Straffeloven § 319 gjelder rettens plikt til å vurdere rettighetstap og kontaktforbud, og erstatter § 207 i strl. 1902 som ble tilføyd loven i år 2000. Bestemmelsen innebærer at dersom noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter strl. §§ 299, 302, 304 eller 305 inntrer det en plikt for retten til å vurdere om vedkommende skal idømmes rettighetstap etter strl. § 56 og kontaktforbud etter strl. § 57.

---

Straffeloven § 319

Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter §§ 299, 302, 304 eller 305, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 56 og kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.

Plikt til å vurdere rettighetstap og kontaktforbud

Det ble under lovforarbeidet avvist at visse seksuallovbrudd automatisk skulle medføre rettighetstap, jf. NOU 1997:23 s. 31-32 og Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) s. 61-63. I stedet ble det bestemt at domstolen skulle pålegges å vurdere rettighetstap ved visse lovbrudd. Etter strl. § 309 inntrer rettens plikt til å vurdere rettighetstap eller kontaktforbud når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter strl. § 299, § 302, § 304 eller § 305. Henvisningen til strl. §§ 299 og 302 omfatter imidlertid også strl. § 300, § 301 og § 303.

Det retten skal vurdere dersom noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter de nevnte straffebud er om gjerningspersonen skal ilegges rettighetstap etter strl. § 56 og kontaktforbud etter strl. § 57. Ordet «og» tilsier at retten ikke kan nøye seg med å vurdere kun rettighetstap eller kun kontaktforbud.

«Kontaktforbud etter § 57» ble tilføyd ved lov. 20. april 2018, et lovvedtak der formålet var å legge til rette for et bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep. Forarbeidene understreker at bestemmelsen er «utelukkende av prosessuell art. Forslaget gir ingen føringer for de materielle vurderingene som skal skje etter § 57, som er uendret», jf. Prop. 167 L (2016-2017) s. 70. Det uttales videre at plikten er «generell og ikke begrenset til å gjelde det barn lovbruddet er begått overfor. Også eventuelle andre barn som befinner seg i den dømtes husstand omfattes av vurderingsplikten».

Det bør i denne sammenheng nevnes at det i spesiallovgivningen finnes viktige lovregler om adgangen til å ha stillinger som medfører kontakt med barn. Eksempler på slike bestemmelser er barnevernloven § 6-10, opplæringslova § 10-9, helsepersonelloven § 20 a, friskolelova § 4-3, barnehageloven § 19 og utlendingsloven § 97.

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

NOU 1997:23

Ot.prp.nr. 28 (1999-2000)

Prop. 167 L (2016-2017)