Straffeprosessloven § 55

Straffeprosessloven § 55

Straffeprosessloven § 55 omhandler for det første hvem som omfattes av påtalemyndighetens tjenestemenn, herunder blant annet riksadvokaten, statsadvokatene, politimestrene, politiadvokatene, politifullmektigene, lensmennene og politistasjonssjefene. I tillegg inneholder fjerde ledd en kodifisering på påtalemyndighetens generelle objektivitetsplikt. Objektivitet er en forutsetning for å realisere straffeprosessens ideal om riktige avgjørelser, og objektivitetsplikten skal sørge for at påtalemyndigheten på alle stadier av straffesaksbehandlingen har for øye både det som taler til fordel og mot mistenkte.


Straffeprosessloven § 55

Påtalemyndighetens tjenestemenn er:

  1. riksadvokaten, den assisterende riksadvokaten og riksadvokatfullmektiger,
  2. statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene,
  3. politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og den assisterende sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste, sjefen og den assisterende sjefen for Kripos, politiinspektørene, politiadvokatene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet,
  4. lensmennene og politistasjonssjefene.

Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Tilsettingsmyndigheten kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest i forbindelse med utnevning og tilsetting av embets- og tjenestemenn i påtalemyndigheten.

Påtalemyndighetens tjenestemenn skal opptre objektivt i hele sin virksomhet, herunder på etterforskningsstadiet, når det treffes påtalevedtak og ved iretteføring av saken.

Første ledd

Første ledd angir hvilke tjenestemenn som tilhører påtalemyndigheten.

Nr. 1

Ifølge første ledd nr. 1 er riksadvokaten, den assisterende riksadvokaten og riksadvokatfullmektiger tjenestemenn i påtalemyndigheten. Om utnevning av riksadvokaten, se strpl. § 56. Riksadvokatens påtalekompetanse følger av strpl. § 65, mens strpl. § 68 gir kompetanse til å benytte rettsmidler. Se også strpl. § 76 første ledd om utføring av aktorater. Tilføyelsen av riksadvokatfullmektiger skjedde ved lov 17. desember 2010 nr. 86.

Nr. 2

Etter første ledd nr. 2 er statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene tjenestemenn i påtalemyndigheten. Om utnevning av statsadvokatene, se strpl. § 57. Statsadvokatens påtalekompetanse følger av strpl. § 66, mens kompetansen til å benytte rettsmidler følger av strpl. § 68. Se videre strpl. § 76 andre og tredje ledd for regler om utføring av aktorater.

Nr. 3

Første ledd nr. 3 gjør politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og den assisterende sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste, sjefen og den assisterende sjefen for Kripos samt politiinspektørene, politiadvokatene og politifullmektigene til tjenestemenn i påtalemyndigheten på visse vilkår. For det første må de ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og for det andre må de gjøre tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet. Andre ledd åpner imidlertid for unntak fra vilkår om juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet er i utgangspunktet likestilt med hensyn til utøvelsen av påtalemyndighet. Politimestrene står imidlertid i en spesiell stilling. Etter strpl. 67 tredje ledd er det politimestrene som avgjør spørsmålet om tiltale i saker som gjelder overtredelse av en del særskilt oppregnede straffebud. Av strpl. § 68 tredje ledd følger det dessuten at det i utgangspunktet bare er politimesteren som kan erklære anke. Se videre strpl. § 76 om utføring av aktorater.

Nr. 4

Ifølge første ledd nr. 4 er også lensmennene og politistasjonssjefene tjenestemenn i påtalemyndigheten. Av strpl. § 237 første ledd tredje punktum og påtaleinstruksen § 2-7 har imidlertid lensmennene en begrenset påtalemyndighet.

Andre ledd

Andre ledd gjør unntak fra vilkåret i første ledd nr. 3 om at det er en forutsetning for å tilhøre påtalemyndigheten at vedkommende har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Tredje ledd

Tredje ledd innebærer at tilsettingsmyndigheten kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest i forbindelse med utnevning og tilsetiing av embets- og tjenestemenn i påtalemyndigheten. Av forarbeidene følger det at det med tilsettingsmyndighet menes både det organ som treffer tilsettingsvedtaket, og det organ som forbereder vedtaket, jf. Prop. 114 L (2012-2013) s. 12. Tredje ledd ble tilføyd ved lov 21. juni 2013 nr. 82 som en følge av at forskrift 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering ble opphevet, men innebærer ingen realitetsendringer sammenlignet med denne.

Fjerde ledd

Strpl. § 55 fjerde ledd kodifiserer den generelle objektivitetsplikten for påtalemyndigheten som følger av god påtaleskikk. Uttrykket «i hele sin virksomhet» skal ses i sammenheng med påtalemyndighetens oppgaver, men er ikke begrenset til disse. Bestemmelsen innebærer at påtalemyndigheten, på alle stadier av straffesaksbehandlingen, har en plikt til å utrede og ta i betraktning både det som taler mot og til fordel for mistenkte. Objektivitetsplikten skal bidra til å veie opp for skjevheten i styrkeforholdet mellom den offentlige påtalemyndighet og mistenkte. Virksomheten skal være saklig og uten egeninteresse utover det som følger av lovens oppgaver. Påtalemyndigheten skal også påse at personer den knytter til seg opptrer objektivt. På denne måten kan objektivitet sees som en forutsetning for å realisere straffeprosessens ideal om riktige avgjørelser.  Et utslag av objektivitetsplikten på etterforskingsstadiet finnes i eksempelvis strpl. § 226 tredje ledd, der det heter at «etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe». Et annet sentralt og praktisk utslag av objektivitetsplikten er at krav om straff ikke skal opprettholdes dersom det fremstår som klar at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for domfellelse, se NOU 2016:24 del 4 kap. 30.

Kilder:

Norsk lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Prop. 114 L (2012-2013)

NOU 2016:24

Feil: Contact form not found.


Ukategorisert