Straffeloven § 322. Grovt tyveri

Straffeloven § 322. Grovt tyveri

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 322 erstatter strl. 1902 § 258 og gir retningslinjer for vurderingen av om et tyveri etter strl. § 321 er grovt. Det må foretas en helhetsvurdering, der det særlig skal legges vekt på om momentene i § 322 bokstav a) til d) er oppfylt. Listen er med andre ord ikke uttømmende. Dersom tyveriet regnes som grovt, forhøyes den øvre strafferammen til bot eller fengsel i 6 år. 


Straffeloven § 322

Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om

a) det gjaldt en betydelig verdi,

b) gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus,

c) det har et profesjonelt preg, eller

d) det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Når er et tyveri grovt?

Særlig legges vekt på

Såkalte «simple» tyverier straffes etter strl. § 321. Avgjørelsen av om et tyveri er grovt beror på en helhetsvurdering, der det skal særlig legges vekt på om momentene i bokstav a) til d) er oppfylt. Sammenlignet med strl. 1902 § 258 inneholder § 322 både færre og delvis andre momenter, og endringen innebærer at flere tyverier enn før nå vil subsumeres som grove. Ordet «særlig» tilsier for det første at listen ikke er uttømmende. For det andre innebærer det at tyveriet ikke automatisk er grovt selv om ett av alternativene foreligger, selv om dette normalt vil være tilfelle. Ordet «særlig» tilsier for det tredje at tyveriet kan være grovt selv om ingen av momentene gjør seg gjeldende, se eksempelvis Rt. 1953 s. 729 og Rt. 1960 s. 1254. Utgangspunktet for vurderingen er tyveriets grovhet. Inneholder tiltalen flere tyverier skal hvert tyveri vurderes isolert. Fra dette gjøres det imidlertid to unntak. For det første vurderes sammenhengende straffbare forhold under ett. Nær sammenheng mellom tyveriene, kan dessuten for det andre medføre at et enkelt tyveri anses så grovt og profesjonelt at samtlige subsumeres under § 322, jf. Rt. 1965 s. 664 og Rt. 1968 s. 894.

Bokstav a)

Etter bokstav a) skal det særlig legges vekt på om tyveriet gjaldt en betydelig verdi. Den seneste avgjørelsen om hvor mye som skal til for at det er tale om «betydelig verdi» er Rt. 2006 s. 853 om det tilsvarende vilkåret i § 325. En bankansatt ble her dømt for underslag etter å ha tilegnet seg vel 102 000 kroner ved å overføre penger fra en husleiedepositumkonto til sin egen personalkonto. Underslag måtte regnes som grovt, men det ble tilføyd at «forholdet etter min mening ikke ligger langt over terskelen». Dette tilsier at det i dag bør kreves at tyveriet gjelder verdier for minst kr 100 000 før vilkåret «betydelig verdi» kan anses oppfylt. Avgjørende for om verdien er «betydelig» er den verdien som omfattes av gjerningspersonens forsett, jf. straffeloven § 25.

Bokstav b)

Etter bokstav b) skal det særlig legges vekt på om gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus. Alternativet erstatter «forøvd ved innbrudd». Om endringen i ordlyden uttales det i Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) at

Formuleringen «tatt seg inn i» omfatter mer enn inntrengningstilfellene. Det er ikke avgjørende om det faktisk oppholdt seg personer i boligen eller fritidshuset da tyveriet ble begått, men dette kan likevel være et moment. Dersom boligen eller hytta klart nok ikke er i bruk – det er eksempelvis tale om et falleferdig hus – er det at gjerningspersonen har tatt seg inn ikke et moment som taler for at tyveriet bør anses som grovt. Ordlyden på dette punkt er ment å gave tyverier som representerer en integritetskrenkelse i tillegg til selve vinningslovbruddet, … , og dette formålet bør være veiledende i tvilstilfeller. Endringene i ordlyden er ikke ment å innebære større realitetsendringer. Fortsatt kan det at et tyveri er begått fra en person på offentlig sted medføre at det anses som grovt, og inntrengning andre steder enn boliger kan etter omstendighetene medføre at § 322 kommer til anvendelse.

Uttalelsen i forarbeidene tilsier med andre ord at det særlig skal legges vekt på om tyveriet i tillegg til selve vinningslovbruddet innebærer en krenkelse av privatlivets fred og på denne måten bidrar til å skape utrygghet hos dem som utsettes for tyveriet og andre som hører om dem. Når det gjelder tyveri begått fra en person på offentlig sted, se bokstav c).

