Straffeprosessloven § 304

Straffeprosessloven § 304

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeprosessloven § 304 omhandler aktors, bistandsadvokatens og forsvarerens prosedyre, og deres rett til å komme med replikker og duplikker. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat, samt tiltalte, gis også anledning til å komme med en sluttbemerkning. I tredje ledd gis siktede dessuten en viss rett til rettstolk.


Straffeprosessloven § 304

Når bevisførselen er ferdig, får først aktor og så forsvareren ordet. Hver av dem har rett til å tale to ganger. Fremstår det som klart for aktor at det ikke er først tilstrekkelig bevis for domfellelse, skal aktor for forholdet det gjelder frafalle tiltalen eller nedlegge påstand om frifinnelse. Før saken tas opp til doms, gis først fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat, dernest tiltalte, anledning til å komme med en sluttbemerkning.

Når forhandlingen har vært delt etter reglene i § 288, gjelder første ledd tilsvarende for hver særskilt del av forhandlingen.

Forstår tiltalte ikke det norske språk, eller er han døv, må i det minste de påstander som er nedlagt av aktor og forsvarer bringes til den tiltaltes kunnskap.

Første ledd

Før rettens leder gir aktor ordet for prosedyre, er det fordelaktig om han spør partene direkte om det er flere bevis som skal føres. Bevisførselen er ikke avskåret hvis prosedyren har begynt, jf. strpl. § 294, som får anvendelse helt til saken tas opp til doms, se Rt. 1989 s. 1. Hvis tiltalte ikke er representert ved forsvarer, må han gis ordet på samme måte.

I prosedyrene skal aktor og forsvarer sammenfatte synspunktene sine vedrørende de faktiske og rettslige spørsmål saken reiser, herunder ta stilling til om det er grunnlag for domfellelse, hvilken straff som eventuelt skal ilegges og om det er grunnlag for å idømme andre reaksjoner enn straff eller ta til følge borgerlige krav. Det kan ikke trekkes inn nye faktiske omstendigheter som ikke er kommet frem under bevisførselen, med unntak av vitterlige kjensgjerninger. Dersom dette skjer, kan det være aktuelt å gjenoppta bevisførselen. Prosedyren skal avsluttes med en påstand. Dersom det fremstår som klar for aktor at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for domfellelse, skal aktor for forholdet det gjelder frafalle tiltalen eller nedlegge påstand om frifinnelse, jf. tredje punktum.

Aktors objektivitetsplikt etter strpl. § 55 (4) omfatter både prosedyren og påstanden. En slik plikt gjelder derimot ikke for forsvareren. Hvis tiltalte ikke erkjenner straffskyld for en tiltalepost, må forsvareren prosedere på frifinnelse. Dette gjelder også dersom tiltalte  erkjenner straffskyld, men en offentlig oppnevnt forsvarer ikke mener det er grunnlag for å domfelle.

Dersom en fornærmet eller etterlatt selv fremmer et borgerlig krav etter § 428, får bistandsadvokaten ordet til prosedyre om dette etter aktors, men før forsvarerens prosedyre.

Når prosedyrene er avsluttet, får aktor, forsvarer og bistandsadvokat ordet til replikk og duplikk, se annet punktum, der det heter at «hver av dem har rett til å tale to ganger». Nye temaer kan da ikke tas opp uten rettens samtykke.

Avslutningsvis, før saken tas opp til doms, skal fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat, dernest tiltalte, gis anledning til å komme med sluttbemerkning. Forklaringene deres kan ikke suppleres uten rettens samtykke, men de kan komme med egne betraktninger på bevisvurderingen, utmålingen av straff, oppreisning mv., som et supplement til det som er fremholdt i forsvarerens eller bistandsadvokatens prosedyre.

Saken tas deretter opp til doms.

Andre ledd

Andre ledd fastsetter at dersom forhandlingen har vært delt etter reglene i strpl. § 288, gjelder første ledd tilsvarende for hver særskilt del av forhandlingen. Etter § 288 første ledd kan retten beslutte at det skal forhandles særskilt om skyldspørsmålet eller enkelte deler av det «når det er tvil om tiltaltes sinnstilstand eller andre grunner gjør det ønskelig».

Tredje ledd

Det er en grunnleggende forutsetning for at rettssystemet og rettssikkerheten, at effektiv kommunikasjon er mulig rent språklig. Tredje ledd bestemmer derfor at tiltalte, dersom han ikke forstår det norske språk eller han er døv, har rett til at «i minste» de påstander som er nedlagt av aktor og forsvarer bringes til hans kunnskap. En viss rett til bistand fra en tolk følger også av EMK art. 5 nr.2 og 6 nr. 3 a), samt av domstolloven §§ 135 og 137.

Kilder:

Norsk lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Straffeprosess av Ørnulf Øyen (2016)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page