Gå til hovedinnhold Gå til søk

Voldsoffererstatning

Den som er utsatt for straffbare handlinger, kan ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Typiske kriminelle handlinger som gir krav på voldsoffererstatning er voldtekt, seksuelle overgrep, familievold, vold, frihetsberøvelse, ran og trusler. Det er i utgangspunktet et krav om at saken er anmeldt til politiet. Man kan få erstatning i form av oppreisningserstatning, men også for økonomisk tap dersom man har hatt noen utlegg eller lidt inntektstap. I de fleste tilfelle vil man ha krav på bistandsadvokat eller fri rettshjelp til å få hjelp i søknadsprosessen.

Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning er et statlig forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Hovedkontoret deres er plassert i Vardø. Hovedsakelig går arbeidsoppgavene deres ut på å behandle søknader om voldsoffererstatning, samt drive rådgivning og veiledning til kriminalitetsutsatte og behandle saker om regress mot skadevolder. Klageorganet til Kontoret for voldsoffererstatning er Erstatningsnemnda for voldsofre.

Formålet bak voldsoffererstatningsordningen

Man kan få erstatning i form av oppreisningserstatning, men også for økonomisk tap dersom man har hatt noen utlegg eller lidt inntektstap. I de fleste tilfelle vil man ha krav på bistandsadvokat eller fri rettshjelp til å få hjelp i søknadsprosessen.

Dersom man har vært utsatt for en straffbar handling, kan man ha krav på erstatning. I utgangspunktet er det skadevolderen, altså den som har utøvd den straffbare handlingen, som er erstatningsrettslig ansvarlig for skaden han har påført skadelidte. Ordningen med voldsoffererstatning innebærer imidlertid at staten overtar dette ansvaret opp til voldsofferordningens øvre grense, og utbetaler erstatning på vegne av den ansvarlige skadevolderen. Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal søkes regress og treffer i tilfelle vedtak om det, jf. voldsoffererstatningsloven § 15 tredje ledd.

Det er flere grunner til at staten overtar ansvaret overfor akkurat voldsofre, men ikke overfor for eksempel trafikkskadde, yrkesskadde eller andre typer skadelidte (de gjør riktignok det dersom bilen er arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring). Årsaken til denne særbehandlingen er først og fremst at det er en viktig statlig oppgave å søke å sikre individet mot voldsovergrep. Når voldsovergrep likevel skjer, bør staten bidra til å kompensere for den utsatte borgerens økonomiske tap. Dette gjelder særlig når noen har blitt utsatt for personskader, og i mindre grad når det er tale om tingsskader. Selv om skadelidte har kravet ovenfor den egentlige ansvarlige skadevolder i behold, vil det videre ofte være langt lettere å få utbetalt kravet fra Kontoret for voldsoffererstatning enn å tvangsinndrive kravet fra skadevolder som ofte er insolvent. I mange tilfeller vil dessuten gjerningspersonen forbli ukjent. Selv om voldsofre vil bli hjulpet et stykke på vei gjennom generelle støtteordninger som f.eks. sykepenger fra arbeidsgiver, sosiale trygde- og støtteordninger og forsikringer, vil det imidlertid ofte gjenstå et udekket tap. Det er her ordningen med voldsoffererstatning kommer inn.

Vilkår for voldsoffererstatning

Det gjelder ulike regelsett avhengig av når det straffbare forholdet fant sted eller opphørte. Fram til 1. juli 2001 var det ulike versjoner av voldsofferforskriften som var gjeldende rett, før voldsoffererstatningsloven (heretter voerstl.) heretter tok over. Også denne har vært gjenstand for endringer. De siste endringene trådte i kraft i 1. januar 2011 og gjelder fortsatt. Når det under følger en gjennomgang av vilkårene for å tilkjennes voldsoffererstatning, tas det utgangspunkt i de lovfestede vilkårene i voldsoffererstatningsloven slik loven lød fra 01. januar 2011.

Personskade

Det følger av voerstl. § 1 første ledd at fornærmede må ha lidd «personskade» for å ha krav på voldsoffererstatning. Terskelen for hva som regnes som «personskade» i lovens forstand, er imidlertid relativt lav. Psykisk skade videre er likestilt med fysisk. Det kan være hensiktsmessig å ta bilde av eventuelle blåmerker, eller gå til legen og fortelle om eventuelle fysiske eller psykiske plager slik at personskaden kan dokumenteres.

… som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten

Som hovedregel må personskaden ha oppstått som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. I praksis omfatter dette blant annet seksualforbrytelser, trusler, vold, frihetsberøvelse og ran. Om forholdet mellom den skadevoldende handling og skaden gjelder de alminnelige ulovfestede reglene om årsakssammenheng og adekvans.

