At tiltalte har møterett i hovedforhandlingen følger forutsetningsvis av straffeprosessloven § 281. Bestemmelsen åpner imidlertid for at hovedforhandling kan fremmes selv om tiltalte ikke er til stede dersom tre hovedvilkår er oppfylt. Det første knytter seg til årsaken til tiltaltes fravær og tiltaltes ønske om å møte, det andre omhandler sakens art og alvor og det tredje stiller krav om at tiltaltes nærvær ikke er nødvendig for sakens opplysning. Forhandlingen kan i alle tilfelle fremmes når retten finner at den må føre til frifinnelse eller avvising, jf. fjerde ledd.

Straffeprosessloven § 281

I sak om straffbar handling hvor påtalemyndigheten ikke vil påstå idømt fengsel mer enn ett år, kan hovedforhandling fremmes selv om tiltalte ikke er til stede, såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning, og tiltalte enten:

har samtykket i at saken behandles i hans fravær,

er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær eller

er unnveket etter at tiltalebeslutningen er forkynt for ham.

Er innkalling til hovedforhandling ikke forkynt for tiltalte fordi han er unnveket, kan hovedforhandlingen likevel fremmes i tilfelle som nevnt i første ledd nr. 3.

Sak om forvaring kan ikke fremmes i tiltaltes fravær.

I alle tilfelle kan forhandlingen fremmes når retten finner at den må føre til frifinnelse eller avvising.

Møterett

Tiltaltes møterett i hovedforhandlingen følger forutsetningsvis av straffeloven § 281 første ledd. Dette er en grunnleggende rettighet, jf. blant annet SP art. 14 nr. 3 og sikrer at tiltalte får umiddelbar kjennskap til anførsler, argumentasjon og bevisførsel, og dermed til rettens avgjørelsesgrunnlag. Dette gjør møteretten til en viktig forutsetning for utøvelsen av andre rettigheter, herunder særlig retten til å forklare seg. Unntak fra retten til å møte i hovedforhandling kan imidlertid gjøres i to situasjoner. Retten kan helt eller delvis nekte tiltalte å være til stede i medhold av straffeprosessloven § 284 eller av domstolloven § 133 (3) første og annet punktum. I tillegg åpner strpl. § 281 for at hovedforhandling kan fremmes selv om tiltalte ikke er til stede.

Hovedforhandling i tiltaltes fravær

Strpl. § 281 fastsetter at hovedforhandling bare kan fremmes i tiltaltes fravær dersom tre hovedvilkår er oppfylt. Av fjerde ledd følger det imidlertid at forhandlingen i alle tilfelle kan fremmes dersom retten finner at den må føre til frifinnelse eller avvising.

Er vilkårene ikke oppfylt, må saken i utgangspunktet utsettes. Er tiltalte dømt i sitt fravær og i strid med lovens vilkår, er dette en absolutt opphevelsesgrunn, jf. § 343 (2) nr. 6. Prosessøkonomisk er det imidlertid ikke heldig om tiltalte alltid må anke dersom saken urettmessig er fremmet i hans fravær. Strpl. § 282 åpner derfor for at tiltalte kan begjære saken behandlet på ny i stedet for eller i tillegg til å anke.

(1) Årsaken til tiltaltes fravær og tiltaltes ønske om å møte

Det første hovedvilkåret for å fremme hovedforhandling i tiltaltes fravær omhandler årsaken til tiltaltes fravær og tiltaltes ønske om å møte, se § 281 første ledd nr. 1-3 og annet ledd, jf. strpl. § 86 første og annet ledd. Vilkårene i § 281 første ledd nr. 1-3 er alternativ, jf. ordene «enten» og «eller».

Strpl. § 281 (1) nr. 1

Etter § 281 (1) nr. 1 må tiltalte ha samtykket i at saken behandles i hans fravær. Samtykke kan være gitt overfor politiet eller retten, og det ikke noe krav om at det må være skriftlig bekreftet av tiltalte. Dersom samtykket er gitt under uriktige forutsetninger, må samtykket anses bortfalt.

