Straffeloven § 332 gjelder heleri. Den objektive gjerningsbeskrivelsen følger av første ledd: Gjerningspersonen må motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Det å skaffe krever en mer aktiv handling enn det å motta, der det er tilstrekkelig å motta noe direkte i hånden eller på en bankkonto. Det er i andre ledd gjort unntak for visse mottagelsestilfeller. I utgangspunktet må samtlige straffbarhetsvilkår må være oppfylt for handlingen som utbyttet stammer fra, men det er i første ledd tredje punktum gjort unntak for tilregnelighetsvilkåret. Heleri straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

---

Straffeloven § 332

For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. Heleri straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av utilregnelighet, jf. § 20.

Første ledd anvendes ikke på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller den som mottar utbytte som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester.

Straffen for heleri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Første ledd

Første ledd angir den objektive gjerningsbeskrivelsen av heleri. For å straffes for heleri må gjerningspersonen motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling.

Mottar

Ordet «mottar» omfatter både det å få utbyttet direkte i hånden, men også å få penger overført til en bankkonto heleren (mottakeren) disponerer. Utbyttet er da mottatt når heleren har fått besittelsen over det eller det har gått innpå kontoen hans.  Av rettspraksis fremgår det videre at når utbyttet består i at man mottar en gjenstand, må gjenstanden være overlevert fra en annen som har den i sin besittelse, jf. Rt. 1988 s. 65. Heleren må dessuten som utgangspunkt få en viss selvstendig rådighet over den, jf. Rt. 1987 s. 1543. I strl. 1902 het det tidligere at gjenstanden ble mottatt til «eie, pant eller bruk», og det er klart at disse tilfellene fortsatt omfattes. I Rt. 2010 s. 850 ble det lagt til grunn at mottaksalternativet kan anvendes selv om mottakelsen er avtalt før den opprinnelige lovovertredelsen er begått. Strl. § 332 kan imidlertid ikke anvendes på mottakere der det er tale om straffebud som gjelder overdragelse av bestemte gjenstander, men som bare retter seg mot overdrageren, og ikke den som kjøper eller får i gave, se eksempelvis alkoholloven § 10-1, jf. § 8-3. Det er ikke et vilkår at mottakeren har vært med å sikre utbyttet for en annen.

Også såkalt kjedeheleri rammes, jf. Ot.prp.nr. 53 (1992-1993) s. 26. Dette innebærer at tilfeller der noen mottar et utbytte etter at det har vært overlevert gjennom flere ledd også omfattes av bestemmelsen. Straff for heleri må likevel anses avskåret dersom en tidligere erverver som er aktsom god tro har ekstingvert rette eiers rett etter godtroervervsloven.

Skaffer seg eller andre

Ordlyden «skaffer seg eller andre» tilsier at det kreves en mer aktiv handling for å oppnå utbyttet enn når heleren «mottar» det. HR-2016-2263-A er illustrerende. Saken gjaldt heleri i form av nedlasting og fildeling ved bruk av såkalt «torrent-teknologi» av en stor mengde filer med private bilder av unge kvinner, for en stor del nakenbilder, uten kvinnenes samtykke. Bildene var hentet fra sosiale medier, hvor de fleste av dem opprinnelig var lagt ut av kvinnene selv i tiltro til at de ikke kunne eller ville bli spredt videre.

Alternativet «skaffer» vil dessuten ha betydning dersom mottakeren var i god tro da utbyttet ble mottatt. Det vil i så fall foreligge heleri dersom vedkommende senere blir klar over det virkelige forholdet og deretter selger den. Se Rt. 1991 s. 1352, der en mann ble dømt for heleri for å ha videresolgt en båt med rettsmangel som han hadde kjøpt noen år tidligere, men blitt oppmerksom på at den i sin tid var stjålet.

Del i utbytte av en straffbar handling

Formuleringen «del i utbytte av en straffbar handling» innebærer dermed at det må tale om noe som er fremskaffet ved en straffbar handling eller som på annen måte står i nær sammenheng med en straffbar handling. At utbyttet må stamme fra «en straffbar handling» forutsetter at samtlige straffbarhetsvilkår må være oppfylt, se imidlertid unntaket i tredje punktum for manglende tilregnelighet. Hvor grovt lovbruddet er har imidlertid ikke betydning, og «handling» omfatter også unnlatelse. Den straffbare handlingen trenger ikke kunne konkretiseres, jf. bl.a. Rt. 2006 s. 466, der det også uttales at det ikke må «foreligge objektive holdepunkter for arten av den straffbare handling for at det skal kunne anses bevist at utbyttet stammer fra en straffbar handling».

Om hva som ligger i ordet «utbytte» er det i andre punktum presisert at likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. Det kan foreligge «utbytte» selv om handlingen ikke har gitt noe nettoutbytte, jf. Ot.prp.nr. 53 (1992-1993) s. 25. Uttrykket er imidlertid ikke identisk med «fordel», idet dette sannsynligvis ville omfatte noen flere tilfeller av sparte utgifter enn «utbytte» gjør, jf. proposisjonen s. 11-12. Det kreves ikke at noens eiendomsrett er krenket. Som eksempler nevnes i forarbeidene «tyvegods, penger fra et ran, ulovlig importerte våpen eller ulovlig fanget vilt, eller inntekter av narkotikasalg, spionasje eller hallikvirksomhet», jf. Ot.prp.nr. 53 (1992-1993) s. 25. Av rettspraksis følger det videre at også forskudd ved salg av narkotika (Rt. 1991 s. 1018), en PIN-kode (Rt. 1995 s. 1872) og unndratt skatt (Rt. 1997 s. 1637) er «utbytte». Gjenstander som har vært redskap ved en straffbar handling, eksempelvis et ransvåpen eller bil brukt ved promillekjøring, omfattes derimot ikke av bestemmelsen.

