Straffeprosessloven § 83

Straffeprosessloven § 83

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeprosessloven § 83 gir vergene til mindreårige siktede partsrettigheter. Av ordet «også» i første setning følger det forutsetningsvis at også den mindreårige selv har partsrettigheter. Når siktedes samtykke er påkrevd, gjelder det en vetorett. Andre prosessuelle valgmuligheter kan derimot normalt benyttes ensidig av siktede eller vergene, med mindre kompetansen er lagt uttrykkelig til en av dem eller partsrettighetene ikke kan gjøres gjeldende uavhengig av hverandre og siktede og vergene ikke blir enige. Sistnevnte tilfelle løses ved å se hen til hva som er kjernen i den aktuelle partsrettigheten. 


Straffeprosessloven § 83

Er siktede under 18 år, har også hans verge partsrettigheter. Dersom vergen ikke kan eller vil vareta siktedes tarv i saken, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som har partsrettigheter i stedet for den opprinnelige vergen.

Mindreårige

Det følger forutsetningsvis av ordlyden «også hans verge» at en mindreårig (under 18 år) siktet er prosessdyktig og kan opptre på egen hånd i en straffesak, herunder ved å benytte de rettigheter og friheter som straffeprosessloven gir. Når også verger gis partsrettigheter, betyr dette at de har de samme partsrettigheter som siktede, men de er ikke parter i straffesaken. Vergene har dermed blant annet rett til å bli varslet til rettsmøter, rett til dokumentinnsyn, til å nedlegge påstander og anvende rettsmidler. Bestemmelsen må anvendes analogisk der den mindreårige bare er mistenkt.

Ofte vil partsrettighetene kunne gjøres gjeldende uavhengig av hverandre. Dersom dette ikke er tilfellet, og siktede og vergene ikke blir enige, må man se hen til kjernen i den aktuelle partsrettigheten: Er kjernen å kunne motsette seg noe eller å gjøre noe aktivt?

Når siktedes samtykke er påkrevd, gjelder det en vetorett, slik at verken siktede eller vergene alene kan gi tilstrekkelig samtykke. Dette innebærer at både siktede og vergene må samtykke dersom saken skal iretteføres etter reglene om tilståelsesdom i § 248, et forelegg skal vedtas etter § 257 eller saken skal overføres til konfliktrådet etter § 71 a. Andre prosessuelle valg kan derimot normalt treffes ensidig av både siktede og vergene, men mindre valget må treffes av enten av siktede eller vergene, se eksempelvis § 94 (2).

Hvem som er verger og forholdet mellom vergene, reguleres av de alminnelige reglene om dette i vergemålsloven §§ 16 og 18. Av straffeprosessloven § 83 annet punktum følger det imidlertid at «dersom vergen ikke kan eller vil vareta siktedes tarv i saken, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som har partsrettigheter i stedet for den opprinnelige vergen».

 

Kilder:

Norsk lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Straffeprosess av Ørnulf Øyen (2016)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page