Straffeloven § 56. Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet

Straffeloven § 56. Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet

Straffeloven § 56 omhandler tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. For å idømme rettighetstap må for det første alle straffbarhetsvilkårene være oppfylt. Straffedommen må for det andre vise at domfelte er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet. For det tredje må allmenne hensyn tilsi at rettighetstap skal idømmes. Dersom vilkårene er oppfylt, kan domfelte a) fratas stillingen, eller b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.


Straffeloven § 56

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

a) fratas stillingen, eller

b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.

Rettighetstap kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.

Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.

Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten.

Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

Første ledd

Straffeloven § 56 første ledd åpner for å fradømme en domfelt retten til å ha en «stilling» eller utøve en «virksomhet» eller «aktivitet». Forutsatt at alle straffbarhetsbetingelsene er oppfylt, oppstiller bestemmelsen for det første to alternative vilkår: straffedommen må vise at domfelte er «uskikket til» eller kan «misbruke» en stilling, virksomhet eller aktivitet. I tillegg er det et absolutt vilkår at «allmenne hensyn» tilsier at det idømmes rettighetstap.

Domfelte er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet

«Stilling» omfatter både offentlige og private stillinger. Ordet «virksomhet» favner videre svært vidt og dekker langt mer enn næringsvirksomhet. Når det gjelder «aktivitet», er eksempelvis sports- og fritidsaktiviteter omfattet. Videre følger det av Ot.prp.nr. 90 (2003-2004) s. 321 at bruk av telenettet mv. vil kunne forbys, under forutsetning av at det lar seg gjøre å gi rettighetstapet en fornuftig avgrensning.

Ordet «uskikket» tar både sikte på de faglige kvalifikasjoner, men også den etiske standard. Ved vurderingen av om rettighetstap skal ilegges, ble det i Rt. 2006 s. 1695 uttalt at «tyngdepunktet i vurderingen vil knytte seg til karakteren og omfanget av de straffbare handlinger og sammenhengen med den stillingen domfelte har hatt eller den virksomhet som han har drevet». Den straffbare handlingen trenger ikke bære begått i arbeidstiden, jf. eksempelvis Rt. 2000 s. 1763.

Allmenne hensyn tilsier det

Bestemmelsens rekkevidde begrenses ytterligere av at «allmenne hensyn» må tilsi at rettighetstap idømmes.Vilkåret har neppe noen stor selvstendig betydning ved rettighetstap etter bokstav a), men kan antas å ha noe større vekt etter bokstav b), jf. Rt. 1966 s. 1290.

a) 

Bokstav a) gjelder stilling som domfelte har. Selv om både offentlige og private stillinger omfattes, er det i forarbeidene understreket at det skal kunne tas hensyn til om rettighetstapet gjelder en offentlig eller privat stilling eller virksomhet ved vurderingen av om rettighetstap bør idømmes. Fratakelse er ikke til hinder for at den domfelte senere ansettes i samme eller annen offentlig stilling. Tap av retten til å fremtiden å ha en offentlig stilling må i tilfelle baseres på bokstav b).

b)

Bokstav b) gjelder stilling, virksomhet eller aktivitet som domfelte i fremtiden kan tenkes å få. Dersom rettighetstap ikke skal gjelde på ubestemt tid, må dommen selv angi hvor lenge det skal vare. Det kan ikke fastsettes at fradømmelsen skal tape sin virkning dersom det innen den fastsatte tiden inntrer forandringer, jf. Rt. 1962 s. 897.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med straffeloven § 58. Av § 58 andre ledd følger det at «retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet» skal kunne ilegges for en bestemt tid inntil fem år, eller «når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid». I begge tilfeller åpner § 58 tredje ledd en adgang til å få prøvd rettighetstapet på ny etter tre år. Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter tre år. I annet ledd annet punktum heter det videre at verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget bare kan fratas for valgperioden.

Andre ledd

Etter andre ledd kan rettighetstapet begrenses til å omfatte visse funksjoner og det kan settes vilkår dersom rettighetstapet ikke er fullstendig. Alternativet er nytt fra 1. januar 2006 og er ment å gi domstolene større muligheter til å velge en passende reaksjon. Det antydes i forarbeidene at bestemmelsen kanskje vil kunne medføre noe økt bruk av rettighetstap, jf. Ot.prp.nr. (2003-2004) s. 321.

Tredje ledd

Tredje ledd har som formål å hindre omgåelse av dom på rettighetstap ved at den domfelte også forbys å foreta for andre den type virksomhet som han er fradømt, samt å la andre forestå slik virksomhet for seg. Sistnevnte alternativ innebærer blant annet at den domfelte er avskåret fra formelt å overlate driften til en «stråmann», mens han selv beholder det reelle ansvaret, jf. Ot.prp.nr. 90 (2003-2004) s. 455. Fortsetter en domfelt virksomheten i strid med dom på rettighetstap, kan han straffes etter straffeloven § 170 bokstav b).

Fjerde ledd

Etter fjerde ledd kan den skyldige pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten. Dersom pålegget ikke er gitt i dommen, kan dette likevel ikke være til hinder for at påtalemyndigheten senere må kunne gi slikt pålegg under henvisning til dommen.

Femte ledd

Av femte ledd følger det endelig at rettighetstap kan ilegges som eneste straff dersom det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen. Rettighetstap og straff må ses under ett, slik at samlet reaksjon ikke blir for streng. Dom på rettighetstap har derfor i en rekke saker fått betydning for fengselsstraffens lengde.

Eksempler fra rettspraksis:

Rt. 2012 s. 65

Daglig leder av et tankanlegg hadde ulovlig tatt imot store mengder bensin. Anlegget eksploderte og forårsaket skader på både miljø og mennesker. Daglig leder ble fradømt retten til å drive virksomhet, være daglig leder eller sitte i et selskaps styre hvor virksomheten krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller Direktorater for samfunnssikkerhet og beredskap, i fem år.

Rt. 2012 s. 313

En selvstendig næringsdrivende i fiskeribransjen ble fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder være daglig leder eller å inneha ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i styre i noen form for selskap, for alltid. Årsaken var at vedkommende var skyldig i grovt kreditorsvik og trygdebedragerier.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Forarbeider, se Ot.prp.nr. 90 (2003-2004)

Strafferett av Ståle Eskeland (5. utgave 2017 ved Alf Petter Høgberg)

 

 

 

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat teigstad - Straffeloven § 56. Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.