Bokstav c)

Etter bokstav c) skal det særlig legges vekt på om tyveriet har et profesjonelt preg. Momentet er nytt sammenlignet med strl. 1902 § 258, som i stedet nevnte om tyveriet var begått fra «person på offentlig sted». Om endringen ble det i Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 281 uttalt at

Disse tyveriene gjelder imidlertid ofte mindre verdier, og kan ha et nokså tilfeldig og mindre alvorlig preg. Departementet foreslår isteden å innføre som moment om tyveriet har et profesjonelt preg. Dette vil fange opp lommetyverier som til tross for at det er tale om mindre verdier, likevel har en slik karakter at de vør anses som grove. Dette momentet gir en mer dekkende beskrivelse av det som enkelte lommetyverier særlig straffverdige. Veskenappinger vil derimot ofte ha et element av overfall eller legemskrenkelser som gjør at de må anses som grovt tyveri, grovt tyveri, eventuelt ran, jf. Rt. 2000 side 1611.

Momentet profesjonelt preg vil også fange opp de særlig straffverdige tyveriene begått etter planlegging, både av selve tyveriet og den etterfølgende disponering av tyvgodset, ofte i samarbeid med flere. Eksempler på slike tyverier i rettspraksis finnes i Rt. 2000 side 1750, Rt. 2000 side 2030 og Rt. 1996 side 271. Slike tyverier vil uansett gjerne bli ansett som grove fordi de gjelder betydelige verdier og fordi de er av særlig samfunnsskadelig art. På den annen side vil profesjonalitetsmomentet også fange opp andre mindre tyverier, så som enkelte lommetyverier, og det vil bedre enn «person på offentlig sted» beskrive hvorfor enkelte tyverier er mer straffverdige, … . 

Bokstav d)

Etter bokstav d) skal det særlig legges vekt på om tyveriet av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art. Dette momentet var også omfattet av strl. 1902 § 258 og omfatter som tidligere blant annet at gjerningspersonen «har vært forsynt med våpen, sprengstoff eller lignende». Utelatelsen er ikke ment å endre realiteten, men er en konsekvens av manglende praktisk betydning fordi tyverier som begås ved hjelp av våpen normalt regnes som ran, se strl. § 327. Det kan likevel være tale om et grovt tyveri der gjerningspersonen eksempelvis sørger for å vise at han har med seg våpen, uten at det kan oppfattes som en trussels om gjør at handlingen må subsumeres under ransbestemmelsen. Et eksempel fra rettspraksis der dette momentet har ført til at tyveriet var grovt er Rt. 2006 s. 1059.

Strafferamme og straffenivå

Mens et «simpelt» tyveri etter strl. § 321 andre ledd straffes med bot eller fengsel inntil 2 år, øker § 322 den øvre strafferammen til bot eller fengsel i 2 år. Høyesterett satte i Rt. 2013 s. 1153 straffenivået for profesjonelle lommetyverier til fengsel i 90 dager. Ved såkalt mobil vinningskriminalitet, som kjennetegnes ved at gjerningspersonen(e) kommer raskt inn i landet og forsvinner like raskt både selv og med utbyttet, ble det i Rt. 2012 s. 1458 gitt uttalelser om straffenivået. Av dommen framgår det at

Strenge reaksjoner i disse sakene er ikke begrunnet i at gjerningspersonene er utlendinger, men i at når gjerningspersonene kommer til Norge med den eneste hensikt å begå vinningskriminalitet for deretter å forsvinne fra landet, medfører dette at oppdagelsesrisikoen reduseres samtidig som det blir nærmest umulig å få tilbake tyvegods som er ført ut av landet. Etter min mening har det også betydning at grensene i Europa de siste årene har blitt åpnet opp, har det fristet en rekke personer fra Øst-Europa til å komme til Norge for å begå vinningskriminalitet her. Selv om gjerningspersonens nasjonalitet, som nevnt, isolert sett ikke er noe moment ved straffutmålingen, tilsier likevel allmennpreventive hensyn at det må reageres strengt mot den form kriminalitet som denne saken gjelder. 

I Rt. 1997 s. 1976 ble det redegjort for hvorvidt det kunne være grunn til en generell skjerpelse av straffenivået for tilbakefallsforbrytere innenfor den mer omfattende vinningskriminaliteten. Høyesterett uttalte at

Ved en generell vurdering av straffenivået ved omfattende vinningskriminalitet er det naturlig å rette søkelyset også mot forholdet mellom straffenivået for innbrudds- og tyverivirksomhet av mindre omfang og med mer tilfeldig preg, og nivået for omfattende vinningskriminalitet. I vår straffutmålingspraksis fastsettes ikke straffes for f eks fem tyverier til fem ganger straffen for ett tyveri. En kan enkelt si at det av rimelighetsgrunner gis en viss «rabatt» for de mer omfattende forhold. Etter min vurdering er denne «rabatten» blitt for stor når det gjelder vinningsforbrytelser i stort omfang, og det generelle straffenivået bør derfor heves for å oppnå bedre samsvar mellom straffereaksjon og straffverdighet.

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page