Voldsoffererstatningsloven § 3

Voldsoffererstatningsloven § 3

Voldsoffererstatningsloven § 3 angir en rekke tilleggsvilkår for erstatning, slik som at en må søke ved hjelp av et bestemt skjema, at erstatningskravet ikke kan være foreldet og at saken er anmeldt. Det er videre krav om at det er klart sannsynliggjort at forholdet har funnet sted.

Søknadsskjema

Man må søke om voldsoffererstatning ved hjelp av Kontoret for voldsoffererstatning sitt søknadsskjema. Dette kan også gjøres online, eller ved å laste ned og fylle ut skjema, signere og sende inn.

Foreldelse av voldsoffererstatning

Foreldelse er svært komplisert. Kontoret for voldsoffererstatning legger til grunn det regelsettet som er mest til gunst for søkeren (av den sivilrettslige og den strafferettslige). I tillegg foreldes aldri krav om voldsoffererstatning før søker er 21 år.

Spørsmål bistandsadvokat

Sivilrettslig foreldelse

Sivilrettslig foreldelse følger av foreldelsesloven. Utgangspunktet er at krav foreldes tre år etter at man burde være kjent med kravet. For oppreisning begynner fristen å løpe stort sett alltid med en gang hendelsen har funnet sted. Foreldelse skal vurderes for hvert enkelt krav, altså for hver enkelt erstatningspost. Foreldelse er mer komplisert for inntektstap og menerstatning, da det skal foretas en konkret vurdering av når man hadde foranledning til å undersøke nærmere om man kunne gått til søksmål med utsikter til et positivt resultat.

Den alminnelige sivilrettslige foreldelsesfrist er 3 år fra klager fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen, jf. foreldelsesloven (fl.) § 9 nr. 1.

Om forståelsen av når det foreligger en skade etter fl. § 9 fremgår følgende av Rt-1998-587: Etter rettspraksis foreligger skade i lovens forstand når en faktisk skade har manifestert seg på en slik måte at det objektivt sett kan konstateres grunnlag for å reise en sak om erstatning, jf. blant annet dommene i Rt-1992-603 og Rt-1996-1134. Hva gjelder kravet til skadelidtes kunnskap om skaden er det i Rt-1996-1134 og Rt-1997-1070 som utgangspunkt uttalt at fristen løper fra det tidspunkt da skadelidte hadde eller burde skaffet seg slike kunnskaper om skaden og skadevolder at han hadde oppfordring til å gå til saksanlegg med utsikt til et positivt resultat.

Videre følger det av ordet burde i fl. § 9 nr. 1 at skadelidte har en viss undersøkelsesplikt vedrørende kunnskap om skaden og skadevolderen. Høyesterett uttalte i Rt-1994-190 angående undersøkelsesplikten, at «[s]kadelidte har en undersøkelsesplikt, forutsatt at undersøkelsene kan føre frem uten urimelig besvær. Særlig kan det være aktuelt å søke avklaring hos lege, eventuelt spesialist.»

Dersom skadevolder blir dømt i en straffesak så er det en særregel i foreldelsesloven som gjør at i utgangspunktet foreldede krav vekkes til live igjen i ett år fra og med dommen for straff er rettskraftig.

Strafferettslig foreldelse

Strafferettslig foreldelse er uhyre komplisert i enkelte saker. Utgangspunktet er at foreldelsesfristen varierer med det aktuelle straffebud sin strafferamme. Det finnes imidlertid svært mange unntak, slik som for eksempel at voldtekt aldri foreldes.

Kontoret for voldsoffererstatning legger til grunn foreldelsesreglene som gjaldt på hendelsestidspunktet. Her er et utdrag fra en avgjørelse i Erstatningsnemnda der de drøfter foreldelse. Her fremgår det også at dersom et straffebud inneholder en alminnelig strafferamme, og en høyere som kommer til anvendelse i særlige tilfeller etter domstolenes skjønn [..] vil det være den siste som er bestemmende for foreldelsesfristen. Dette gjelder for eksempel den gamle familievoldsbestemmelsen i straffeloven § 219. Mange trodde nok at alminnelig vold i nære relasjoner hadde 5 års foreldelse, men så viste det seg at den faktisk hadde 10 års foreldelse.