Som hovedregel må personskaden ha oppstått som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. I praksis omfatter dette blant annet seksualforbrytelser, trusler, vold, frihetsberøvelse og ran.

En frifinnende straffedom avskjærer ikke erstatningsmyndighetene fra å yte voldsoffererstatning. Ordningen anses heller ikke å være til hinder for at voldsoffererstatning tilkjennes i saker der straffesaken er henlagt av politiet. Kontoret for voldsoffererstatning må i begge disse tilfellene foreta en selvstendig bevisbedømmelse for å fastslå om et straffbart forhold som nevnt i § 1 har funnet sted.

Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger «klar sannsynlighetsovervekt» for at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i § 1, jf. voerstl. § 3 fjerde ledd. Ifølge forarbeidene med henvisning til rettspraksis, innebærer dette at det kreves noe mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt, men likevel ikke så strenge krav som for å konstatere straffeskyld. Kravet til «klar sannsynlighetsovervekt» gjelder kun spørsmålet om en straffbar handling har funnet sted. Andre bevistema, som for eksempel om det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom den straffbare handling og skaden, skadens omfang, skadelidtes eventuelle medvirkning, er derimot underlagt det ordinære beviskrav i sivile saker. Det vil si at avgjørelsen skal baseres på det faktiske saksforhold som fremstår som mest sannsynlig. Med andre ord vil man veldig ofte få voldsoffererstatning selv om saken blir henlagt av politiet, som kun tar ut tiltale dersom de er sikre på at de kan bevise forholdet utover enhver rimelig tvil i retten.

Med andre ord vil man veldig ofte få voldsoffererstatning selv om saken blir henlagt av politiet, som kun tar ut tiltale dersom de er sikre på at de kan bevise forholdet utover enhver rimelig tvil i retten.

Etterlatte av voldsofre som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten kan også ha krav på voldsoffererstatning.

Utenom der personskade har oppstått som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, kan voldsoffererstatning dessuten ytes ved personskade som har oppstått

a) i forbindelse med hjelp til politiet eller andre med politimyndighet under arrestasjon, i forbindelse med avverging eller forsøk på avverging av en straffbar handling eller i forbindelse med lovlig pågripelse eller forsøk på dette, eller

b) i forbindelse med hjelp til ofre for en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, eller for å avverge eller begrense skadefølgene av den straffbare handlingen.

Straffbar handling skjedd i Norge

For å få tilkjent voldsoffererstatning må den skadevoldende handling som hovedregel ha funnet sted i Norge, herunder Svalbard, jf. voerstl. § 2 første ledd. Ifølge Erstatningsnemndas praksis er det ikke noe krav at voldsofferet var norsk statsborger eller bosatt i riket. Dersom den fornærmede eller dennes etterlatte var bosatt i Norge på skadetidspunktet, kan det likevel ytes voldsoffererstatning i andre tilfeller når særlige grunner tilsier det, jf. annet ledd. Dette innebærer at personer, bosatt i Norge, som har blitt utsatt for en straffbar handling under opphold i utlandet, i mange tilfeller likevel kan tilkjennes voldsoffererstatning fra den norske stat. Adgangen til å tilkjenne voldsoffererstatning i slike tilfeller bygger på en rimelighetsbasert unntaksbestemmelse og er ikke en rettighetsordning. Dette henger sammen med voldsoffererstatningsordningens begrunnelse vedrørende det særskilte ansvaret staten har for å sikre individer mot voldshandlinger i Norge.

Anmeldelse og krav om at erstatningskravet tas med i eventuell straffesak

Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen er anmeldt til politiet, jf. voerstl. § 3 tredje ledd. I tillegg er det et vilkår at fornærmede eller etterlatte må ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. Kun i særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om disse vilkårene ikke er oppfylt. Det gjøres sjeldent unntak fra vilkåret om anmeldelse, men det kan tenkes dersom påstått skadevolder er død. I forhold til vilkåret om at skadelidte må begjære sitt erstatningskrav mot skadevolder tatt med i en eventuell straffesak, har det vært ført en liberal praksis. Dette henger sammen med at det ofte er forhold utenfor søkers kontroll som er avgjørende for hvorvidt erstatningskravet tas med.

Subsidiær ordning

Voldsoffererstatningsordningen er ment å være en subsidiær ordning i forhold til andre erstatningsordninger. Dette innebærer at det foreligger et krav om at du har prøvd å få dekket ditt tap på andre måter før du kan bli tilkjent voldsoffererstatning.

