Straffeloven § 387. Korrupsjon

Straffeloven § 387. Korrupsjon

Straffeloven § 387 omhandler korrupsjon og viderefører det som tidligere fulgte av strl. 1902 § 276 a. Første ledd bokstav a) retter seg mot passiv korrupsjon, mens bokstav b) retter seg mot aktiv korrupsjon. Sammen med §§ 388 og 389 skal bestemmelsen gjennomføre Norges forpliktelser etter Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon fra 1999 og tilleggsprotokollen av 2003. Ifølge forarbeidene går imidlertid bestemmelsen på flere punkter lenger å kriminalisere korrupt atferd enn konvensjonen krever.


Straffeloven § 387

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller

Spørsmål bistandsadvokat

b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføring av oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Første ledd

Første ledd bokstav a) omhandler passiv korrupsjon. Bestemmelsen oppstiller i hovedsak 3 kumulative vilkår som kan oppfylles på alternative måter. For det første må gjerningspersonen «for seg eller andre» «kreve», «motta» eller «akseptere et tilbud». Denne handlingen må for det andre gjelde en «utilbørlig fordel». For det tredje må det være sammenheng mellom fordelen og utøvelse av stilling, verv eller utføring av oppdrag.

Bokstav a)

For seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud

For seg eller andre

Ordlyden «for seg eller andre» tilsier at straff kan ilegges selv om fordelen er ment å komme andre enn den passive bestiller til gode. Dersom mottakeren har utvist forsett med hensyn til de faktiske omstendigheter som gjør at bestemmelsen kommer til anvendelse, kan vedkommende straffes for medvirkning

Krever

Alternativet «krever» omfatter i hovedsak tilfeller der den passive bestikker utnytter stilling, verv eller oppdrag til å presse en annen til å få fordeler. Etter omstendighetene kan det være tilstrekkelig at kravet fremstår mer som en forsiktig anmodning enn et krav om bestikkelse. Det avgjørende er om handlingen, tolket i lys av omstendighetene, er egnet til å gi adressaten inntrykk av at den passive bestikker ønsker å oppnå en utilbørlig fordel for seg eller andre. Kravet må normalt ha kommet til motpartens kunnskap for at det skal være aktuelt å ilegge straffansvar, jf. Ot.prp.nr. 78 (2002-2003) s. 56.

Mottar

Alternativet «mottar» omfatter tilfeller der det ikke på forhånd foreligger et krav eller et tilbud om en utilbørlig fordel, eller der dette ikke kan bevises tilstrekkelig. Hvem som tar initiativet til fordelen er da uten betydning. Ifølge forarbeidene må det imidlertid utvises et visst skjønn der gjerningspersonen bare passivt mottar en fordel. Dersom det er grunn til å tro at vedkommende hadde til hensikt å opplyse arbeidsgiveren sin om bestikkelsen, kan det være at han eller hun bør innvilges noe tid før forsøk eller fullbyrdet overtredelse av korrupsjonsbestemmelsen foreligger, jf. Ot.prp.nr. 78 (2002-2003) s. 57.

Aksepterer et tilbud

Alternativet «aksepterer et tilbud» omfatter tilfeller der den passive bestikker får og aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel som først skal ytes noe fram i tid.  Det er en forutsetning for fullbyrdet overtredelse av bestemmelsen at tilbudet er aksepten har kommet fram til motparten, sml. bokstav b), der det for den aktive bestikker er tilstrekkelig at tilbudet har kommet til motpartens kunnskap.

Utilbørlig fordel

Utilbørlig

For at fordelen skal anses «utilbørlig» må det foreligge et klart klanderverdig forhold, jf. Ot.prp.nr. 78 (2002-2003) s. 55. Fordeler som må anses som anerkjennelse av utført arbeid, eller som mottas som følge av vanlig representasjon eller etter sedvane eller interne retningslinjer, kan ikke regnes som utilbørlig.

Ved vurderingen av om fordelen er «utilbørlig» vil fordelens eventuelle økonomiske verdi og formålet med ytelsen stå sentralt. Dersom det kan påvises at fordelen var ment å påvirke den passive bestikkers utøvelse av stilling, verv eller oppdrag, vil den normalt være utilbørlig. Forutsetningen er at vedkommende hadde forsett, jf. straffeloven § 22, jf. § 21

Utilbørlighetsvurderingen vil variere ut fra blant annet virksomhetsområde og hvorvidt virksomheten er privat eller offentlig. Offentlig tjenestemenn, særlig dommere, er generelt underlagt strengere normer enn det som gjelder i det private, se statsansatteloven § 39. At forretningsmoral, forvaltningsskikk og sedvaner varierer fra land til land, kan det også legges vekt på, jf. Ot.prp.nr. 78 (2002-2003) s. 56.

Det følger videre av forarbeidene at det på enkelte livs- eller virksomhetsområder har dannet seg en «ukultur» i form av aksept av utilbørlige fordeler, jf. Ot.prp.nr. 78 (2002-2003) s. 55. Dette kan imidlertid ikke være til hinder for å straffeforfølge forholdet, og sedvanen kan ikke uten videre være avgjørende for utilbørlighetsvurderingen.