Strafferettslig foreldelse

Ved vurderingen av strafferettslig foreldelse er det foreldelsesreglene som gjaldt på hendelsestidspunktet som legges til grunn, se blant annet ENV-2015-1154.

Den strafferettslige foreldelsesfristen avhenger av strafferammen på det straffebud som er overtrådt, jf. straffeloven 1902 § 67. Av straffeloven 1902 § 68 fremgår det at fristen for foreldelse regnes fra den dag det straffbare forhold opphørte. I tilfeller hvor det dreier seg om overtredelse av strl. § 219 skal fristen likevel regnes fra den dag fornærmede fylte 18 år jf. strl. § 68 første ledd.

Nemnda påpeker at selv om forholdet faller under strl. § 219 første ledd, skal man uansett ved vurdering av foreldelse etter strl. § 67 se hen til strafferammen i strl. § 219 andre ledd. Det vises til Rt-1962-494 hvor det fremgår at i tilfeller hvor et straffebud inneholder en alminnelig strafferamme, og en høyere som kommer til anvendelse i særlige tilfeller etter domstolenes skjønn [..] vil det være den siste som er bestemmende for foreldelsesfristen. Det samme fremgår også av eksempelvis Rt-1995-374 og Rt-2013-577 avsnitt 12.

Hva gjelder fristen ved overtredelser av strl. § 219 vises det til HR-2016-2333-U med henvisninger, hvor det uttales: I anken er det blant annet vist til at enkelte av forholdene i tiltalen er subsumert under straffeloven 1902 § 219 første ledd. Det gjøres gjeldende at for disse forholdene er foreldelsesfristen fem år, jf. straffeloven 1902 § 67, fordi strafferammen i § 219 første ledd er fengsel inntil fire år. Ankeutvalget er ikke enig i dette. Straffeloven 1902 § 219 andre ledd anvendes ved grove overtredelser. Avgjørelsen av om overtredelsen er grov, beror på en skjønnsmessig vurdering hvor loven angir enkelte, ikke uttømmende momenter. Det er da strafferammen i andre ledd som er avgjørende ved fastsettelsen av foreldelsesfristens lengde for alle overtredelser av § 219, se Rt-2009-1615 og Matningsdal, Norsk spesiell strafferett, 1. utgave, 2010, side 160 og side 510-511.

Det vises også til LH-2018-176067 og LG-2018-33060 hvor samme forståelse legges til grunn.

Anmeldelseskravet

Det følger videre av bestemmelsen at det er krav om at saken er anmeldt og at erstatning er krevet tatt med i straffesaken.

Det skal mye til for at Kontoret for voldsoffererstatning gjør unntak fra dette. Det krever helt spesielle forhold slik som at forholdet ikke kan forfølges strafferettslig fordi gjerningspersonen var for ung, forholdet er åpenbart foreldet eller skadevolder er død. Å kreve voldsoffererstatning uten et avhør vil jo i tillegg gjøre det vanskeligere å klart sannsynliggjøre forholdet.

ENV-2017-3136:

Det er et vilkår for å tilkjenne voldsoffererstatning at det straffbare forholdet er politianmeldt, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd. En rask anmeldelse er av stor betydning for at det best mulig skal bli klarlagt hva som faktisk har hendt, og for å finne frem til hvem som er ansvarlig for skaden. Det forutsettes at den personen som mener å ha blitt utsatt for en straffbar handling, og som vil kreve erstatning fra staten for dette, påtar seg det ansvaret det innebærer å anmelde forholdet med begjæring om påtale og straff. Det vises til at voldsoffererstatningsordningen er subsidiær til skadevolders ansvar.

