etter reglene i § 6. I særlige tilfeller kan søsken tilkjennes erstatning og oppreisning som nevnt i leddet her.
For erstatning etter bestemmelsen her anses dødsfallet som ett skadetilfelle etter § 11.

§ 8. Erstatning for tingsskade
Sammen med erstatning for personskade yter staten erstatning for skade på vanlige klær, proteser og andre personlige bruksting som den skadelidte hadde på seg da skaden ble voldt.

§ 9. Fradrag i utmålingen
Ved utmålingen av voldsoffererstatningen gjøres det fullt fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser og ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke. Videre gjøres det fullt fradrag for forsikringsytelser og annen økonomisk støtte som skadelidte er berettiget til som følge av skaden.

§ 10. Nedsettelse, lempning og reduksjon
Om nedsettelse eller bortfall av voldsoffererstatning på grunn av skadelidtes medvirkning m.v. gjelder skadeserstatningsloven § 5-1 tilsvarende.
Det skal ikke lempes eller reduseres som angitt i skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 og § 5-2.

§ 11. Voldsoffererstatningens øvre og nedre grense
For hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.
Voldsoffererstatning ytes ikke når det tap som ville kunne kreves erstattet av staten, er mindre enn kr 1.000.

§ 12. Overdragelse og rådighetsbegrensning m.m.
Om overdragelse og overføring ved arv av krav på voldsoffererstatning og rådighetsbegrensninger over voldsoffererstatninger gjelder skadeserstatningsloven § 3-10 tilsvarende.

 

Kapittel 3. Saksbehandling m.m.

§ 13. Avgjørelsesmyndighet
Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning.
Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.
Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til nemndas sekretariat.

§ 14. Saksbehandlingsregler
Forvaltningsloven gjelder når ikke annet fremgår av loven her.
Skadevolderen anses ikke som part i saken om det skal ytes erstatning til søkeren.
Avgjørelsen av saken utsettes inntil en eventuell straffesak mot skadevolderen er endelig avgjort. Det samme gjelder dersom det er reist sivil sak med krav om erstatning fra skadevolderen. Unntak fra dette kan gjøres i særlige tilfelle.
Erstatningen utbetales når det er truffet vedtak om at erstatning skal ytes. Dersom søknaden foreløpig ikke kan avgjøres av grunner som ikke skyldes søkeren, kan det utbetales forskudd i den utstrekning det finnes rimelig.
Det kan i særlige tilfelle bestemmes at en part skal få dekket utgifter til innhenting av erklæringer fra lege, tannlege, psykolog og lignende.
Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven. Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.

§ 15. Statens regresskrav
Søkerens krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden går over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter loven her.
Statens krav etter første ledd kan helt eller delvis ettergis dersom utvist skyld, skadevolderens økonomi eller forholdene ellers tilsier det.
Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal søkes regress og treffer i tilfelle vedtak om det.

§ 16. Tilbakebetaling av voldsoffererstatning
Utbetalt voldsoffererstatning eller forskudd på voldsoffererstatning kan kreves tilbake dersom søkeren har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av betydning for utbetalingen. Det samme gjelder dersom søkeren senere får dekket tapet på annen måte.
Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal kreves tilbakebetaling og treffer i tilfelle vedtak om det.

§ 17. Tvangsinndrivelse
Vedtak om regress eller tilbakebetaling etter §§ 15 eller 16 er tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav som nevnt i første ledd innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

§ 17 a. Domstolsprøving av oppreisningskrav
Når Erstatningsnemnda for voldsofres vedtak om voldsoffererstatning bringes inn for domstolene for overprøving, avsier domstolen dom for oppreisningserstatningen dersom det er nedlagt påstand om det. Dette gjelder likevel bare dersom det er gjennomført straffesak mot skadevolder uten at oppreisningskravet er blitt avgjort.

 

Kapittel 4. Sluttbestemmelser

§ 18. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

§ 19. Overgangsregler
Bestemmelsene i §§ 1, 2 og 3 annet ledd og kapittel 2 kommer ikke til anvendelse i tilfeller der det søkes om voldsoffererstatning på grunn av straffbare handlinger e.l. som har funnet sted før lovens ikrafttredelse.
For øvrig kommer loven til anvendelse i tilfeller der det etter lovens ikrafttredelse fremsettes søknad om voldsoffererstatning.