Har du for eksempel en forsikring som kan dekke skaden, må du altså først melde skaden til forsikringsselskapet og søke om å få tapet dekket der. Her er det ulike frister å forholde seg til. Når du får vedtaksbrev fra forsikringsselskapet må du sende en kopi av dette til Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom du ikke gjør dette vil du ikke kunne bli tilkjent voldsoffererstatning. Samme gjelder dersom du kan få dekket ditt økonomiske tap fra NAV. Dette kan for eksempel omfatte krav på sykepenger, gravferdsstønad til etterlatte, yrkesskadedekning, etc. Trygden dekker også i stor grad utgifter til behandling hos lege, psykolog og fysioterapeut. Egenandeler kan kreves dekket av Kontoret for voldsoffererstatning.

Det er som regel reiseforsikring eller forsikring for yrkesskader som er mest praktisk, dersom man har blitt utsatt for vold på jobb eller dersom man har blitt utsatt for vold under reise. Merk at reiseforsikringen ofte dekker tap som har skjedd selv om man ikke er på reise i tradisjonell forstand, ofte vil den dekke tap som skjer andre steder enn hjemme og på jobb, for eksempel på byen. Disse forsikringene dekker imidlertid ikke oppreisning, slik at du uansett vil kunne søke oppreisningserstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Dersom du vil ha refundert egenandel til lege og psykolog er det HELFO du må henvende deg til. Har du eksempelvis fått en tannskade som følge av en straffbar handling, og denne har funnet sted etter 1. januar 2008, kan du ofte få dekket utgiftene til behandling gjennom HELFO mot en egenandel. Dette innebærer at du ikke kan få voldsoffererstatning før du har søkt om å få dekket utgiftene av HELFO.

Når foreldes krav om voldsoffererstatning?

Foreldelse eller preskripsjon betyr at et krav faller bort som følge av at det ikke er gjort gjeldende for domstolene innen en viss tidsfrist. Denne fristen kaller vi foreldelsesfrist og den eksakte frist er fastsatt i lov. Krav om voldsoffererstatning må være framsatt før kravet er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet etter reglene om dette i enten straffeloven eller foreldelsesloven, eller før skadelidte fyller 21 år. Utgangspunktet følger av voerstl. § 3 andre ledd. Foreldelsesfristen avbrytes ved fremsettelse av søknad for Kontoret for voldsoffererstatning.

Det er det regelsettet som er gunstigst for skadelidte som skal legges til grunn. Forholdet vil ofte være sivilrettslig foreldet, men enda ikke strafferettslig foreldet. Det er likevel ikke umulig at det er motsatt. Kontoret for voldsoffererstatning skal videre legge til grunn det regelsettet som gjelder på søknadstidspunktet. Det har dermed ingen betydning hva foreldelsesreglene lød på gjerningstidspunktet. Ettersom kravet på de ulike erstatningspostene oppstår på ulik tid, skal foreldelse vurderes særskilt for hver post. I praksis vil for eksempel oppreisning foreldes før inntektstap. Dette er fordi krav om oppreisning oppstår på gjerningstidspunktet, mens krav om inntektstapserstatning oppstår når tapet realiserer seg i ettertid.

Reglene om foreldelse kan kreve en svært kompleks juridisk vurdering, og skadelidte har derfor ofte dårlige forutsetninger for å vurdere om kravet er foreldet. Den som har krav på voldsoffererstatning har imidlertid også krav på gratis advokathjelp gjennom fri rettshjelp eller ordningen med bistandsadvokat, og kan slik få hjelp med dette. Det er videre kostnadsfritt å fremsette søknad om voldsoffererstatning, og det er heller ikke nødvendig med advokathjelp. Skadelidte har dermed ingen ting å tape på at Kontoret for voldsoffererstatning vurderer om kravet om voldsoffererstatning er foreldet.

I forskriftssaker, det vil si der den straffbare handlingen fant sted før voldsoffererstatningsloven trådte i kraft 01.07.2001, vurderes imidlertid ikke foreldelse direkte. Søkers eventuelle passivitet i forhold til å fremme søknad om voldsoffererstatning, kan imidlertid få betydning i en rimelighetsvurdering etter forskriftens § 1 første ledd.

Strafferettslig foreldelse

Hvorvidt krav er foreldet etter straffeloven, beror på reglene i straffeloven (2005) § 86, sammenholdt med det enkelte straffebud som danner grunnlag for søknaden.

Strl. § 86 om lengden på foreldelsesfristen lyder slik:

Fristen for foreldelse av straffansvar er
a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Den strafferettslige foreldelsesfristen er her listet opp etter det enkelte straffebuds strafferamme. De minst alvorlige forbrytelsene gir 2 års foreldelsesfrist, mens de mest alvorlige gir 25 års foreldelsesfrist. Det er uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff. Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene. Dette følger av § 86 andre og tredje ledd.

Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. Ved saker om seksuell omgang med barn under 16 år, følger det imidlertid av straffeloven § 87 at fristen først begynner å løpe når skadelidte fyller 18 år. Dersom forbrytelsen har en strafferamme på 21 år, vil den strafferettslige foreldelsesfristen dermed løpe ut 25 år etter at skadelidte fylte 18 år.

