Voldsoffererstatningsloven § 2

Voldsoffererstatningsloven § 2

Voldsoffererstatningsloven § 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Det fremgår av bestemmelsen at voldsoffererstatning først og fremst gjelder handlinger som har skjedd i Norge, men mindre særlige grunner tilsier noe annet.

Saker som har skjedd i utlandet

Det interessante med bestemmelsen er hva som ligger i «særlige grunner». Det kan nemlig ytes voldsoffererstatning for saker som har skjedd i utlandet dersom «særlige grunner tilsier det».

Dette praktiseres relativt strengt.

Spørsmål bistandsadvokat

Det er for det første et vilkår om at man har bopel i Norge.

Bopel i Norge

Her kan vi se hvordan dette vurderes i praksis av Erstatningsnemnda.

Vurdering av klagers bopel

Det vises til LB-2018-16549. Skadelidte hadde blitt utsatt for voldtekt i Spania i 2013. Hvorvidt klager hadde bopel i Norge etter voldsoffererstatningsloven § 2 ble tolket i lys av folkeregisterloven. Dersom man planlegger å oppholde seg i utlandet i mer enn seks måneder, skal dette meldes til skattekontoret, jf. folkeregisterloven § 6-3 første ledd. Skattekontoret gjør så en vurdering, i tråd med kriteriene oppstilt i § 4-3, av om vedkommende skal registreres som utflyttet. I så fall vil man heller ikke være registrert som bosatt i Norge.

Lagmannsretten la etter dette til grunn at ved opphold i utlandet på mindre enn seks måneder, vil bopelskravet etter voldsoffererstatningsloven regulært være oppfylt. Ved utenlandsopphold som var ment å vare mer enn seks måneder – eller som faktisk varer mer enn seks måneder – må det vurderes konkret om man fortsatt har bopel i Norge, basert på tilsvarende kriterier som de som er oppstilt i folkeregisterloven § 4-3 første ledd.

Forhold som skal vektlegges etter § 4-3 første ledd er om vedkommende har egen selvstendig bolig i innflytningslandet, ikke lenger disponerer fast bolig i norsk kommune, ikke lenger har arbeidsmessig tilknytning til en norsk kommune, ikke har ektefelle eller barn i en norsk kommune og ikke har annet enn sporadiske opphold i norsk kommune i løpet av året. Det er ikke avgjørende om man faktisk er registrert som bosatt i Norge i folkeregisteret, eller som utflyttet. Det er de reelle forholdene som må være avgjørende. Dette gjelder særskilt i tilfeller hvor oppholdet i utlandet ikke er meldt til skattekontoret, slik at de ikke har vurdert spørsmålet. Det skal foretas en helhetlig og konkret vurdering av vedkommende sin tilknytning til Norge. Ved vurderingen kan også formålet med utenlandsoppholdet, herunder om dette har en tidsmessig og innholdsmessig avgrensning, være av betydning.

Erstatningsnemnda for voldsofre har videreført lagmannsrettens tolkningen i LB-2018-16549 i sin praksis, det vises her bla. til ENV-2016-3721-2.

For øvrig vises det til tidligere praksis fra nemnda, herunder bla. ENV-2011-1727 og ENV-2008-257 der det fremgår at søkere som studerer i utlandet og har folkeregistrert adresse i Norge ikke anses som utvandret fra riket.

Folkeregistrering var på tidspunktet for de straffbare handlingene i herværende sak regulert av den gamle folkeregisterloven fra 1970. Loven fra 1970 har tilsvarende regel om meldeplikt til skattekontoret for bosettelse utenfor Norden på minst 6 måneder jf. folkeregisterloven 1970 § 8. Ved skattekontorets vurdering om vedkommende var å anse som utflyttet legges det til grunn at de samme momentene som fremgår av någjeldende folkeregisterlov 2016 § 4-3 var av betydning. Nemnda finner derfor at retningslinjene i LB-2018-16549 også gjør seg gjeldende i foreliggende sak.

Nemnda har etter en konkret vurdering kommet til at klager på tidspunktet for overgrepene hadde bopel i Norge. Klager hadde ikke meldt fra til skattekontoret, og når skattekontoret ikke hadde tatt stilling til om klager var utflyttet vil det bero på en konkret vurdering, som vist til ovenfor. Oppholdet i [land i Sør-Amerika] var i underkant av 7 måneder, og det var heller ikke planlagt at klager skulle være der lenger. Videre vises det til at klager reiste rundt, og ikke hadde fast bosted. Basert på den fremlagte dokumentasjonen fremstår oppholdet som tidsmessig og innholdsmessig begrenset, og kan sammenlignes med et midlertidig studieopphold. At klager vurderes å ha bopel i Norge på tidspunktet er også i tråd med sammenlignbar praksis, herunder blant annet ENV-2011-1727 og ENV-2008-257. Det vises for øvrig til at planlagte opphold i utlandet i vedtak av ENV-2011-1727 var lenger enn i foreliggende sak.

