Straffeloven § 333 omhandler grovt heleri, og må sees i sammenheng med § 332 som inneholder den objektive gjerningsbeskrivelsen for heleri. Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt gir § 333 anvisning på ulike forhold det skal legges særlig vekt på. Listen er ikke uttømmende og det må foretas en helhetsvurdering. Dersom heleriet anses grovt, forhøyes strafferammen til fengsel inntil 6 år. Stammer utbyttet fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er imidlertid straffen fengsel inntil 15 år.

---

Straffeloven § 333

Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om fordelen gjerningspersonen har skaffet seg er betydelig, og om den skyldige har drevet heleri regelmessig. Gjelder heleriet utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Når er et heleri grovt?

Den objektive gjerningsbeskrivelsen av heleri følger av strl. § 332. Strl. § 333 hever strafferammen for heleriet dersom det kan anses for å være «grovt». Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt skal det etter denne bestemmelsens første ledd særlig legges vekt på en rekke forhold. Ordlyden «særlig legges vekt på» tilsier at det må foretas en helhetsvurdering, der momentene som loven angir verken er avgjørende verken positivt eller negativt. Dette innebærer at også andre momenter er relevante og kan medføre at heleriet anses grovt, men også at heleriet kan anses grovt dersom ingen av momentene gjør seg gjeldende i det konkrete tilfellet.

Hva slags handling utbyttet stammer fra

Det skal for det første legges særlig vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra. Dette tilsier at alvorligheten av det opprinnelige lovbruddet har betydning. Jo mer alvorlig handlingen utbyttet stammer fra er, desto mer taler det for at heleriet er grovt.

Narkotikalovbrudd

Dersom heleriet gjelder utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til. Alternativet stammer opprinnelig fra strl. 1902 § 162 a, og det er i forarbeidene, Ot.prp.nr. 45 (1987-88) s. 24, uttalt at 

Ved vurderingen av overtredelsens grovhet skal det videre legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Det er utbyttet heleren har hatt befatning med, og hvilket parti med stoff dette utbyttet kan sies å representere, som her er relevant. Det kan derfor tenkes at helerens forhold ikke kan anses som grovt selv om den forutgående forbrytelsen er det. Dette gjelder for eksempel der hvor heleren bare har bistått ved en mindre del av utbyttet fra et stort narkotikasalg. Men det motsatte forholdet kan også tenkes, dvs. at helerens forhold anses som grovt uten at narkotikaforbrytelsen er det, for eksempel der hvor heleren mottar utbytte fra en rekke selgere som hver for seg bare har omsatt en mindre del av et større parti narkotika. 

Om fordelen er betydelig

For den andre skal det legges særlig vekt på om fordelen gjerningspersonen har skaffet seg er betydelig. I Rt. 1999 s. 1299 ble kr 75 000 ikke ansett å være «betydelig». Avgjørelsene inntatt i Rt. 2006 s. 853 og Rt. 2010 s. 1011 tilsier at det må stilles et minstekrav på ca kr 100 000.

Regelmessighet

For det tredje skal det legges særlig vekt på om den skyldige har drevet heleri regelmessig. Ordet «regelmessig» erstatter «sedvanemessig» og tilsier at det er snakk om en handling eller virksomhet som foregår stadig og jevnt og med fast mellomrom. I Rt. 1990 s. 981 ble det uttalt at byrettens begrunnelse for å anse forholdet som «sedvanemessig heleri» var noe snau, men at henvisningen til verdier, tidsrommet og hyppigheten for helerivirksomheten likevel ga byretten tilstrekkelig dekning for sin subsumsjon. Av andre eksempler fra rettspraksis kan Rt. 1986 s. 93, Rt. 1987 s. 1573, Rt. 1988 s. 1075 og Rt. 1990 s. 1123 nevnes. Dersom den skyldige har drevet heleri regelmessig følger det av forarbeidene at det kan være aktuelt å idømme strengere straff enn for den opprinnelige straffbare handlingen, jf. Ot.prp.nr. 53 (1992-1993) s. 28-29.

Strafferamme og straffenivå

Den øvre strafferammen for grovt heleri er fengsel i 6 år. Ved straffeutmålingen følger det av forarbeidene at det skal ses hen til «hvilken rolle heleren eller hvitvaskeren har hatt i det store bildet», jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 293. Fra rettspraksis kan det vises til blant annet Rt. 2011 s. 1153. I denne avgjørelsen hadde tiltalte stilt sin leilighet til disposisjon for lagring av gjenstander som stammet fra ni grove tyverier fra boliger og ett grovt tyveri fra person, og straffen ble i dette tilfellet satt til fengsel i ni måneder etter fradrag for tilståelsesrabatt. Høyesterett la vekt på det samfunnsskadelige i virksomheten og at vedkommende hadde lettet gjennomføringen av tyveriene. I skjerpende retning ble det også lagt vekt på antall tyverier (10), at det var snakk om mange gjenstander og at den samlede verdien var høy. At det var tale om bistand til «målrettet gjengkriminalitet» av fem chilenske statsborgere uten tilknytning til Norge, og at slik kriminalitet er vanskelig å etterforske, tilsa dessuten en streng reaksjon. Se også Rt. 2011 s. 1210, som gjaldt straffutmåling for fire personers omfattende mobil vinningskriminalitet, i første rekke i form av innbruddstyverier fra privatboliger og grovt heleri. Utgangspunktet for straffutmålingen ble uttalt å ligge på mellom fire og fem års fengsel.

Av andre ledd følger det at dersom utbytte stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, forhøyes den øvre strafferammen til fengsel i 15 år. Bestemmelsen erstatter strl. 1902 § 317 femte ledd, og det er i forarbeidene til den någjeldende bestemmelsen, se Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 293, uttalt at

Den som befatter seg med utbytte i form av heleri eller hvitvasking, vil kunne ha en sentral rolle i forlengelsen av primærforbrytelsen. Vissheten om at noen er villige til å ta imot utbyttet eller hvitvaske det, vil lette gjennomføringen og styrke motivasjonen hos den som begår det opprinnelige lovbruddet. Hvis en heler er klar over at det utbyttet han mottar eller hvitvasker stammer fra for eksempel menneskehandel, bør vedkommende risikere samme straff som den som har brakt et menneske til landet som ledd i slik handel.

Avgjørelsen av om «utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse» hører under skyldspørsmålet, sml. Rt. 2013 s. 90.

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 53 (1992-1993)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

Feil: Contact form not found.