Les mer: Hva sier straffeloven om foreldelse?

Sivilrettslig foreldelse

Reglene om sivilrettslig foreldelse av saker om personskade følger av foreldelsesloven § 9. Denne bestemmelsen lyder slik:

§ 9. (Krav på skadeserstatning.)
1. Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.
2. Kravet foreldes likevel seinest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Dette gjelder ikke ved personskade, dersom
(a) skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, eller er voldt mens skadelidte er under 18 år, og
(b) den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade.
3. Paragrafen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt, bortsett fra krav på erstatning for personskade.

Etter reglene om sivilrettslig foreldelse gjelder det altså en alminnelig frist på 3 år som begynner å løpe når skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om at hun hadde et krav. Videre gjelder en absoluttfrist på 20 år etter at den straffbare handlingen fant sted. Denne sistnevnte regelen er imidlertid ikke unntaksfri, se bokstav a) og b)

Hvordan søker man?

Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning, jf. voerstl. § 3 første ledd. Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.

Dersom man ønsker å søke om voldsoffererstatning på egenhånd, kan man fylle ut skjemaet «Søknad om voldsoffererstating» (last ned ved å trykke på lenken). Man kan også søke digitalt på nettstedet til Kontoret for voldsoffererstatning. Ettersom søknadsskjemaet også inneholder fullmakt, er det viktig å sende søknadsskjema med original signatur. Søknaden om voldsoffererstatning mottas ved Servicetorget hos Kontoret for voldsoffererstatning, hvor det foretas en vurdering av om søknaden er fullstendig. Dersom søknaden er mangelfull, vil man få opplyst om mangler og en frist for å returnere komplett søknad.

Den som har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten har ofte krav på bistandsadvokat som kan hjelpe til i søknadsprosessen.

Den som har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten har ofte krav på bistandsadvokat som kan hjelpe til i søknadsprosessen. Det er ingen forutsetning for å søke om voldsoffererstatning at fornærmede eller etterlatte har en bistandsadvokat. Likevel er det mange årsaker til at det er fordelaktig med advokatbistand ved utarbeidelse av krav og søknad om voldsoffererstatning.

Bistandsadvokaten vil gi informasjon om vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning, samt utarbeide krav og søknad til Kontoret for voldsoffererstatning. Fremsettelse og beregning av krav om erstatning for inntektstap og menerstatning forutsetter spisskompetanse innen personskaderett. I større og kompliserte overgrepssaker er advokatbistand derfor helt nødvendig. I saker der skadelidte først og fremst krever oppreisning for tort og svie, kanskje erstatning for egenandeler til lege og noen ødelagte klær, vil det imidlertid også være en stor fordel med advokatbistand. Oppreisning utmåles skjønnsmessig. Ved å benytte seg av en erfaren bistandsadvokat som har kjennskap til tidligere domstolpraksis fra liknende tilfeller, kan det slik være gode muligheter for å bli tilkjent et høyere beløp. Bistandsadvokaten er oppdatert på nyere rettspraksis på området, og har som oppgave å sørge for at oppreisningen blir satt så høyt som mulig.

Hvem får vite om søknaden om voldsoffererstatning?

Dersom man har søkt voldsoffererstatningen fra Kontoret for voldsoffererstatning, er gjerningspersonen ikke part i erstatningssaken. Vedkommende får dermed ikke vite om søknaden i de tilfellene der forholdet ikke er anmeldt eller der straffesaken er henlagt. Dette gjelder likevel ikke dersom Kontoret for voldsoffererstatning krever regress fra gjerningspersonen. Vedkommende kan da kreve innsyn i enkelte av dokumentene i erstatningssaken. I hovedsak gjelder dette vedtaket om erstatning som ligger til grunn for regresskravet, men etter en konkret vurdering kan også andre dokumenter gis innsyn i.

Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig for Kontoret for voldsoffererstatning å innhente dokumentasjon utenfra i forbindelse med behandlingen av erstatningssaken. Dette kan være for eksempel NAV, forsikringsselskaper eller fylkesmannen. De instansene Kontoret for voldsoffererstatning tar kontakt med vil da få vite at du har søkt om erstatning.

Prosessen – tilleggssøknader

Av og til forekommer det at man ikke fikk med alle erstatningspostene i første søknad eller at man har fått ytterligere tap etter at søknaden ble sendt inn. Man har da mulighet til søke på nytt, ved å sende inn en tilleggssøknad og bli tilkjent tilleggserstatning. Det er altså mulig å søke om erstatning flere ganger for samme tilfelle, men man kan for eksempel ikke få oppreisning flere ganger. Dersom man har behov for å sende inn en tilleggssøknad, kan en bistandsadvokat hjelpe til med dette.