Det bemerkes for øvrig at det ikke kreves at mindreårige anmelder straffbare forhold før de blir 18 år, da det er vergens oppgave å ivareta vedkommende sine interesser. Nemnda har imidlertid lagt til grunn at det kreves at en skadelidt anmelder forholdet etter at man har blitt myndig eller når avhengighetsforholdet er opphørt, jf. blant annet ENV-2007-257.

I denne saken er ikke forholdet anmeldt. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra anmeldelsesvilkåret. Etter nemndas praksis gjøres det svært gjelden unntak i tilfeller hvor forholdet aldri ble anmeldt. Det har vært gjort unntak der forholdet likevel er tilstrekkelig dokumentert, at det i tillegg foreligger vektige grunner for ikke å anmelde, og at heller ikke samfunnets interesser tilsier at forholdet må anmeldes, jf. Ot.prp.nr.10 (2007–2008) s. 23. Nemnda har lagt til grunn at alle forholdene må være til stede for at det skal kunne gjøres unntak fra hovedregelen om anmeldelse, jf. ENV-2013-1213.

(…)

Statens sivilrettsforvaltning viser for øvrig til at frykt for represalier eller et ønske om å slippe å gjennomgå en vanskelig politietterforskning og etterfølgende rettssak, etter fast praksis ikke er et slikt særlig tilfelle som gir grunnlag for å gjøre unntak fra anmeldelsesvilkåret etter voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd siste setning, se blant annet ENV-2014-649 og ENV-2015-3807.

ENV-2015-3876:

Etter nemndas praksis gjøres det svært sjelden unntak i tilfeller hvor forholdet ikke har vært anmeldt i det hele tatt. Det har vært gjort unntak der forholdet likevel er tilstrekkelig dokumentert, det foreligger vektige grunner for ikke å anmelde og samfunnets interesser ikke tilsier at forholdet må anmeldes, jf. Ot.prp.nr.10 (2007–2008) s. 23. Nemnda har i praksis lagt til grunn at alle vilkårene må være oppfylt for at det skal gjøres unntak fra hovedregelen om anmeldelse, jf. ENV-2013-1213.

Det grunnleggende utgangspunktet er at søker ikke kan velge å anmelde eller ikke. Etter praksis har det i vurderingen av de ulike momentene blitt lagt vekt på hvorvidt en anmeldelse av forholdet er hensiktsløst, for eksempel der skadevolder er død eller hvor skadevolders ansvar åpenbart er foreldet.

Krav om at erstatning er krevet tatt med i straffesaken

Under fornærmedes avhør så skal politiet spørre på slutten av avhøret hvorvidt vedkommende krever erstatning tatt med i en eventuell straffesak. Da må fornærmede svare ja på dette.

Kontoret for voldsoffererstatning praktiserer ikke dette vilkåret strengt. Det er kun i de tilfellene hvor fornærmede svarer nei på spørsmålet at KFV ikke anser vilkåret for oppfylt. Noen ganger er politiet vage eller glemmer å spørre om dette, og da anses vilkåret som oppfylt. Det skjer også at politiet ikke prosederer erstatningskrav selv om fornærmede har svart ja på at erstatning kreves. Hvorvidt politiet har prosedert erstatningskrav har ingen betydning i forhold til vilkåret i denne bestemmelsen. De burde selvsagt gjøre det, men det har ingen betydning for vilkårene her.

Dersom søker er mindreårig når saken ble anmeldt så er det vergens ansvar å kreve erstatning. KFV bebreider ikke søker for at vergen ikke fremmer krav. De gjør altså unntak fra dette kravet i disse tilfellene.

Dersom fornærmede har bistandsadvokat og saken går til retten så antar jeg at det vil være identifikasjon mellom advokaten og skadelidte, og at det da er viktig at bistandsadvokaten fremmer i det minste krav om erstatning for en erstatningspost, for eksempel oppreisning.

Det må også være anledning til å ombestemme seg før etterforskningen er ferdig dersom man opprinnelig svarte nei på spørsmålet.

Ni gode tips

Vi bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad har sendt hundrevis (eller tusenvis) av søknader om voldsoffererstatning, og vi har derfor samlet noen tips basert på våre erfaringer.

