Hva er vanlige reaksjoner etter voldtekt?

Hva er vanlige reaksjoner etter voldtekt?

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man skal eller bør reagere dersom man har vært utsatt for voldtekt. Det er med andre ord ingen verken riktige eller gale reaksjoner. Både type reaksjon og intensiteten på den vil variere fra person til person. Husk at du ofte vil ha krav på fri advokathjelp dersom du har blitt utsatt for seksuelle overgrep – her kan du kontakte våre advokater.


Vanlige reaksjoner under voldtekten

Mange som har vært utsatt for voldtekt beskriver at kroppen ikke reagerer slik de ønsker under selve hendelsen, at både tanker, følelser og muskelstyrke er helt fraværende. Det er ikke uvanlig at det tar timer, dager eller uker før sjokket forsvinner og man skjønner hva som faktisk har skjedd. I etterkant kan dette føre til selvbebreidelse fordi man klandrer seg selv for ikke å ha gjort mer motstand. Dette er imidlertid reaksjoner som automatisk kobles inn fordi hjernen er utstyrt med mekanismer som beskytter oss i faresituasjoner, og noe voldtektsofre har liten kontroll over.

Under selve voldtekten varierer naturligvis reaksjonene sterkt. Hvilke reaksjoner en voldtekt utløser vil for det første påvirkes av hvem som blir utsatt. Alder og kjønn vil her kunne utgjøre sentrale ulikheter. For det andre vil omstendighetene rundt voldtekten ofte være avgjørende. Her vil momenter som hvor lenge voldtekten varte, brutaliteten, eventuelle trusler underveis og hvor mange som sto bak overgrepet, være viktig. Noen kan bli opptatt av å komme seg unna, mens andre fokuserer på faren i situasjonen. Noen kjenner sterk smerte, mens andre er beskyttet av sjokket som kan virke smertedempende. Mange føler at tiden står stille. De vanligste kroppslige reaksjonene er kvalme, brekninger, diare, svette, hjertebank, hurtig puls, svimmelhet, nummen følelse i armer og ben, skjelvinger. I tillegg kommer smerter fra eventuelle fysiske skader som vedkommende ble påført under voldtekten.

Etterreaksjoner

Angst og frykt: Den kanskje vanligste etterreaksjonen etter å vært utsatt for voldtekt er å oppleve økt angst og frykt. Følelsene vil ofte utløses av alt som minner om det som skjedde og selv helt små nøytrale hendelser kan føre til utbrudd. Det kan være en lukt, et syns- eller hørselsinntrykk, berøring, smak eller lignende. Voldtektsofre går dermed ofte med hevede skuldre og har vanskelig for å finne ro. Dette kalles ofte for «traumatiske påminnere» og mange utsatte trenger profesjonell hjelp for å få frykten under kontroll.

Gjenopplevelser: Det er ikke uvanlig at voldtektsofre gjenopplever voldtekten som en indre film eller enkeltstående bilder i hodet. Gjenopplevelsene utløses gjerne av slike traumatiske påminnere som nevnt over, eller når ofrene ikke er opptatt med andre ting og har ro rundt seg. Selv om de der og da kan oppleves som vanskelige, ser man at de kan ha en positiv funksjon fordi man får bearbeidet minnene. Hyppigheten av gjenopplevelser vil vanligvis avta. Dersom dette ikke skjer, bør en imidlertid søke hjelp hos for eksempel en psykolog.

Søvnproblemer: Mange voldtektsofre opplever gjenopplevelser av det som skjedde når man skal legge seg for å sove og har ro rundt seg. Dette kan medføre søvnvansker, både i form av at man sliter med å sovne, men også at man sover veldig lett eller har mareritt

Skyldfølelse: Mennesket er konstruert for å lære av de hendelser de blir utsatt for. Dette gjelder også voldtekt. Som nevnt over er det ikke uvanlig å føle at man kunne gjort mer motstand under selve voldtekten i etterkant. Selvbebreidelser vil imidlertid vanligvis avta etter hvert. Gjør de ikke det, kan ofte samtaleterapi være til hjelp.

