Voldsoffererstatningsloven §1

Voldsoffererstatningsloven §1

Voldsoffererstatningsloven §1 angir lovens saklige virkeområdet. Herunder hva slags handlinger man må ha blitt utsatt for, og hvilke type skader man må ha lidd for å kunne kreve voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven gjelder typisk i saker om vold, familievold, sedelighetssaker, frihetsberøvelse, ran og alvorlige trusler.

Erstatning til «hjelpere»

Bestemmelsen nevner også at man kan kreve erstatning selv om gjerningspersonen var utilregnelig. Videre nevner den at den som blir påført personskade i et forsøk på å hjelpe politiet eller noen som blir utsatt for en straffbar handling.

Personskadevilkåret

Det interessante i bestemmelsen er vilkåret om personskade. I saker om overgrep mot barn og voldtekt så presumerer Kontoret for voldsoffererstatning at det er personskade. I andre saker så må man faktisk dokumentere at man har blitt utsatt for en skade. Skaden kan være fysisk eller psykisk, og bør dokumenteres med legejournaler eller psykologjournaler.

Spørsmål bistandsadvokat

Her er en sak fra Erstatningsnemnda, som en eksemplifisering av hvordan de drøfter hvorvidt det er personskade:

Spørsmålet er om klager er påført en personskade som følge av de straffbare handlingene.

Klagers advokat har anført at Kontoret for voldsoffererstatning legger til grunn feil faktum når kontoret anfører at klager som følge av de straffbare handlingene kun ble påført et lite kutt i leppen som begynte å blø. Det er vist til rettsmedisinsk protokoll av 13. februar 2017 og at klager etter hendelsen hadde smerter, var plaget med angst og gikk til behandling hos psykolog i x. Det er også vist til at klager flere ganger har bodd på krisesenter.

Statens sivilrettsforvaltning har etter en konkret vurdering kommet til at det er sannsynliggjort at klager er påført psykisk skade som følge av de straffbare handlingene, jf. voldsoffererstatningsloven § 1. Statens sivilrettsforvaltning finner at klager i tillegg er påført fysisk skader av begrenset omfang, herunder skade/misfarging flere seder på kroppen, samt hudmisfarging/hudavskrapning i panne og hudavskrapning på leppen, samt små risp på venstre underarm. Ved vurderingen av hvorvidt klager er påført psykisk skade er det særlig lagt vekt på x tingretts dom, hvor retten i forbindelse med straffutmålingen uttalte: «Retten vil i skjerpende retning legge vekt på at siktede har plaget og utsatt sin tidligere ektefelle for både psykisk og fysisk vold over tid.» Videre uttalte retten i forbindelse med utmålingen av oppreisningen: «I følge siktelsen, og også i samsvar med siktedes erkjennelser, har krenkelsene av fornærmede foregått fra februar 2017 til desember 2018, det vil si i nærmere to år. Siktede har bare dømt for ett tilfelle av vold, mens trusler og sjikanering derimot har skjedd flere ganger. Retten mener dette samlet sett var egnet til å påføre fornærmede psykiske skadevirkninger, med behov for oppfølging av psykolog eller annen faglig bistand.»

Videre har vi vektlagt at det i fastlegejournalen av 9. november 2018, hvor det fremgår at klage var til samtaleterapi i forbindelse med psykiske lidelser. Fra samtalen er det notert at klager har en del tilpasningsforstyrelsesplager, at hun føler seg nedstemt og ofte urolig. Det fremgår at klager har vært utsatt for en hendelse med nettmobbing av en venninne og de har en lang samtale om dette. Som vurdering og diagnose skriver legen tilpasningsforstyrrelse og angst, samt at klager trenger regelmessig støttesamtaler og dialogterapi. Hun henvises til x for å etablere forhold til fast behandler. Av journalnotat av 19. desember fremgår det at klager mener hun føler seg enda dårligere og legen purrer på time og ber om snarlig innkalling. I fastlegejournalen er diagnosen tilpasningsforstyrrelse eller angst angitt som diagnoser i perioden 9. november 2018 til 16. januar 2020.

Det er videre sett hen til dialogmelding fra x ved x kommune til klagers fastlege av 24. januar 2019, hvor det fremgår at klager har vært til en vurderingssamtale og det er blitt vurdert at pasientens problemstilling er utenfor deres målgruppe. Det vises til at problemene pasienten beskriver er relaterte til vanskelig samlivsbrudd hvor hun opplever frykt i forhold til sin eksmann, som også vurderes som en reell frykt da huns stadig opplever trusler fra han. Ettersom klager vurderte å flytte fra X var det ikke aktuelt å sette i gang behandling, men det ble avtalt at dersom klager ikke flyttet ville det være aktuelt å be om en henvisning til X, hvor hun eventuelt kunne få oppfølging over tid.

På bakgrunn av ovennevnte finner Statens sivilrettsforvaltning at vilkårene i voldsoffererstatningsloven § 1 er oppfylt.

Det er ikke et krav om at skaden skal være varig. Men det er altså et visst krav til skadens omfang.

Tre gode tips

Etter å ha bistått med hundrevis (hvis ikke tusenvis) av søknader gjennom årene erfarer vi at personskadevilkåret byr på utfordringer særlig i saker om legemskrenkelser (uten særlig skade), trusler, frihetsberøvelse og ran, samt seksuelle handlinger uten samtykke. Det er mange som kan «slite» etter en slik hendelse, men som ikke av den grunn oppsøker lege eller psykolog. Dette kan da medføre at personskadevilkåret ikke anses som oppfylt.

  • Så et tips kan jo være at man kan snakke med legen sin dersom man sliter med tanker, søvn, flashbacks, mareritt etc, i stedet for å bare holde det for seg selv.
  • Gå til legen og få en sykemelding i stedet for å bruke egenmelding. Dette er bedre dokumentasjon.
  • Ta bilder av skadene.

Lovteksten

Voldsoffererstatningsloven § 1. Lovens saklige virkeområde

Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her. Hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisning utmålt etter § 6. Barnet kan også kreve erstatning etter §§ 4 og 5. Voldsoffererstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var utilregnelig som nevnt i straffeloven § 20 første ledd, eller det foreligger overskridelse av nødverge som kan føre til straffritak etter straffeloven § 81 bokstav b nr. 2.
Voldsoffererstatning kan dessuten ytes ved personskade som har oppstått
a)
i forbindelse med hjelp til politiet eller andre med politimyndighet under arrestasjon, i forbindelse med avverging eller forsøk på avverging av en straffbar handling eller i forbindelse med lovlig pågripelse eller forsøk på dette, eller
b)
i forbindelse med hjelp til ofre for en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, eller for å avverge eller begrense skadefølgene av den straffbare handlingen.
Erstatning etter loven her ytes ikke for skader som går inn under lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova).

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.