Siden det er fastslått at klager hadde bopel i Norge på hendelsestidspunktet, blir spørsmål om det er tale om et slikt særlig tilfelle der det bør gjøres unntak fra hovedregelen om at handlinger utenfor Norge faller utenfor voldsoffererstatningsordningen, jf. voldsoffererstatningsforskriften § 3.

Særlig tilfelle

Her kan man se hvilke momenter Erstatningsnemnda vektlegger i vurderingen av om det er tale om et særlig tilfelle.

Vurdering av om forholdet er et særlig tilfelle

Det vises til uttalelsene i Ot.prp. nr. 4 (2000-2001) pkt. 3.4, hvor det fremkommer at dersom det finnes en tilsvarende erstatningsordning i det land hvor skaden fant sted, er det forutsetningen at skaden primært søkes dekket der. I vurderingen av om det foreligger et særlig tilfelle, legges det blant annet vekt på om skadelidte hadde tatt opphold i utlandet for en lengre periode eller om det var en reise av kort varighet, om skadeforvoldelsen hadde tilknytning til et norsk miljø, f.eks. norsk utenriksstasjon, og hvor alvorlig skadene er. At skadevolderen er dømt i utlandet har også vært betraktet som et moment ved vurderingen av om saken representerer et «særlig tilfelle».

Nemnda finner etter en konkret vurdering at de forhold klager skal ha blitt utsatt for, er et særlig tilfelle som bør omfattes av norsk voldsoffererstatningsordning. Selv om det var tale om et opphold av noe lengre varighet, var det av midlertidig karakter. Det er lagt vekt på at [land i Sør-Amerika], så vidt nemnda er bekjent, ikke har en tilsvarende erstatningsordning for voldsofre. Videre vises det til at oppgitt skadevolder også var norsk, og ledet praksisopplegget klager hadde i [land i Sør-Amerika], som igjen var i regi av en norsk folkehøyskole. Oppgitt skadevolder var misjonær utsendt av en norsk menighet, og rollen som klagers åndelige og administrative leder var derfor også nært knyttet opp mot et norsk miljø. Skadens alvor trekker også i retning av at det er tale om et særlig tilfelle, da det er anført gjentatte seksuelle overgrep, herunder fullbyrdet samleie. Videre er oppgitt skadevolder hverken dømt eller anmeldt i [land i Sør-Amerika], kun anmeldt i Norge. Selv om saken ikke ble iretteført i Norge, ble den håndtert administrativt i Norge, gjennom ledelsesapparatet i en norsk menighet.

Da nemnda finner at forholdene i [land i Sør-Amerika] faller innunder norsk voldsoffererstatningsordning, må det vurderes hvorvidt de øvrige vilkårene for å tilkjennes voldsoffererstatning er oppfylt. De straffbare forholden som skal ha funnet sted, både i [land i Sør-Amerika] og i Norge vil i det videre behandlet samlet.

Tre gode tips

Det vi bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad ser i praksis er at man kan få voldsoffererstatning for eksempel for alvorlig vold eller voldtekt på feriereiser i utlandet. Men problemet er ofte å klart sannsynliggjøre at det har skjedd.

  • Man bør anmelde forholdet til lokalt politi og forsøke å få med seg politidokumentene, samt melde det til reiseforsikring umiddelbart samt i noen tilfelle også anmelde forholdet når man returnerer til Norge.
  • Det et også et krav om at man forsøker å kreve de relevante erstatningspostene til det aktuelle lands voldsoffererstatning. Her kan man ringe til KFV og spørre dem hvorvidt landet har voldsoffererstatningsordning og hvordan KFV anser landets ordning.
  • Vi oppfatter rettshjelpsordningene som litt problematisk når det gjelder saker som har skjedd i utlandet. Det kan være vankelig å få oppnevnt bistandsadvokat for saker som har skjedd i utlandet.

Lovteksten

Voldsoffererstatningsloven § 2. Lovens geografiske virkeområde

Voldsoffererstatning ytes når den skadevoldende handling har funnet sted her i riket, herunder Svalbard, om bord på norsk fartøy, boreplattform eller luftfartøy eller på innretning eller anlegg for utforskning eller utnytting av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen.
Dersom den skadelidte eller vedkommendes etterlatte hadde bopel i riket på skadetidspunktet, kan det ytes voldsoffererstatning i andre tilfeller enn nevnt i første ledd når særlige grunner tilsier det.

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.