Terrorangrepet mot al-Noor moskeen i Bærum

Terrorangrepet mot al-Noor moskeen i Bærum

Den 10. august 2019 dreper Philip Manshaus sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-hansen (17) i familiens bolig. En drøy time senere angriper Manshaus al-Noor moskeen i Bærum, hvor han blir overmannet av Muhammad Rafiq og Muhammad Iqbal Javed. Manshaus ble dømt til 21 års forvaring for drap og forsøk på terrorhandling.

Generell fakta om drapet og terrorforsøket mot al-Noor moskeen

  • Philip Manshaus dreper sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) i familiens bolig på Eiksmarka lørdag 10. august 2019 mellom klokken 14.45 og 15.00.
  • Han kjører til al-Noor moskeen, og parkerer på et industriområde like ved.
  • Klokken 15.56, publiserer Manshaus et innlegg på nettforumet Endchan, hvor han varsler et angrep for å «øke rasekrigen».
  • Like etter klokken 16.00 knuser gjerningspersonen nødutgangsdøren og entrer bønnerommet, hvor han blir overmannet av Muhammad Rafiq (65) og Muhammad Iqbal Javed (75).
  • Klokken 16.27 ankommer politiet stedet.

Hendelsesforløpet

Lørdag 10. august 2019 i tidsrommet mellom klokken 14.45 og 15.00 skyter gjerningspersonen sin stesøster tre ganger i hodet og en gang i brystet med en salongrifle.

Gjerningspersonen ankommer deretter al-Noor moskeen i en hvit Nissan Leaf elbil som han parkerer på et industriområde like ved. Klokken 15.56 publiserer vedkommende et innlegg på nettforumet kalt Endchan, hvor han varsler et angrep for å «øke rasekrigen». Motivasjonen bak angrepet skal ha vært tiltaltes oppfatning om at Europa var under angrep av mennesker med en annen etnisk bakrunn, kultur og religion. Han hevder også at han er utvalgt av Brenton Tarrant som drepte 51 mennesker i et terrorangrep på New Zealand.

Bilde av en bistandsadvokat i Oslo tingrett

Manshaus entrer al-Noor moskeen

Rundt kloken 16.00 forsøker han å komme seg inn i al-Noor moskeen. Hovedinngangen har imidlertid kodelås. Manshaus knuser dermed istede nødutgangsdøren. Inne i al-Noor moskeen i bønnerommet sitter Muhammad Rafiq (65), Muhammad Iqbal Javed (75) og en mann i 40-årene.

Sistnevnte løper ut hovedinngangen idet det avfyres skudd og ringer politiet. Politiet mottar denne første nødsamtalen klokken 16.07, men mobilen er uten sim-kort og politiet kan dermed ikke spore vedkommendes posisjon. Klokken 16.11, fire minutter senere, konkluderer politiets operasjonssentral med at mannen trolig befinner seg ved al-Noor moskeen. Flere patruljer blir sendt ut ett minutt senere.

Basketak i al-Noor moskeen

Idet Manshaus entrer bønnerommet går Muhamma Rafiq mot ham for å forsøke å overmanne ham. Manshaus forsøker å skyte, men glemmer å ta ladegrep. Et basketak oppstår hvor et hagleskudd blir avfyrt på hver side av der Javed befinner seg. Tiltalte mister begge våpnene på bakken og Muhammad Iqbal Javed anvender kolben på det ene våpenet til å slå ham flere ganger i hodet. Deretter forlater Javed rommet, mens Rafiq blir liggende og slåss med Manshaus.

Under angrepet blir styemedlem og tidligere forstander av al-Noor moskeen Irfan Muhammad Mushtaq oppringt av en håndverker i bygget og varslet om skyting. Han kommer til stedet etter kort tid og overtar kommunikasjonen med politiet. Deretter tar han seg inn i al-Noor moskeen og hjelper Rafiq med å holde Manshaus nede, samt binde benene til tiltalte med et sjal.