Problemer med konsentrasjon og hukommelse: Forskning viser at traumer kan redusere både evnen til å konsentrere seg og huske det man lærer. Mange voldtektsofre opplever derfor redusert lærings- og konsentrasjonskapasitet. Dersom du forteller enten lærer eller kollegaer om hendelsen, kan det være lettere å komme tilbake. Det vil kunne øke forståelsen og gi grunnlag for økt pedagogisk støtte. Motsatt kan uforstand og tidlig press medføre ekstra problemer, eventuelt sykemelding.

Sinne: Irritasjon og sinne er helt vanlige reaksjoner etter voldtekt. Følelsene kan rette seg mot gjerningspersonen eller følge av et stort mentalt energiforbruk som gjør det vanskelig å takle eventuelle problemer som oppstår.

Kroppslige plager: Ettersom voldtekt er en fysisk krenkelse, er det verken rart eller uvanlig at mange opplever kroppslige plager. Det kan være vaginal kløe, smerte rundt bekkenområdet, ømhet, strekkmerker, verk i muskler eller problemer med fordøyelsen. Andre typer plager kan være appetittvansker, hodepine eller kroppskontakt som utløser frykt, for eksempel fysisk kontakt fra leger eller fysioterapeuter. Listen er ikke uttømmende.

Problemer i samspillet med omgivelsene: 

Voldtektsutsatte lever sjelden helt alene og med de ulike etterreaksjoner som er nevnt her, er det helt naturlig at voldtekten også vil påvirke de omgivelsene du vanligvis omgir deg med. Det kan være for eksempel foreldre, søsken, venner, medstudenter eller kollegaer. Foreldre vil ofte reagere svært ulikt, men at klimaet i den nærmeste familie endrer seg, er ikke unormalt.

Vansker med nærhet og seksualitet:

Aktivitet som forbindes med nærhet og seksualitet kan for mange voldtektsofre være vanskelig fordi handlingene iverksetter minner fra voldtekten. Det er ikke uvanlig at man får opplevelsen av det samme skjer på nytt, selv om det egentlig er langt fra tilfellet. Dersom man får slike «flashbacks», kan det være lurt å snakke med en eventuell kjæreste eller partner om hvilke behov du har for kontroll og varsomhet. Man kommer ofte langt med forståelse og respect for andres følelser. Voldtekt er dessverre enda et tabulagt tema i dagens samfunn og det kan derfor by på vanskeligheter å innlede nye forhold. Så lenge du kan stole på vedkommende og du føler deg komfortabel med det selv, er nok det beste tipset å være åpen om det du har opplevd. Med en slik åpenhet er sjansene større for at din nye partner vil forstå reaksjonene dine på nærhet og kan ta hensyn til behovene dine.

Tristhet:

Mange voldtektsofre opplever å føle seg trist eller å få depressive tanker, og oppsøker psykolog etter å ha vært utsatt for voldtekt. Dersom du skulle få selvmordstanker eller går rundt og tenker at du ikke har mer å leve for, er det viktig å kontakte hjelp for å lære noe strategier som kan endre tankegangen.

Økt behov for kontroll:

Økt behov for kontroll melder seg ofte for voldtektsofre fordi de nettopp har opplevde å bli frarøvet kontrollen over sin egen kropp. Det kan være et godt tips å forsøke å akseptere denne følelsen slik gjenvinne kontrollen over ditt eget liv. Dersom behovet ikke avtar over tid, kan det imidlertid være lurt å oppsøke hjelp hos for eksempel psykolog.

Andre vanlige etterreaksjoner kan for eksempel være nummenhet, mistro, bagatellisering av hendelsen og føle tvil om hva som egentlig skjedde. Det er heller ikke uvanlig å bli utagerende, føle seg isolert, ensom eller alene.


Les mer om hvorfor du alltid burde anmelde seksuelle overgrep i denne artikkelen.


Kontakt våre advokater for spørsmål om seksuelle overgrep

Dersom du lurer på noen rettslige spørsmål er det bare å ta kontakt med våre advokater. Husk at du ofte vil ha krav på gratis advokathjelp dersom du har blitt utsatt for seksuelle overgrep – kontakt våre advokater her.

Kilder:

https://www.ung.no/overgrep/3070_Voldtekt_-_vanlige_reaksjoner.html

https://dinutvei.no/utsatt/246-vanlige-reaksjoner-etter-vold

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page