Straffeprosessloven § 84 regulerer det tilfellet at det er grunn til å anta at siktede er utilregnelig. Det følger av første ledd at i saker der siktede er utilregnelig etter straffeloven § 20 (1) b) til d), har både siktede selv og hans verger partsrettigheter i saken. Fra dette utgangspunktet gjøres det imidlertid en flere modifikasjoner for siktedes del.

Straffeloven § 84

Dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 20 første ledd bokstav b til d, og har verge, har også denne partsrettigheter.

Mangler en person som det er grunn til å anta er i en tilstand som nevnt i første ledd, evnen til å forstå hva saken gjelder, eller ville en innkalling virke skadelig på ham, kan innkalling av ham til rettsmøtene i saken unnlates. I så fall utøver vergen alene hans partsrettigheter under rettsmøtet. At siktede selv ikke møter, betraktes i disse tilfellene ikke som uteblivelse. Har han ikke verge, skal det oppnevnes verge.

Første ledd

Dersom siktede er utilregnelig etter straffeloven § 20 (1) bokstav b til d, det vil si at han enten er psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller har en sterk bevissthetsforstyrrelse, har vedkommendes verger «også» partsrettigheter. Av ordet «også» følger det forutsetningsvis at siktede selv også er prosessdyktig. Dette utgangspunktet modifiseres imidlertid noe i andre ledd, i tillegg til at bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene om offentlig oppnevnt forsvarer og iretteføring. Etter straffeprosessloven § 96 (6) skal siktede, hvis det er «grunn til å anta» at han/hun er utilregnelig, ha en offentlig oppnevnt forsvarer «på ethvert trinn av saken». Videre følger det av straffeprosessloven § 248 at en sak ikke kan iretteføres etter reglene om tilståelsesdom dersom dette er «betenkelig», noe det alltid er dersom siktede er utilregnelig. Straffeprosessloven § 251 oppstiller dessuten begrensninger for når en tiltale kan behandles hvis tiltalte er utilregnelig på iretteføringstidspunktet.

Andre ledd

Dersom siktede er utilregnelig etter straffeloven § 20 (1) bokstav b til d, og mangler evnen til å forstå hva saken gjelder eller en innkalling ville virke skadelig på ham, kan innkalling av ham til rettsmøtene i saken unnlates, jf. første punktum. I disse tilfelle kan det bare fremmes sak om særreaksjon, jf. strl. § 62 og §§ 63-64, eller om inndragning, jf. straffeprosessloven § 251. Vergen skal alene utøve siktedes partsrettigheter under rettsmøtet, og at siktede selv ikke møter, betraktes ikke som uteblivelse. Siktedes øvrige partsrettigheter er imidlertid i behold, eksempelvis rett til å anke. Dersom vedkommende ikke har verge, skal det oppnevnes en.

Kilder:

Norsk lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Straffeprosess av Ørnulf Øyen (2016)