Politiet ankommer

To patruljer ankommer stedet klokken 16.27. De tar seg inn og pågriper gjerningspersonen klokken 16.29.

Beredskapstroppen og bombegruppen blir senere samme kveld sendt til Manshaus adresse, hvor de finner den 17 år gamle stesøsteren til gjerningspersonen Johanne Zhangjia Ihle-Hansen død.

Gjerningspersonens bakgrunn

Barndom

Manshaus ble født i 1997. Hans gifte foreldre hadde to sønner fra før, født i 1988 og 1991. Sommeren 2001 opphørte samlivet mellom foreldrene da mor flyttet fra far og tok med seg barna. Hendelsen ble av tiltaltes tante omtalt som «kidnapping». Noen måneder senere tok moren sitt eget liv mens Manshaus og den ene broren var hjemme. Faren og tanten hentet de to guttene. Tanten sa opp sin jobb og flyttet inn for å hjelpe familien i en vanskelig periode. Guttenes mormor tok også sitt eget liv kort tid senere. Disse hendelsene medførte at guttene mistet kontakt med morfar og øvrig familie på morssiden.

Tiltalte har alltid blitt fortalt at han «slapp billig unna» disse traumatiske opplevelsene idet han ikke forstod like mye som hans eldre brødre. Blant annet har broren påpekt at Philip har hatt et veldig normalt liv med mange venner.

Da Philip var fem år fikk faren kjæreste, som på tidspunktet var i en adopsjonsprosess. I mars 2003 hentet hun sin datter Johanne fra Kina, og flyttet inn med far og de tre guttene. De ble tatt godt imot av de tre guttene, og særlig tiltalte skal ha gitt uttrykk for at det var fint at de flyttet inn. Farens kjæreste beskrev tiltalte som følsom, sjarmerende, beskjeden, kjærlig og omgjengelig. Tiltalte beskrev kjæresten som omsorgsfull.

Videregående og årene etter

Philip fullførte videregående skole med gode karakterer. Han var aktiv i speideren hele grunnskolen, spilte mye dataspill og skal i en periode ha vært aktiv i et «emo-miljø» som oppholdt seg i Østbanehallen i Oslo. Han hadde to kjæresteforhold på ungdomsskolen, men henholdsvis en gutt og en jente. Han skal ha vært i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien ved to anledninger, uten at det ble ansett nødvendig med spesielle tiltak. Hans far, brødre, tante og venner beskriver ham som en sosial og hyggelig gutt under oppveksten, og han mener selv at han har hatt en god oppvekst.

Etter videregående kjøpte Philip leilighet i Oslo sammen med den ene broren for arvede penger. Høsten 2016 begynte han å studere psykologi ved Universitetet i Oslo. Grunnet mangel på indre motivasjon valge han imidlertid å avslutte studiet og flyttet tilbake til familieboligen. Sommeren og høsten 2017 jobbet tiltalte i farens firma. Han ble inspirert av arbeidet og ønsket å tilegne seg ferdigheter slik at han kunne etablere seg på landet med småbruk i fremtiden. Fra 2017 begynte han i økende grad å oppsøke nettsider med høyreekstremt innhold. Han ble i april 2018 medlem av en våpenklubb.

Høsten 2018 startet han på folkehøyskole med fokus på gammelt håndverk. Fra januar 2019 ble han religiøs, og fant forankring i konservativ kristendom. Den 23. juni 2019 sendte Manshaus en e-post til Den Nordiske Motstandsbevegelsen hvor han søkte om medlemskap, uten hell. Han skal også ha kommet med en rekke diskriminerende og oppsiktsvekkende utsagn overfor familie og venner. Den 2. august 2019 lastet Manshaus ned manifestet til Brenton Tarrant fra terrorangrepet på New Zealand 15. mars 2019. Han bestemte seg for å aksjonere mot muslimer.

