Hva sier straffeloven om foreldelse?

Hva sier straffeloven om foreldelse?

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Foreldelse innebærer at et krav faller bort som følge av at det ikke er gjort gjeldende for domstolene innen en viss tidsfrist. Reglene om foreldelse av straffeansvar finner vi i straffeloven (2005) kapittel 15. Når foreldelse er inntrådt etter reglene her, er handlingen ikke lenger straffbar. Foreldelsesfristens lengde er fastsatt i forhold til størrelsen av den straff som den straffbare handlingen etter de enkelte straffebud kan medføre. Straffansvar for fullbyrdede overtredelser av bl.a. §§ 291 Voldtekt, 299 Voldtekt av barn under 14 år og 302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år foreldes imidlertid ikke. Foreldelsesfrist ved overgrep er dermed noe egenartet regulert.


Under følger en redegjørelse av de mest relevante bestemmelsene i straffelovens kapittel 15 om foreldelse sett i forhold til overgrepssaker, men også selvfølgelig andre straffbare forhold:

Straffeloven § 85 Opphør av straffansvar ved foreldelse

Etter strl. § 85 kan en handling ikke straffes når foreldelse er inntrådt etter §§ 86 til 89.

Bestemmelsen innebærer at adgangen til å reise straffesak bortfaller når forfølgning ikke er innledet mot den skyldige innen en viss foreldelsesfrist etter at den straffbare virksomheten er avsluttet eller det straffbare forholdet er opphørt. Spørsmålet om hvorvidt foreldelse er inntrådt hører til straffespørsmålet, med unntak for tidspunktet for den straffbare handlingen som etter straffeprosessloven § 33 hører til skyldspørsmålet.

Foreldelse medfører frifinnelse, men ikke avvisning. Høyesterett uttaler i Rt. 1985 s. 640 om adgangen til å føre bevis for foreldete forhold at «jeg ikke kan innse at retten uten videre skulle være avskåret fra å tillate bevisførsel i tilknytning til forhold som er strafferettslig foreldet. Straffeprosesslovens § 331 annet ledd og § 337 annet ledd, som forsvareren har henvist til, gir ikke grunnlag for å oppstille noe slikt generelt bevisforbud».

Videre framgår det av Rt. 2008 s. 892 avsnitt 24 at dersom det i et sakskompleks er handlinger hvor straffansvaret er foreldet, kan disse handlingene bare tillegges vekt ved straffutmålingen dersom «de er egnet til å kaste lys over det forhold tiltalen gjelder».

Straffeloven § 86 Foreldelsesfristen

Etter strl. § 86 første ledd er fristen for foreldelse av straffansvar

a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Paragraf 86 innebærer slik at foreldelsesfristen avhenger av strafferammen til handlingen som er begått. Bestemmelsen har med andre ord intervaller hvor fristen for foreldelse varierer etter hvor alvorlig bruddet på straffeloven er. Formuleringene «inntil 3 år», «inntil 10 år» osv., medfører at dersom den øvre strafferammen i straffebudet som er brutt er henholdsvis inntil 2 år eller inntil 4 år fengsel, er foreldelsesfristen henholdsvis 5 eller 10 år. Samme foreldelsesfrist gjelder imidlertid dersom den øvre strafferammen er inntil 3 år og inntil 10 år fengsel.

Det er alltid lengstestraffen i straffebestemmelsen som er brutt som er avgjørende. Den konkrete straffen er derimot uten interesse. Når lengstestraffen på 21 år fengsel etter strl. 79 reduseres til 15 år for gjerningspersoner under 18 år, får dette også konsekvenser for foreldelsesfristen. Dersom noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene, jf. strl. § 86 tredje ledd. Av andre ledd følger det at «ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff».

Straffeloven  § 87 Utgangspunketet for foreldelsesfristen

Etter strl. § 87 første ledd regnes fristen for foreldelse av straffansvar fra den dag det straffbare forholdet opphørte.