Kort om de ulike erstatningspostene

Regler for utmålingen av voldsoffererstatningen følger av voerstl. kap. 2. Voldsoffererstatningen skal dekke skadelidtes fulle økonomiske tap som følge av skaden, i tillegg til oppreisning og menerstatning. I mindre voldssaker vil det ofte være tale om oppreisning og erstatning for økonomisk tap i form av merutgifter til behandlinger eller transport, samt ødelagte klær.
I større og mer alvorlige saker vil skadelidte i tillegg ofte lide inntektstap som skal erstattes av Kontoret for voldsoffererstatning. Skadelidte kan videre ha krav på menerstatning for tapt livsutfoldelse dersom den fysiske eller psykiske skaden er omfattende og varig, samt krav på erstatning for tapt evne til å utføre husarbeid og annet arbeid hjemme.

Oppreisning

Oppreisning er en kompensasjon for den krenkelsen skadelidte har blitt utsatt for og kalles ofte «erstatning for tort og svie». Det er med andre ord en kompensasjon for et ikke-økonomisk tap, og kan ytes uansett om vedkommende også har krav på menerstatning. Kravet inntrer også ved mindre alvorlige saker om legemsfornærmelse, selv om det imidlertid følger av praksis at ikke enhver mindre skade påført ved vold kvalifiserer til oppreisning. Oppreisning er en veldig praktisk erstatningspost, og det tilkjennes oppreisningserstatning i alle saker hvor det ytes voldsoffererstatning.

Oppreisning er en veldig praktisk erstatningspost, og det tilkjennes oppreisningserstatning i alle saker hvor det ytes voldsoffererstatning.

Det fremgår av voerstl. § 6 at ved krenking eller mislig adferd som nevnt i straffeloven §§ 299, 302 og 304 skal det ved utmålingen av oppreisningen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Straffeloven § 299 gjelder voldtekt av barn under 14 år, § 302  gjelder seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, mens § 304 gjelder seksuell omgang med barn under 16 år. Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig adferd, skal det ved utmålingen særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere har handlet i fellesskap.

Oppreisning utmåles skjønnsmessig og bygger på det nivået som til enhver tid følger av forvaltnings- og domstolpraksis. Hovedmomenter ved denne vurderingen vil være handlingens grovhet og skadens alvor.  Det skjønnsmessige aspektet gjør det svært fordelaktig å benytte en advokat med god erfaring på området. Advokaten vil med kjennskap til tidligere domstolpraksis fra liknende tilfeller kunne fremme et velbegrunnet krav. Det er likevel ikke nødvendig å angi en spesifikk sum for oppreisningen, ettersom en eventuell oppreisning uansett vil bli utmålt basert på gjeldende praksis i lignende saker. Du må imidlertid krysse av i søknadsskjemaet at du ønsker å søke oppreisning.

Merutgifter til behandling mv.

Skadelidte har krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter som følge av behandlingsskaden. Det kan være for eksempel utgifter til medisiner, legetime eller pleie. Dette gjelder både for lidt merutgifter og fremtidige merutgifter. Av voerstl. § 8 går det videre fram at staten også yter erstatning for skade på vanlige klær, proteser og andre personlige bruksting som den skadelidte hadde på seg da skaden ble voldt. Tap som søkes erstattet må sannsynliggjøres, og derfor helst dokumenteres i form av kvitteringer eller tilsvarende. Den klare hovedregel er at det er det offentlige helsetjenestetilbudet som skal benyttes. Det er veldig vanlig at behandlingsutgifter kreves i saker om vold og overgrep. Man må da dokumentere utgiftene i form av kvitteringer eller liknende.

Menerstatning

Menerstatning skal dekke det tap i livsutfoldelse og livsnytelse som ikke kan måles i penger. Det er med andre ord erstatning for tapt livskvalitet, som er en ikke-økonomisk skade. Tanken bak denne erstatningsposten er at større økonomisk frihet vil kunne gjenopprette noe av skadelidtes livskvalitet, og muligens redusere noen av de negative virkningene skadelidte har som følge av skaden.

Det følger av voerstl. § 5 første ledd at skadelidte må ha fått en varig og omfattende fysisk eller psykisk skade for å ha rett på menerstatning. Kontoret for voldsoffererstatning krever at det foreligger en spesialisterklæring fra psykolog, psykiater eller lege som er utarbeidet på grunnlag av et «mandat». I erklæringen skal det blant annet fremgå hvor omfattende skaden er, og om den er «varig». Det følger av rettspraksis at det med varig menes at skaden antas å ville vare i 5-10 år.

Erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Det gis ikke menerstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15 prosent. Hvor høy menerstatningen blir, avhenger av skadelidtes alder og skadens omfang, etter en relativt avansert formel. Advokater som arbeider innen dette feltet, har et eget regneverktøy for denne jobben og kan styre denne prosessen. Dette betyr at skadelidte vil være tjent med å benytte en advokat med god kjennskap til voldsoffererstatning.

Et eksempel på et tilfelle som kan gi rett på menerstatning, er der noen har blitt utsatt for familievold eller voldtekt, og går til psykolog og er fortsatt sterkt preget flere år etter hendelsen. Advokaten vil da be om at Kontoret for voldsoffererstatning betaler for en utredning hos en psykolog eller psykiater, slik at man får et grunnlag for beregning av menerstatning. Erklæringen fra psykolog eller psykiater skal angi skadens omfang med en prosentangivelse. I dette eksempelet kan det typisk fremgå av erklæringen at klienten lider av posttraumatisk stresslidelse, og at skadens omfang tilsvarer 30 prosent medisinsk invaliditet. Du kan derfor få relativt mye i voldsoffererstatningi form av menerstatning for psykisk skade etter overgrep.

Inntektstap

Det følger av voerstl. § 4 første ledd andre setning at erstatning for tap i inntekt og fremtidig erverv fastsettes særskilt og utmåles etter reglene i skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd. Av denne bestemmelsen fremgår det at «erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen».

Der den straffbare handlingen medfører sykemelding, kan det skje at skadelidte ikke får sin fulle lønn erstattet av arbeidsgiver eller NAV. Et klassisk eksempel er en selger som går glipp av provisjonslønn. Dette inntektstapet er erstatningsmessig gjennom voldsofferordningen. Når skaden er av mer varig karakter, slik at skadelidte går over på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, vil skadelidte ha et løpende inntektstap som er erstatningsrettslig vernet. Kravet må dokumenteres, og beregningene fordrer kompetanse innen personskade. Den som lider inntektstap bør derfor ha advokatbistand til å fremme dette kravet.

Hjemmearbeidstap

Den som er fysisk eller alvorlig psykisk skadet kan ha problemer med å utføre dagligdagse gjøremål som husarbeid, handleturer, snømåking, vedlikehold av hus osv. En redusert eller bortfalt evne til å utføre slike oppgaver er erstatningsrettslig vernet av voldsofferordningen. Denne erstatningsposten heter «hjemmearbeidstapserstatning», og skal altså kompenserer for inntektstap i form at tapt eller redusert evne til å utføre arbeid i hjemmet.

Erstatning til etterlatte

At etterlatte kan ha krav på voldsoffererstatning følger av voerstl. § 1. Loven inneholder videre en særbestemmelse i § 7 der det er angitt hva etterlatte kan få dekket.

Etter denne bestemmelsen kan voldsoffererstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkjennes den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Dersom avdøde ikke forsørget den etterlatte ved dødsfallet, kan erstatning etter forholdene likevel tilkjennes, forutsatt det kunne påregnes forsørging i nær fremtid. Bestemmelsen regnes som uttømmende.

Ved dødsfall har videre avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre rett til erstatning for personskade etter reglene i lovens § 4. Uten krav om personskade kan disse tilkjennes oppreisning etter reglene i § 6. I særlige tilfeller kan også søsken tilkjennes erstatning og oppreisning som nevnt her.

Erstatningen til etterlatte fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes mulighet for selv å bidra til sin forsørging. Erstatning for dødsfall skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet.

Hvor mye kan man få i voldsoffererstatning?

Den øvre beløpsgrensen

Voldsoffererstatningen skal dekke skadelidtes fulle økonomiske tap som følge av skaden, i tillegg til oppreisning og menerstatning. Det følger imidlertid av voerstl. § 11 første ledd at for hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet er per 1. mai 2017 på kr 93 634 (per år), og endres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. folketrygdloven § 1-4 annet ledd. Dette betyr at det maksimale beløpet for voldsoffererstatning i dag er på kr 5 618 040 per år.

Det maksimale beløpet som kan tilkjennes i voldsoffererstatning har naturligvis økt gjennom årene, og følger denne oversikten:

Fra Til Maksimal erstatning
 01.01.1975  31.12.1993 150 000
 01.01.1994  30.06.2001 200 000
 01.07.2001  31.12.2008  20 G på skadetidspunktet
 01.01.2009  31.12.2010  40 G på skadetidspunktet
 01.01.2011 og fortsatt  60 G på tidspunkt for vedtak

Etter voldsoffererstatningsforskriften var beløpet kr 200.000,- pr. skadetilfelle. I forbindelse med lovfestingen av ordningen i voldsoffererstatningsloven fra 2001 var det bred enighet om at beløpet burde økes vesentlig for å sikre at også de personer som hadde vært utsatt for de mest alvorlige straffbare handlingene også skulle få dekket sitt tap fullt ut. At det overhodet er en øvre beløpsgrense er i forarbeidene begrunnet med statens behov for å forutberegne statens utgifter.