  • Skjemaet kan fylles ut litt raskt, og så kan en skrive mer utførlig om saken og erstatningspostene i et følgebrev. Men man fylle ut de fleste punktene i skjemaet, ellers returneres søknaden for retting.
  • Legg ved medisinske dokumenter fra lege, psykolog eller sykehus. Dette fungerer som dokumentasjon på skadeomfanget og kan også underbygge at det anmeldte forholdet er klart sannsynliggjort.
  • Det kan være veldig viktig å være obs på at ingen krav foreldes før man er 21 år. Særlig viktig for eksempel dersom det er tale om seksuelle handlinger uten samtykke, som jo ikke alltid har så lang strafferettslig foreldelsesfrist.
  • Mange av de groveste straffbare handlingene foreldes ikke lenger, det betyr at det ikke er like stor hast som tidligere med å kreve oppreisning, menerstatning og fremtidig inntektstap. Men det er fortsatt tre års suksessiv foreldelse. Så om det er et inntektstap mer enn tre år tilbake i tid så send inn en søknad snarlig for å avbryte foreldelse.
  • Foreldelse for oppreisning kan enkelt avbrytes ved å sende en enkel søknad. Men man avbryter ikke foreldelse på mer komplekse krav uten å ha en viss dokumentasjon for kravet. Ikke send en søknad om oppreisning med en setning om at «man tar forbehold om krav om inntektstap», men send heller med skattemeldinger og litt medisinsk dokumentasjon som underbygger kravet, ellers risikerer man at månedene og årene går samtidig som inntektstapet tre år tilbake i tid foreldes i samme tempo.
  • Kontoret for voldsoffererstatning anbefaler at man venter til straffesaken er ferdig før det sendes søknad om voldsoffererstatning. Det anbefaler ikke vi, med mindre det er helt på det rene at ingen relevante krav foreldes suksessivt (for eksempel at det foreligger et inntektstap for tre år siden som dermed vil foreldes om man venter) samt at man er godt innenfor foreldelsesfristen ellers.Her er et tenkt scenario: Skadelidte har anmeldt en angivelig voldtekt som skjedde for to år siden. Hun følger Kontoret for voldsoffererstatnings anbefaling og venter til etterforskningen er henlagt etter halvannet år før hun søker om voldsoffererstatning. Voldtekt foreldes jo ikke, så hvorfor haste? Kontoret for voldsoffererstatning kommer til at det ikke er voldtekt, men at det er seksuell handling uten samtykke. Oppreisningskravet er dermed foreldet, da strafferettslig foreldelse er to år og sivilrettslig foreldelse er tre år, og nå har det jo gått 3,5 år. Så søk raskt dersom det er noe som helst tvil om en nedsubsumering kan være aktuelt.
  • Når det gjelder voldtekt så er de strafferettslige foreldelsesreglene slik at voldtekt uten samleie som har skjedd etter 1. juli 2004 aldri foreldes. Tilsvarnede foreldes ikke voldtekt til samleie som har skjedd etter 1. juli 1999. Dette er fordi disse handlingene hadde hhv. 10 og 15 års foreldelsesfrist og dermed ikke var foreldet da de nye reglene trådte i kraft 1. juli 2014. De nye reglene er at voldtekt aldri foreldes.
  • Dersom man er usikker på om man krevde erstatning tatt med i en eventuellt straffesak, og etterforskningen enda ikke er avsluttet, så kan man for eksempel sende en mail til politiet og presisere at man ønsker å kreve erstatning.
  • Alle har fri rettshjelp uten hensyn til inntekt til å få advokathjelp til å sende erstatningskrav til politiet såfremt saken gjelder vold, overgrep etc. I mange tilfelle vil man ha krav på bistandsadvokat.

Lovteksten

Voldsoffererstatningsloven § 3. Nærmere vilkår for erstatning

Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.
Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.
Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om vilkårene i leddet her ikke er oppfylt.
Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i § 1.

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep. Send gjerne en mail til meg på teigstad@advokat-teigstad.no dersom du lurer på noe.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.