Bestemmelsen innebærer at utgangspunktet for foreldelsesfristen er gjerningstidspunktet uavhengig av om handlingen er oppdaget eller ikke. Høyesterett har blant annet i Rt. 2002 s. 917 slått fast at ved et sammenhengende straffbart forhold løper foreldelsen først når den straffbare virksomheten er avsluttet. Ved realkonkurrens løper den imidlertid separat for hver overtredelse. Av langvarig og fast rettspraksis, se eks. Rt. 2002 s. 917 og Rt. 2011 s. 472, følger det videre at dersom en sammenhengende overtredelse avsluttes til forskjellig tid i forhold til de enkelte straffebud – noe som særlig er aktuelt ved seksuell omgang med mindreårige, gjelder prinsippet i § 86 tredje ledd tilsvarende slik at foreldelse først inntrer når ansvaret etter samtlige straffebud er foreldet. Dessuten gjelder den lengste foreldelsesfristen i relasjon til samtlige straffebud.

Det følger videre av første ledd annet punktum at ved overtredelse av §§ 253, 257, 282, 284, 299 og 302 skal fristen likevel regnes fra den dag den fornærmede fyller 18 år. §§ 299 og 302 gjelder henholdsvis voldtekt av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

Etter annet ledd regnes fristen når straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt virkning, først fra den dag virkningen inntrådte.

Straffeloven § 88 Avbrytelse av fristen

Det følger av strl. § 88 første ledd at «fristen etter § 86 avbrytes ved at den mistenkte får stilling som siktet, jf. straffeprosessloven § 82. Skjer siktelsen ved utferdigelse av utenrettslig erklæring eller av forelegg, avbrytes fristen når den siktede meddeles siktelsen. For slik meddelelse gjelder domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende

Dersom handlingen er utført i samvirke må foreldelsen avbrytes separat for hver deltaker. På samme måte må foreldelsen ved realkonkurrens avbrytes individuelt for hvert forhold, mens den ved idealkonkurrens avbrytes samlet for alle straffbare forhold. Begrepet realkonkurrens retter seg mot tilfeller der flere lovbrudd kan være begått gjennom flere faktiske handlinger, mens idealkonkurrens omfatter tilfeller der flere straffebud er overtrådt i én og samme handling.

Sammenhengen mellom første og annet punctum i første ledd innebærer at foreldelsen som utgangspunkt avbrytes selv om den siktede ikke er kjent med siktelsen. Unntaket er dersom siktelsen skjer ved utferdigelse av forelegg eller ved utenrettslig erklæring. Henvisningen til dl. § 146 annet ledd innebærer at foreldelsen avbrytes allerede ved postleggelsen.

Av annet ledd følger det videre at:

Fristavbrytelsen taper sin virkning når forfølgningen innstilles uten at beslutningen omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen fristen i straffeprosessloven § 75 annet ledd. Det samme gjelder når forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Ved beregningen av om foreldelse er inntrådt, skal forfølgningstiden regnes med. Dette gjelder likevel ikke dersom forfølgningen er stanset fordi den siktede har unndratt seg forfølgningen.

Straffeloven § 91 Foreldelsesfrist overgrep

Det følger av strl. § 91 at «straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 foreldes ikke. Straffansvaret for overtredelser av § 355 første handlingsalternativ foreldes heller ikke såfremt noen omkommer på grunn av lovbruddet.»

Bestemmelsen gjør unntak fra hovedregelen om at adgangen til å reise straffesak bortfaller når forfølgning ikke er inneledet mot den skyldige innen en viss frist, ved at de forbrytelsene som er opplistet ikke foreldes. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at forutsetningen for at § 91 skal komme til anvendelse er at straffansvaret ikke er foreldet etter den tidligere lovgivningen. Dette betyr at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse dersom forholdet allerede var foreldet før 1. juli 2014, da loven ble endret ved at foreldelsesfristen ble opphevet.

Straffebudene i annet punktum ble tilføyd ved lov 20. juni 2014 nr. 46. I forhold til overgrepssaker kan unntakene for §§ 291 Voldtekt, 299 Voldtekt av barn under 14 år og 302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år være svært relevante. Lovgiver ønsker altså en særskilt regulering av foreldelsesfrist ved overgrep.


Les mer om hva foreldelse innebærer og hensynene bak reglene her: Hva betyr foreldelse?

Les mer om foreldelsesreglenes betydning for krav på voldsoffererstatning her: Når foreldes krav om voldsoffererstatning?


Kilder:

Straffeloven med forarbeider

https://min.rettsdata.no/#/Dokument/gL20050520z2D28z2EzA787

http://jusinfo.no/index.php? Om foreldelsesfrist ved overgrep

 

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page