Strpl. § 86 (2) gir tiltalte et krav på tre dagers varsel når han stevnes til en hovedforhandling. Den dagen stevningen forkynnes regnes ikke med ved beregningen av fristen, jf. dl. § 148 (1). En forkynning med for kort frist likestilles med manglende innkalling dersom tiltalte ikke møter. Manglende eller for sen innkalling er imidlertid ikke til hinder for at saken kan fremmes dersom tiltalte samtykker etter § 281 (1) nr. 1. Det likevel i juridisk teori argumentert for at det er usikkert hvorvidt tiltalte kan samtykke etter at saken er pådømt, og således reparere saksbehandlingsfeil.

Strpl. § 281 (1) nr. 2

For at alternativet etter strpl. § 281 (1) nr. 2 skal komme til anvendelse må tiltalte ha uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær. Fremme av saken etter nr. 2 forutsetter at tiltalte er blitt lovlig stevnet i medhold av strpl. § 86 (1) og (2).

Der tiltalte ikke møter, må retten be aktor om å fremlegge stevningen av tiltalte, og spørre både aktor og forsvarer om de er kjent med hvorfor tiltalte ikke har møtt. Hvis tiltalte er lovlig stevnet og ingen er kjent med hvorfor tiltalte ikke har møtt, må retten normalt forsøke å klarlegge årsaken til at fraværet. Med hjemmel i strpl. § 88 kan retten etter omstendightene også beslutte pågripelse eller fremstilling av tiltalte.

Dersom det etter en konkret vurdering foreligger sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har gyldig fravær, er vilkåret ikke oppfylt. Gyldig fravær kan eksempelvis foreligge ved sykdom av et visst alvor og en slik art som hindrer tiltalte fra å møte, eller fravær på grunn av tilstedeværelse ved samboers fødsel, se Rt. 2014 s. 851. Gyldig fravær foreligger imidlertid ikke som følge av beruselse, utenlandsopphold eller bosettelse i utlandet. Dersom tiltalte senere kan sannsynliggjøre at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide, kan han begjære saken behandlet på ny, se § 282 (1) første punktum.

Strpl. § 281 (1) nr. 3

Alternativet i strpl. § 281 (1) nr. 3 forutsetter at tiltalte har hatt til hensikt å unndra seg straffeforfølgningen. Kravet er at det objektivt sett må være grunn til å anta at tiltalte er unnveket. Dersom tiltalte senere kan sannsynliggjøre at han ikke var unnveket, kan han begjære saken behandlet på ny, se § 282 (1) andre punktum.

Unntak fra dette gjøres i strpl. § 281 andre ledd, der det heter at dersom innkalling til hovedforhandling ikke er forkynt for tiltalte fordi han er unnveket, kan hovedforhandlingen likevel fremmes i tilfelles som nevnt i første ledd nr. 3. Dette innebærer at manglende forkynning av innkalling ikke er til hinder for at saken fremmes dersom tiltalen er lovlig forkynt for tiltalte og han har unnveket etter at tiltalen ble forkynt.

(2) Sakens art og alvor

Etter strpl. § 281 tredje ledd kan sak om forvaring ikke fremmes i tiltaltes fravær. Av første ledd følger det videre at en sake bare kan fremmes i tiltaltes fravær dersom «påtalemyndigheten ikke vil påstå idømt fengsel i mer enn ett år». Dette innebærer at retten må spørre aktor om hvilken påstand som er aktuell i saken, med mindre det ut fra tiltalen er åpenbart at påstanden vil være fengsel i under eller over ett år. Det er uten betydning om en eventuell fengselsstraff vil gjøres betinget.

(3) Tiltaltes nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning

Det tredje og siste hovedvilkåret er at «tiltaltes nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning», jf. første ledd. Nødvendighetsvurderingen beror på om tiltaltes forklaring under hovedforhandlingen er viktig for å opplyse saken på en forsvarlig måte, ut fra de bevis finnes i saken samt notoriteten av hva som stille ha vært tiltaltes forklaring. Det er ikke tilstrekkelig i seg selv at tiltalte har avgitt en politiforklaring som kan leses opp, jf. § 290 og Rt. 1988 s. 852. Har han derimot avgitt en rettslig forklaring og det ikke er grunnlag for at tiltalte vil endre på denne, kan saken lettere fremmes. Dersom tiltalte verken har avgitt forklaring til politiet eller retten eller på annen måte tilkjennegitt sitt syn, bør saken bare unntaksvis fremmes.

Kilder:

Norsk lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Straffeprosess av Ørnulf Øyen (2016)