Kun i enkelte særlige tilfeller kan det ytes høyere erstatning enn det maksimale beløpet, men dette er en snever unntaksregel. Med «særlige tilfeller» menes her situasjoner der den øvre beløpsgrensen vil virke særlig urimelig. Dette kan typisk være der den som er direkte rammet av voldsforbrytelsen dør og etterlater seg mange mindreårige barn, eller der yngre mennesker blir invalidisert for livet og får et ekstraordinært pleiebehov som det er særlig urimelig at de ikke får dekket.

I de tilfeller der det ikke er grunn til å fravike maksimalbegrensningen, men tapet likevel utgjør mer enn 60 G, bør skadelidte få velge hvilke poster som skal erstattes først. Det er derfor ikke nødvendig å foreta en forholdsmessig reduksjon av alle postene. Dette er i samsvar med Erstatningsnemndas senere praksis, og er fordelaktig for både skadelidte, samt for Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda fordi erstatningsutmålingen blir forenklet. Praksisen innebærer at skadelidte for eksempel kan kreve at de skattefrie erstatningspostene blir erstattet først og at de skattepliktige postene skal legges til disse inntil maksimalbeløpet er nådd. Du kan lese mer om hvilke erstatningsposter det må betales skatt av under.

Det er verdien av G på skadetidspunktet som skal legges til grunn ved fastsettelsen av den øvre beløpsgrensen, jf. Rt. 2013 s. 484.

Les mer: Oversikt over alle grunnbeløpene i folketrygden siden 1967.

Den nedre beløpsgrensen

Av § 11 annet ledd følger det videre en nedre beløpsgrense på kr 1000. Dette innebærer at dersom tapet som kunne vært krevd erstattet av staten, er mindre enn kr 1 000, ytes det likevel ikke voldsoffererstatning. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for oppreisning eller menerstatning er til stede, altså erstatning for ikke-økonomisk skade (les mer om erstatningspostene overfor). Begrunnelsen for at det overhodet er gitt en nedre beløpsgrense, er kort forklart at staten ikke skal belastes med de helt små saker.

Hvor mye kan man få i oppreisning?

Oppreisning er som nevnt en kompensasjon for den krenkelsen skadelidte har blitt utsatt for. Erstatningsposten kalles gjerne «erstatning for tort og svie» og er en kompensasjon for et ikke-økonomisk tap. Oppreisning utmåles skjønnsmessig og bygger på det nivået som til enhver tid følger av forvaltnings- og domstolpraksis. Du kan lese mer om hvilke momenter som blir vektlagt ovenfor.

Ved mindre alvorlige legemsfornærmelser følger det av praksis at oppreisningen vanligvis utmåles i sjiktet mellom kr 10 000 og kr 25 000. Er det derimot tale om legemsbeskadigelser, er oppreisningsbeløpet normalt satt høyere. Oppreisning på over kr 100 000 må likevel anses forbeholdt de mest alvorlige voldssakene. I saker om familievold viser praksis at det er vanlig å tilkjenne oppreisning på mellom kr 60 000 og 150 000, avhengig av handlingens grovhet og skadens alvor. Erfaringsmessig vil det i saker om væpnet ran ofte tilkjennes relativt høy oppreisning sammenlignet med voldssaker.

Seksualforbrytelser, frihetsberøvelse og andre forbrytelser gir også krav på oppreisning. I avgjørelsen inntatt  Rt. 2011 s. 743 oppjusterte Høyesterett den veiledende oppreisningserstatningen for voksne fornærmede i voldtektssaker fra kr 100 000 til kr 150 000. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter i saken som tilsier at det bør utmåles en høyere oppreisning enn normen, kan det imidlertid være grunnlag for å fravike normen og tilkjenne en noe høyere oppreisning. Høyesterett uttalte i Rt. 2011 s. 743 videre at det gjennomgående vil være riktig med høyere oppreisning dersom fornærmede er mindreårig (under 18 år). Fornærmede, som i den konkrete saken var ca. 17 1/2 år da voldtekten fant sted, ble tilkjent oppreisning på kr 175 000.

Høyesterett har videre i Rt. 2010 s. 1203 fastsatt en veiledende norm for oppreisning til etterlatte etter forsettlig drap på kr 200 000. Dersom det er tale om et grovt uaktsomt drap, er imidlertid normen for oppreisning til etterlatte satt til kr 125 000. Dette følger av dommen inntatt i Rt. 2014 s. 892.

Må man betale skatt av voldsoffererstatning?