Motivene bak drapet og terrorforsøket mot al-Noor moskeen

Manshaus har oppgitt at han hadde politiske motiver for å drepe søsteren og for å angripe al-Noor moskeen. Han mener blant annet at Europa er under angrep fra mennesker med en annen etnisk bakgrun, religion og kultur en det han selv har. Motivasjonen bak handlingene var ifølge ham selv å verne «den hvite rasens» fremtidige generasjoner. Han mener denne «rasen» er utrydningstruet grunnet lave fødselstall og innvandring. Av den grunn mener han at hans handling er å anse som selvforsvar mot fienden. Kjernen i gjerningspersonens ideologi synes å følge av et slagord av amerikaneren David Lane: «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn.» Han mener også at homofili og pronografi er ødeleggende for samfunnet.

Videre skal hans radikalisering ha foregått over en periode på to år. Tankegodset har han funnet på internett. Et manifest skrevet av Brenton Tarrant, som et halvt år tidligere angrep to moskeer i Christchurch på New Zealand med 50 drepte og et tilsvarende antall skadde, skal ha utgjort direkte inspirasjon.

Philip hadde et håp om at angrepet mot al-Noor moskeen skulle akselerere en rasebasert borgerkrig, hvilket han mener vil oppstå snart. Han hevder videre at drapet på stesøsteren ble foretatt for å beskytte faren og stemoren under denne rasekrigen, fordi han mener de vil bli ansett som folkeforrædere for å ha tatt til seg et barn med annet etnisk opphav.

Dommen

Dommen mot Manshaus (TAHER-2020-5113) gjaldt to tiltaleposter.

  1. Straffeloven § 275 for å ha drept en annen. Lørdag 10. august 2019 i tidsrommet mellom klokken 14.45 og 15.00 skjøt gjerningspersonen sin stesøster tre ganger i hodet og en gang i brystet med en salongrifle.
  2. Straffeloven § 131 første ledd, jf. annet ledd bokstav b, jf. § 275, jf. § 16 for å ha utført en terrorhandling gjennom å forsøke å drepe en annen i den hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning. Lørdag 10. august 2019 ca. klokken 16.00 tok han seg inn i al-Noor moskeen bevæpnet med jaktrifle og haglegevær med formål om å drepe så mange muslimer som mulig.

Tiltalepost 1 – drapet

Strl. § 275 angir følgende:

«Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.»

Retten var overbevist om at A hadde begått handlingen beskrevet i tiltalebeslutningen. Manshaus hadde dermed overtrådt den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 275 som følge av drapet på Johanne. Videre fant retten det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at Manshaus handlet forsettlig (med vilje) da han avfyrte dødelige skudd mot Johanne, og at dette ble utført i den hensikt at hun skulle dø, jf. straffeloven § 22 første ledd bokstav a.

Tiltaltepost 2 – terrorforsøk al-Noor moskeen

Hva gjelder tiltalepost 2 var aktor og forsvarerne uenige om handlingen var å anse som en fullbyrdet terrorhandling eller forsøk på terrorhandling.

Straffeloven § 131 første ledd, andre ledd bokstav b og tredje ledd angir følgende:

«En straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142 første ledd, §§ 143-144, 192, 238, 239, 240, 255, 257, 274, 275 og 355, anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i annet ledd.

Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt
[…]
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
[…]

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.»

En terrorhandling består altså av en alvorlig straffbar handling i kombinasjon med «terrorhensikt», jf. Ot.prp.nr.8 (2007-2008) punkt 12.2.3, side 315. Primærforbrytelsen i saken er drapsforsøk, jf. strl. § 275, jf. § 16. Retten kom til at Manshaus begikk et forsøk på terrorhandling etter strl. § 131 tredje ledd.

Terrorhensikt

Videre må handlingen være utført med hensikt om «å skape alvorlig frykt i en befolkning». Av overnevnte forarbeider fremgår det at vilkåret «en befolkning» kan være oppfylt selv om det ikke er tale om hele befolkningen i et land. Også befolkningen i en region eller en etnisk minoritet kan være «en befolkning». Vilkåret «alvorlig frykt» oppstiller en høy terskel. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om handlingen skjer på ett eller flere steder, hvor alvorlige konsekvenser handlingene har eller kunne ha fått og hvilke objekter handlingene retter seg mot.

