Straffeloven § 320. Forholdet til erstatningsansvar for æreskrenkelser

Straffeloven § 320. Forholdet til erstatningsansvar for æreskrenkelser

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 320 omhandler forholdet til erstatningsansvar for æreskrenkelser. Første ledd gir anmelder eller den som hevder å være fornærmet en materiell beskyttelse mot æreskrenkelsessak. Dersom vilkårene i bokstav a) eller bokstav b) er oppfylt, kan de ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldninger om overtredelse av straffebud i straffelovens kapittel 26 etter skadeerstatningsloven § 3-6 a. Dette gjelder likevel ikke dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne, jf. andre ledd.


Straffeloven § 320

Den som beskylder noen for å ha overtrådt bestemmelser i dette kapitlet kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter skadeerstatningsloven § 3-6 a dersom beskyldningene er fremsatt

a) i en anmeldelse, eller

b) av den som hevder å være fornærmet i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen.

Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.

Første ledd

Straffeloven § 320 første ledd gjelder ved overtredelser av straffebud i straffelovens kapittel 26 om seksualforbrytelser. Dette innebærer en utvidelse av ansvarsfriheten sammenlignet med strl. 1902 § 208 som var begrenset til beskyldning om overtredelse av straffebud som hadde en personlig fornærmet, nærmere bestemt strl. 1902 §§ 192-197, 200 tredje ledd og 205. Nå omfattes derimot for eksempel også anmeldelse for hallikvirksomhet og ulovlig befatning med barnepornografi.

Skadeerstatningsloven § 3-6 a gjelder erstatning for æreskrenkelser. Med straffeloven § 320 er fornærmede i sak om seksualforbrytelse gitt en materiell beskyttelse mot æreskrenkelsesssak ved at vedkommende ikke kan gjøres rettslig ansvar for beskyldning etter skadeerstatningsloven § 3-6 a dersom lovens vilkår i bokstav a) eller b) er oppfylt. Begrensningen til ansvarsfrihet for erstatning og/eller oppreisning er begrunnet i at strl. 2005 ikke lenger inneholder noen straffetrussel mot æreskrenkelse. § 320 viderefører således tidligere strl. 1902 § 208 når det gjelder erstatningsansvar ved æreskrenkelse.

Bokstav a)

Etter bokstav a) kan den som beskylder noen for å ha overtrådt bestemmelser i straffelovens kapittel om seksualforbrytelser ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter skadeerstatningsloven § 3-6 a dersom beskyldningene er fremsatt i en anmeldelse. Alternativet ble ifølge forarbeidene tatt inn i loven på tross av manglende kjente eksempler på at det var reist æreskrenkelsessak som følge av selve anmeldelsen, jf. Innst. O. nr. 92 (1999-2000) s. 42. Det er ikke et vilkår at det er fornærmede som fremsetter anmeldelsen. For at ytringer skal være omfattet av bokstav a) må de fremgå av selve anmeldelsen. Dette gjelder uavhengig av om anmeldelsen gis inn skriftlig eller muntlig.

Ler mer om anmeldelse her:

Anmeldelse av overgrep og voldtekt

Hvorfor bør man anmelde voldtekt og andre overgrep?

Bokstav b)

Etter bokstav b) kan den som beskylder noen for å ha overtrådt bestemmelser i straffelovens kapittel om seksualforbrytelser ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter skadeerstatningsloven § 3-6 a dersom beskyldningene er fremsatt av den som hevder å være fornærmet i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen. Ordlyden tilsier at det ikke er tale om en generell frihet til informasjonsspredning, jf. «fortrolig» og «bearbeide konsekvensene av handlingen». Dette betyr likevel ikke at bokstav b) er avgrenset til samtale med profesjonelle hjelpere, og det bør ikke stilles for strenge krav. Av Rt. 2001 s. 1720 følger det at ytringsfriheten kan medføre at ansvarsfriheten for erstatning og/eller oppreisning er videre enn det som direkte fremgår av bestemmelsens ordlyd. Utgangspunktet må være at beskyldninger som det er rimelig og ofte nødvendig at fremsettes i naturlig bearbeidelsesprosesser er ansvarsfrie. Bearbeidelsesprosessen må knytte seg til konsekvensene av den konkrete handlingen fornærmede er utsatt for. Både rettslige, medisinske, psykologiske og sosiale prosesser er omfattet.

Bestemmelsen oppstiller ingen tidsfrist, men behovet for å «bearbeide konsekvensene av handlingen» vil som regel avta med tiden. Dette innebærer likevel at beskyldningene ansvarsfritt kan fremsettes så lenge vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. I motsetning til etter bokstav a) gjelder bokstav b) den som hevder å være fornærmet i saken, og ikke enhver annen. Mottakeren av opplysningene som fremsettes er med andre ord ikke beskyttet. Videreformidling av opplysninger som er mottatt i fortrolighet kan derfor medføre ansvar.

Andre ledd

Andre ledd inneholder et unntak fra første ledd om ansvarsfrihet. Her heter det at anmelderen (jf. første ledd bokstav a) eller den som hevder å være fornærmet (jf. første ledd bokstav b) likevel kan gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne. Dette betyr at skyldkravet for erstatningsansvar i disse tilfellene er grov uaktsomhet.

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Innst. O. nr. 92 (1999-2000)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page