Lidt inntektstap

Den eneste av erstatningspostene over som er skattepliktig, er lidt inntektstap. Enkelt forklart er dette fordi erstatningen for lidt inntektstap kommer istedenfor lønnsinntekten man ellers ville hatt dersom skaden ikke hadde oppstått. Det legges derfor til et skattepåslag i erstatningen som skal dekke restskatt. Det følger av dommen inntatt i Rt. 1966 s. 839 at skatten for lidt inntektstap skal beregnes for hvert likningsår. Dommen er fulgt opp i senere rettspraksis og anses i dag som sikker rett. Dette innebærer at du kun skal føre opp det du har tapt det aktuelle året i selvangivelsen. Skatten av erstatning for lidt inntektstap skiller seg slik fra vanlig arbeidsinntekt som er skattepliktig i det samme den utbetales.

Skatteulempe

Når det gjelder de andre erstatningspostene (se over), kan det påløpe skatt på renteinntektene fra erstatningen og eventuelt formueskatt av kapitalbeløpet. For å hindre at fornærmede påføres en slik byrde i fremtiden, har vedkommende krav på et såkalt skatteulempepåslag. Erstatning for skatteulempe har utviklet seg gjennom rettspraksis, og utgjør et tillegg på ca. 20 – 25 prosent til erstatningen for fremtidig tap. Dette gjelder for erstatningspostene fremtidige merutgifter, fremtidig inntektstap og fremtidig hjemmearbeidstap. Størrelsen på skatteulempepåslaget vil blant annet avhenge av hvordan erstatningen forutsettes disponert.

Advokathjelp til å søke om voldsoffererstatning

Ved krav om voldsoffererstatning, finnes ulike dekningsmuligheter. Erfaringsmessig dekker det offentlige som regel advokatutgifter helt eller delvis. Det finnes tre måter å få dekket utgiftene: Bistandsadvokatordningen, fri rettshjelp og ved direkte dekning av KFV som en erstatningspost. Ved overgrepssaker er imidlertid bistandsadvokatordningen som regel den mest aktuelle. Dersom man lurer på om man kan få advokatutgifter dekket, kan man sende en uforpliktende henvendelse til et advokatfirma som påtar seg slike saker.

Krav på bistandsadvokat

En bistandsadvokat er en advokat som ivaretar fornærmedes og etterlattes rettigheter og interesser i prosessen etter at et alvorlig forhold har blitt anmeldt. Man har ubetinget krav på bistandsadvokat ved anmeldelse av voldtekt, alvorlige seksuelle overgrep og familievold. I andre sakstyper, for eksempel i grove volds- eller ranssaker, kan man etter en skjønnsmessig vurdering få oppnevnt bistandsadvokat. I slike tilfeller har man i utgangspunktet også krav på voldsoffererstatning, og en av bistandsadvokatens sentrale oppgaver vil derfor nettopp knytte til voldsoffererstatning.

Man har ubetinget krav på bistandsadvokat ved anmeldelse av voldtekt, alvorlige seksuelle overgrep og familievold. I andre sakstyper, for eksempel i grove volds- eller ranssaker, kan man etter en skjønnsmessig vurdering få oppnevnt bistandsadvokat

Hvorfor bruke advokathjelp?

Det er ingen forutsetning for å søke om voldsoffererstatning, at fornærmede eller etterlatte har en bistandsadvokat eller annen advokat. Likevel er det mange årsaker til at det er fordelaktig med advokatbistand ved utarbeidelse av krav og søknad om voldsoffererstatning.

Ved krav om voldsoffererstatning vil advokaten informere fornærmede om vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning. Advokaten vil videre ta seg av innhenting av dokumenter, utredning av økonomisk tap og fremsettelse av krav ovenfor Kontoret for voldsoffererstatning. Fremsettelse og beregning av krav om erstatning for inntektstap og menerstatning forutsetter spisskompetanse innen personskaderett. I større og kompliserte overgrepssaker er advokatbistand derfor helt nødvendig.

I saker der skadelidte først og fremst krever oppreisning for tort og svie, kanskje erstatning for egenandeler til lege og noen ødelagte klær, kan det imidlertid også være en stor fordel med advokatbistand. Oppreisning utmåles som nevnt skjønnsmessig. Ved å benytte seg av en erfaren advokat som har kjennskap til tidligere domstolpraksis fra liknende tilfeller, kan det være gode muligheter for å bli tilkjent et høyere beløp. Det vil derfor være lønnsomt å finne en advokat som er oppdatert på nyere rettspraksis på området.

Kilder:

Voldsoffererstatningsloven

Norsk Lovkommentar til voldsoffererstatningsloven via rettsdata

Vi bruker informasjonskapsler for å tilby deg en bedre brukeropplevelse. Les personvernvilkår.