Tiltalte har forklart at han ønsket å drepe så mange muslimer som mulig, samt destabilisere samfunnet og akselerere rasekrig. Det var dermed klart at vedkommende både hadde forsett om å drepe, samt hadde til hensikt å fremkalle alvorlig frykt i befolkningen. Vilkåret om terrorhensikt var dermed også oppfylt.

Spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet

Straffeloven § 20 angir følgende:

«For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er
a) under 15 år
b) psykotisk
c) psykisk utviklingshemmet i høy grad eller
d) har sterk bevissthetsforstyrrelse

Bevissthetsforstyrrelse som en følge av selvforskyldt rus fritar ikke for straff.»

For strafferettslig utilregnelighet kreves det at psykosesymptomene er av slik tyngde og varighet at vedkommende i alminnelighet og med stor sikkerhet er uten evnte til å vurdere sitt forhold til omverdenen, jf. NOU 2014:10 punkt 8.5 og HR-2019-653-A avnsitt 42. Ingen av de medisinske sakkyndige har konkludert med at gjerningspersonen var medisinsk psykotisk på gjerningstidspunktet. Retten la vekt på disse konklusjonene, samt øvrige bevis, og kom til at Manshaus var tilregnelig på gjerningstidspunktet.

Straffutmåling

Drapshandlingen mot stesøsteren

Hva gjelder straffutmålingen etter drapshandlingen uttaler retten at «et menneskes liv er det høyeste individuelle rettsgodet vår rettsorden beskytter». Strafferammen for drap er etter straffeloven § 275 mellom 8 til 21 år. Normalstraffen for overlagt drap har ligget på fengsel fra 15-16 år og oppover, jf. Rt. 2014 s. 268 avsnitt 17.

I skjerpende retning legger retten vekt på at drapet var overveiet og planmessig utført, altså med overlegg. Drapet hadde karakter av en ren henrettelse, idet fire skudd ble avfyrt mens stesøsteren lå forsvarsløs i sin egen seng. Det vektlegges videre at stesøsterens etnisitet var det sentrale elementet i tiltaltes motiver. Videre bemerker retten at de pårørendes nærhet til avdøde, drapsstedet og tiltalte utgjør en økt belastning for dem. Retten kom til at drapet isolert kvalifiserte til fengsel i 19-20 år.

Forsøket på terrorhandling i al-Noor moskeen

Straffeloven § 131 første ledd angir strafferammen fengsel med inntil 21 år, men likevel slik at forsøk straffes mildere, jf. tredje ledd. Dommeren fremhever at allmennpreventive hensyn må veie tungt ved straffutmålingen, idet terrorhandlinger er sterkt sammfunnsskadelig og utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Retten ser videre hen til normalstraffen for forsøk på overlagt drap, som er fengsel i ni år, jf. Rt. 2012 s. 1095 avsnitt 19. I tillegg legger retten i skjerpende retning vekt på at tiltalte hadde en sterk gjennomføringsvilje og hadde våpen og ammunisjon med seg som kunne ta mange liv.

Samlet fant retten det ikke tvilsom at den samlede straffen for begge forholdene måtte settes til lovens maksimum, altså fengsel i 21 år.

Spørsmålet om forvaring

Straffeloven § 40 første, andre og fjerde ledd angir følgende:

«Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildpåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. […]

Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.
[…]

Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.»

Fare for gjentakelse

Retten påpeker at forvaring utgjør en «særforholdsregel overfor spesielt farlige gjerningspersoner for å beskytte samfunnet mot at de begår nye farlige forbrytelser i fremtiden». Et grunnvilkår for å idømme forvaring er som følge av reaksjonens formål at ordinær tidsbestemt fengselsstraff ikke er ansett å være tilstrekkelig til å verne samfunnet.