Heleri kan foregå over landegrensene. Strl. § 332 kan med andre ord anvendes også der den opprinnelige handlingen etter strl. § 5 ikke kan straffes i Norge på grunn av manglende jurisdiksjon. At den opprinnelige handlingen ikke lenger kan straffes pga. foreldelse eller fordi nødvendig påtalebegjæring mangler har heller ikke betydning for anvendelsen av § 332.

Manglende tilregnelighet

Når utbyttet må stamme fra «en straffbar handling» tilsier dette at samtlige straffbarhetsvilkår tilknyttet denne handlingen må være oppfylt for at personen skal kunne straffes for heleri. Dette innebærer at den objektive gjerningsbeskrivelsen i et straffebud må være overtrådt, det må være utvist tilstrekkelig skyld, det må ikke foreligge noen straffefrihetsgrunner og gjerningspersonen må være tilregnelig. Fra dette siste vilkåret gjøres det i § 332 unntak i tredje punktum. Det er ikke et vilkår for å straffes for heleri at gjerningspersonen som utførte den straffbare handlingen som utbyttet stammer fra er tilregnelig, jf. strl. § 20. Dette er en videreføring av det som fulgte av strl. 1902 § 317 (3). Dersom gjerningspersonen var utilregnelig kan det også tenkes at vedkommende ikke har utvist tilstrekkelig skyld, men dette er altså et absolutt vilkår.

Andre ledd

Andre ledd unntar enkelte tilfeller fra gjerningsbeskrivelsen i første ledd. For det første regnes det ikke som heleri dersom gjerningspersonen mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold. Ordlyden «plikter å ute slikt underhold» omfatter både lovbestemt underholdsplikt etter bl. § 8 og el. § 38, men også underholdsplikt på avtalegrunnlag, eksempelvis et kårforhold. Ifølge forarbeidene vil også samboerforhold etter omstendighetene omfattes, enten fordi det er uttrykkelig avtalt eller fordi det må sies å foreligge en stilltiende avtale om underholdsplikt, jf. Ot.prp.nr. 45 (1987-1988) s. 23. Ved avgrensningen av straffebestemmelsens rekkevidde bør man for øvrig under enhver omstendighet legge vekt på hvorvidt handlingen ville være straffbar om den var blitt foretatt mellom ektefeller. For fastsettelsen av omfanget av underholdsplikten må det tas utgangspunkt i de alminnelige reglene om dette. Selv om omfanget vil kunne variere, gjelder unntaket utbyttet til «vanlig underhold». Dette innebærer at mer luksuspregede gjenstander ikke kan mottas straffritt selv om giveren generelt har god råd, jf. proposisjonen s. 23. 

For det andre regnes det ikke som heleri dersom gjerningspersonen mottar utbytte som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester. Ordlyden tar blant annet sikte på å avgrense mot forretningsdrivende som driver regulær omsetning av mat, klær, utstyr mv. til den alminnelige forbruker. Som eksempel nevner forarbeidene at en kioskhandler som har utsikt til en park hvor det regelmessig foregår narkotikaomsetning, vil ikke kunne straffes for å selge varer til en kunde fra dette miljøet, selv om kioskhandleren rett før har observert at kunden har mottatt penger for salg av narkotika, jf. Ot.prp. nr. 45 (1987-1988) s. 23. Om hva som regnes som «vanlige» varer og tjenester er det presisert at relativt dyre og – for den enkelte – relativt sjeldent omsatte varer eller tjenester, som biler, båter, musikkanlegg, kostbare smykker, varepartier, oppføring av hus, salg av feriereiser mv., jf. proposisjonen s. 23. Det er videre et vilkår at vederlaget er «normalt». Dersom en selger beregner seg en unormalt høy fortjeneste, kanskje nettopp fordi han vet at det dreier seg om svarte penger, er dette ikke et «normalt» vederlag og vedkommende vil da kunne straffes. Omvendt vil det ikke være aktuelt å straffe en selger som beregner seg et unormalt lavt vederlag. I vilkåret om normalt vederlag ligger ellers at det må være tale om reelt vederlag. Det er for eksempel straffbart å kamuflere overføring av narkotikapenger som betaling for andre varer.

Tredje ledd

Tredje ledd fastsetter strafferammen for heleri. Den øvre strafferammen er bot eller fengsel inntil 2 år. Dette innebærer en nedjustering sammenlignet med tidligere da den øvre strafferammen var fengsel inntil 3 år. Om endringen er det i forarbeidene uttalt at det «skyldes et ønske om at strafferammen skal gi et mer realistisk bilde av straffenivået i praksis, og er ikke ment å lede til en nedjustering av straffenivået», jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 454.

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 45 (1987-1988)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

Feil: Contact form not found.