Fordel

Ordet «fordel» tilsier at det må være tale om noe med en selvstendig økonomisk verdi, typisk penger eller verdigjenstander. Selvstendig materiell verdi er imidlertid ikke noe absolutt vilkår, idet alt den passive bestikker seg tjent med eller kan dra nytte av, er å anse som en «fordel» i lovens forstand, jf. Ot.prp.nr. 78 (2002-2003) s. 54. Eksempelvis ble dekning av kostnader regnet som en «fordel» i Rt. 2011 s. 1495.

I anledning utøvelsen av stilling, verv eller utføring av oppdrag

I anledning utøvelsen av

Ordlyden «i anledning utøvelsen av» tilsier at det må være sammenheng mellom den utilbørlige fordelen og stillingen, vervet eller oppdraget, se Rt. 2011 s. 1495 (27). Ifølge forarbeidene kreves det imidlertid ikke at bestikkelsen kan knyttes til en bestemt handling eller unnlatelse, jf. Ot.prp.nr. 78 (2002-2003) s. 54. Det kreves heller ikke at fordelen var ment å påvirke den passive bestikker til å handle pliktstridig. Bestemmelsen kan dessuten anvendes selv om vedkommende ikke kunne ha handlet på noen annen måte innenfor rammen av lover og regler, men det skal i slike tilfeller noe mer til.

Stilling

Med «stilling» mener ordinære tjeneste- og arbeidsforhold. Det er i Rt. 2015 s. 302 (25) uttalt at «hvis en offentlig tjenestemann som privatperson utnytter sin kompetanse og erfaring og mottar en fordel for det, kan han ikke domfelles for korrupsjon. Det må kreves en tilknytning til stillingen ut over dette. Det følger videre av andre ledd at det med «stilling», også menes stilling i utlandet, se under.

Verv

Alternativet «verv» omfatter blant annet politiske verv, styreverv og andre tillitsverv, eks. tillitsvalgte i foreninger og organisasjoner eller meddommere og lagrettemedlemmer. Om den passive bestikker besitter vervet som følge av valg eller utnevnelse er uten betydning. Det er ikke et vilkår at den passive bestikker mottar godtgjørelse for vervet. Det følger videre av andre ledd at det med «verv,» også menes verv i utlandet, se under.

Utføringen av oppdrag

«Oppdrag» omfatter eksempelvis tilfeller der en advokat, konsulent eller megler påtar seg et «oppdrag» for en bedrift, organisasjon eller offentlig virksomhet. Også svært kortvarige oppdragsforhold kan være omfattet. Det følger videre av andre ledd at det med «oppdrag», også menes oppdrag i utlandet, se under.

Bokstav b)

Andre ledd omhandler aktiv korrupsjon. Bestemmelsen oppstiller i hovedsak tre vilkår som kan oppfylles opp alternative måter. Gjerningspersonen må for det første «gi» eller «tilby» noe. For det andre må det som gis eller tilbys være en «utilbørlig fordel». For det tredje må det være sammenheng mellom fordelen og utøvelsen av en stilling, verv eller utføringen av oppdrag. Om det andre og det tredje vilkår, se over.

Gir eller tilbyr

Gir

«Gir» representerer motstykket til «mottar» i første ledd bokstav a), og fullbyrdet overtredelse foreligger når motparten mottar fordelen. I Rt. 2009 s. 130 om smøring i form av strategisk posisjonering uttales det at ren smøring – uten forventning om gjenytelse – kan omfattes. Det understrekes imidlertid at det bare i «svært spesielle tilfelle [vil være] grunn til å dømme etter korrupsjonsbestemmelsen dersom man må se helt bort fra at det foreligger et påvirkningsmoment» (37).

Tilbyr

«Tilbyr» omfatter både tilfeller der den aktive bestikker tilbyr noen en fordel for å opptre på en bestemt måte, og hvor vedkommende tilbyr noen en fordel som en gjenytelse for noe som allerede har skjedd. Det kreves ikke at den aktive bestikker hadde til hensikt å følge opp tilbudet ved å gi den passive bestikker en utilbørlig fordel. Fullbyrdet overtredelse foreligger normalt når tilbudet kommer til den andres kunnskap.

Andre ledd

Det følger av andre ledd at det med stilling, verv eller oppdrag i første ledd også menes stilling, verv eller oppdrag i utlandet. Formålet er å klargjøre at bestemmelsen også omfatter korrupsjon overfor de aktuelle personene i utlandet, jf. Ot.prp.nr.78 (2002-2003) s. 57-58.

Selv om korrupsjon ikke omfattes av oppregningen i  § 5 om hvilke handlinger som kan straffes også når de er begått i utlandet, følger det av § 6 at §§ 387 og 388 også gjelder for korrupsjon som foretas i utlandet, ettersom det her bestemmes at straffelovgivningen, utenfor virkeområde til §§ 4 og 5, gjelder «også for handlinger som Norge etter overenskomster med fremmede stater eller etter folkeretten for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge», jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 343. Adgangen til å forfølge handlinger som er begått i utlandet begrenses imidlertid til de handlingene Norge er folkerettslig forpliktet til å kriminalisere. Som følge av Europarådskonvensjonen om korrupsjon av 1999 og tilleggsprotokollen av 2003, er det dermed nærmest unntaksfritt norske statsborgere som kan straffes korrupsjon begått i utlandet.

 

Kilder:

Norsk lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Straffelovens forarbeider:

  • Ot.prp.nr.78 (2002-2003)
  • Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

 

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.