Avgjørende spørsmål var om det forelå en «nærliggende fare» for at Manshaus igjen ville begå en slik forbrytelse etter endt soning. I tillegg til lovbruddene skal det ses hen til tiltaltes atferd, sosiale og personlige funksjonsevne, og om vedkommende tidligere har begått eller forsøkt å begå tilsvarende alvorlig lovbrudd.

Drapet og angrepet på al-Noor moskeen viser ifølge retten at Manshaus har vilje og evne til å gjennomføre voldelige og kyniske handlinger. I gjentakelsesvurderingen veide det også tungt at han mener drapet og angrepet var rettmessig og nødvendige virkemidler for å nå hans politiske mål. Han påpekte videre at han forberedt på å dø for sin sak. De sakkyndige konkluderte også med at tiltalte var i en høy risikogruppe for fremtidig vold. Under henvisning til blant annet grovheten i handlingene, tiltaltes sterke gjennomføringsvilje og manglende empati for ofre og pårørende mener retten at Manshaus etter endt soning med all sannsynlighet fortsatt vil ha evne og vilje til å utføre nye voldshandlinger, herunder drap. Hensynet til samfunnsvernet tilsa derfor at det burde idømmes forvaring.

Manshaus ble følgelig ilagt forvaring i 21 år.

Du kan lese mer om hva forvaring er her.

Erstatningskrav

Innledningsvis bemerker retten at det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet for å kreve erstatning.

Moren til Johanne fremmet et erstatningskrav for utgifter i forbindelse med gravferd og dødsfallet for øvrig på 13 433 kroner. Hun krevde også utgifter til lege, behandling hos psykolog m.m. i perioden etter drapet på 8 795 kroner. Vilkårene for erstatning var tilstede, og hun ble dermed tilkjent erstatning på til sammen 22 228 kroner.

To av mennene, Rafiq og Javed, som oppholdt seg i al-Noor moskeen krevde erstatning for ødelagte jakker under angrepet, henholdsvis 1000 kroner og 2600 kroner. Jakkene hadde fått skuddskader. Også her var det klart at det forelå ansvarsgrunnlag, jf. forsøket på terror. Erstatningskravene førte frem.

Du kan lese mer om erstatningskrav i straffesaker her.

Krav om oppreisning

Skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a angir at den som forsettlig eller grovt uaktsomt har «voldt skade på person» pålegges å betale skadelidte en slik engangssum som retten finner rimelig for voldt tort og smerte og for annen krenkelse eller skade av ikke-økonomisk art.

Vilkåret «voldt skade» sikter til fysisk smerte, angst, psykiske lideler, plager og ulemper ellers, hindring av normal livsutfoldelse og lengre sykehusopphold, jf. Ot.prp.nr.20 (1991-1992) side 41.

Videre angir skadeserstatningsloven § 3-5 tredje ledd at den som «forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd».

Ved utmåling av oppreisning skal det legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen, og arten og omfanget av påførte skadevirkninger, jf. Rt. 2011 s. 769 avsnitt 28.

Moren til Johanne ble tilkjent 280 000 kroner i oppreisning. Blant mennene i al-Noor moskeen ble Rafiq tilkjent 160 000 kroner i oppreisning etter basketaket med Manshaus som i ettertid har ført til psykiske plager, mens Javed har utviklet PTSD og fikk tilkjent 130 000 kroner i oppreisning. Den tredje mannen som ble rettet våpen mot ble tilkjent 70 000 kroner i oppreisning.

Lurer du på mer om oppreisningserstatning? Les mer her.

Kilder

Asker og Bærum tingrett: TAHER-2020-5113.

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/2772184/71_JUS399_V21.pdf?sequence=1

https://www.vg.no/nyheter/i/EW6y7A/philip-manshaus-22-doemt-til-21-aars-forvaring

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep. Send gjerne en mail til meg på teigstad@advokat-teigstad.no dersom du lurer på noe.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.