Straffeloven § 324. Underslag

Straffeloven § 324. Underslag

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 324 omhandler underslag og erstatter strl. 1902 § 255 med noen endringer. Første ledd bokstav a) og b) inneholder alternative vilkår for når det foreligger underslag. Felles for disse er at gjerningspersonen må ha handlet med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre, og videre at handlingen må være rettsstridig. Omfattes handlingen av gjerningsbeskrivelsen i § 385 om svikaktig dobbeltsalg mv. eller § 386 om krenkelse av sikkerhetsrett, kommer § 324 om underslag ikke til anvendelse, jf. andre ledd. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 2 år. 


Straffeloven § 324

For underslag straffes den som med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre rettsstridig

a) selger, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand eller pengefordring som han besitter, men som tilhører en annen, eller

b) forføyer over penger han har innfordret for en annen, eller som på annen måte er betrodd han.

En handling som går inn under §§ 385 eller 386, straffes ikke etter paragrafen her.

Straffen for underslag er bot eller fengsel inntil 2 år.

Første ledd

Første ledd bokstav a) og b) inneholder alternative vilkår for når det foreligger underslag. Felles for begge alternativene er for det første at gjerningspersonen må ha handlet forsettlig med hensyn til de objektive straffbarhetsvilkår. Kravet om at underslaget må være utført i vinnings hensikt er i likhet med etter strl .§ 321 om tyveri ikke videreført. For det andre må vinningen være «uberettiget». Dette innebærer at det ikke kan foreligge noen særlig hjemmel for tilegnelsen. Et viktig eksempel fra praksis er der gjerningspersonen har et kompensabelt motkrav, jf. Rt. 1975 s. 1174 og Rt. 2013 s. 110. Vinningen kan være til gunst for gjerningspersonen selv eller andre. For det tredje må handlingen som fremgår av bokstav a) eller b) være rettsstridig. Gjerningsbeskrivelsen er dermed ikke oppfylt dersom det for eksempel foreligger nødrett eller samtykke, eller særlig hjemmel for tilegnelsen. Det er derimot ikke automatisk tale om underslag der handlingen er rettsstridig etter lovgivningen for øvrig, jf. Rt. 1993 s. 556.

Bokstav a)

Bokstav a) gjelder den som rettsstridig selger, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand eller pengefordring som han besitter, men som tilhører en annen. Ordlyden «eller på annen måte tilegner seg» tilsier at det i utgangspunktet er irrelevant hvordan den skyldige har fått besittelsen, og at «selger» og «forbruker» kun er eksempler på tilegnelsesmåter som faller inn under bestemmelsen. Besittelsen kan også ha skjedd gjennom en ulovlig handling, eller fragåelse av besittelsen. Det er i utgangspunktet tale om «tilegnelse» dersom bruken av gjenstanden under de foreliggende omstendigheter gir uttrykk for at gjerningspersonen seg eller har tilegnet seg den. Blir løsøregjenstanden eller pengefordringen senere avhendet, straffes gjerningspersonen derimot ikke for underslag, men for hvitvasking, se strl. § 337.

Det er et vilkår at gjerningspersonen besitter løsøregjenstanden eller pengefordringen, se strl. § 12 om hva som regnes som «gjenstand». Besittelsesforholdet er derfor et annet enn ved tyveri etter strl. § 321, der vilkåret er ihendehavelse. Hvorvidt det er tale om besittelse eller ihendehavelse beror på hvor varig og selvstendig gjerningspersonens rådighet over tingen er. I tvilstilfeller følger det av Rt. 1971 s. 801 at det også kan være relevant hvordan vedkommende har fått rådigheten. Et annet moment er hva slags gjenstand saken gjelder. Praksis viser at forholdet gjennomgående lettere anses som underslag der det er tale om penger. Dersom tingen er besittelsesløs når gjerningspersonen tar den til seg, kommer i stedet hittegodsloven § 12 til anvendelse.

Løsøregjenstanden eller pengefordringen må dessuten tilhøre en annen. Selv om man nå har gått bort fra den tidligere ordlyden «helt eller delvis» tilhører en annen i strl. 1902 § 255, er det ikke tilsiktet noen realitetsendring, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 452. Underslag overfor en sameier faller også inn under bestemmelsen, og det samme gjør det tilfelle at man eier 50 % av aksjene i aksjeselskap, jf. Rt. 2003 s. 1112.

Bokstav b)

Bokstav b) gjelder den som rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen, eller som på annen måte er betrodd han. Bestemmelsen oppstiller to alternative vilkår der «rettsstridig forføyer» er et fellesvilkår. Ordet forføyer tilsier at det foreligger en form for tilegnelse, og både rettslige og faktiske disposisjoner er omfattet. Et praktisk eksempel er at gjerningspersonen bruker pengene til egne formål.

Alternativet «penger han har innfordret for en annen» tar sikte på grove tilfeller av mislighold, primært der besitteren enten selv eier pengene eller der eierforholdet ikke er klart. Et typisk eksempel på tilfelle som faller inn under dette alternativet er der en fullmektig eller en kommisjonær bruker penger som er mottatt for varer. Det er ikke noe vilkår at gjerningspersonen hadde fullmakt til å innfordre pengene, jf. Rt. 1965 s. 796, men forholdet kan være et moment i vurderingen av om det i det hele tatt forelå en innfordring for en annen, jf. Rt. 1980 s. 437.

Alternativet «på annen måte er betrodd han» kommer typisk til anvendelse der gjerningspersonen har mottatt penger for å gjøre utbetalinger eller innkjøp for en annen, eller der vedkommende har fullmakt til å disponere en annens bankkonto. Det ble i Rt. 1953 s. 226 gjort klart at det ikke er underslag dersom tiltalte har gått et lån og brukt pengene til et annet formål enn tenkt. Ved forskudd forutsetter underslag at det foreligger en avtale som gjør gjerningspersonen uberettiget til å bruke penge til andre formål enn å skaffe til veie det som skal leveres, jf. Rt. 1953 s. 1121 og Rt. 1963 s. 1324. Gjør det ikke det, og pengene til egne formål, kan det likevel være tale om bedrageri, se strl. § 371, jf. Ot.prp.nr. 75 (1948) s. 17.

Andre ledd

Etter andre ledd straffes ikke en handling som går inn under §§ 385 eller 386 etter strl. § 324. Bestemmelsen erstatter strl. 1902 § 255 andre ledd. Strl. § 385 gjelder svikaktig dobbeltsalg mv., mens strl. § 386 omhandler krenkelse av sikkerhetsrett.

Tredje ledd

Tredje ledd angir strafferammen for underslag. Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt straffes gjerningspersonen med bot eller fengsel inntil 2 år. Strafferammen er lavere enn den som fulgte av strl. 1902, der straffen var bot eller fengsel inntil 3 år. Det er i forarbeidene uttalt at endringen «skyldes et ønske om at strafferammen i større grad skal gi et realistisk bilde av straffenivået, og er ikke ment å lede til en senking av det», jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 452.

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 75 (1948)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page