Straffeloven § 317. Pornografi

Straffeloven § 317. Pornografi

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 317 omhandler pornografi. Bestemmelsen er en videreføring av strl. 1902 § 204, som igjen erstattet tidligere § 211 i strl. 1902. Første ledd inneholder i bokstav a) til d) ulike alternative straffbare handlinger knyttet til pornografi. Både forsettlige og uaktsom overtredelse av gjerningsbeskrivelsen i en av bokstavene er straffbart, se tredje ledd. Andre ledd inneholder en legaldefinisjon av ordet «pornografi». Barnepornografi er regulert i strl. § 311.


Straffeloven § 317

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,

b) innfører pornografi med sikte på utbredelse,

c) overlater pornografi til personer under 18 år, eller

d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold.

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

Første ledd

Den objektive gjerningsbeskrivelsen

Strl. § 317 inneholder 4 ulike alternative handlinger i bokstav a) til d) som hver for seg utgjør fullbyrdede overtredelser.

Bokstav a)

Etter bokstav a) straffes den som utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi. Om hva som regnes som «pornografi», se andre ledd. «Utgir» og «selger» er kun eksempler på handlinger som rammes, jf. «eller på annen måte». Det avgjørende er om gjerningspersonen søker å «utbre» pornografi. Pornografi «utbres» når det gjøres tilgjengelig for en større krets av personer. Ordlyden «søker å utbre» innebærer imidlertid at en handling som normalt ville kvalifisert til en forsøkshandling her representerer en fullbyrdet overtredelse selv om det ikke skjer noen utbredelse. Det er nok å forsøke å utbre pornografi. Eksempelvis vil det være tilstrekkelig at avisen mv. er lagt fram i salgslokalet eller på annen måte er søkt utbredt til andre. Er avisen mv. bare tatt inn på varelageret er det derimot kun tale om en forberedende handling som er straffri. Medvirkning til utbredelse av pornografi er også straffbart, jf. strl. § 15. Dette innebærer at også personer som har deltatt i produksjonen og distribusjonen straffes dersom de oppfyller skyldkravet, jf. Innst. O. nr. 52 (1984-1985) s. 29.

Bokstav b)

Etter bokstav b) straffes den som innfører pornografi med sikte på utbredelse. Bestemmelsen rammer ikke import generelt, idet innførselen må ha skjedd «med sikte på utbredelse». Det er i forarbeidene slått fast at import som utelukkende har som formål å vurdere om innholdet egner seg for videredistribusjon, ikke omfattes, jf. Ot.prp.nr. 79 (1988-1989) s. 45. I Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) s. 118 uttales det videre at

Formuleringen er imidlertid medienøytral, … Elektronisk innførsel – via for eksempel internett eller satellitt – vil derfor være omfattet, om det foreligger utbredelseshensikt. Den som bare stiller teknisk utstyr til disposisjon for elektronisk innførsel av skrift, lyd eller bilde etc. fra utenlandske kilder – som internettverter, aksessleverandører og kabelselskap – kan ikke anses som ansvarlige for den eventuelle innførsel av pornografi som den enkelte kunde foretar via det aktuelle distribusjonssystemet. Dette er parallelt til for eksempel postverkets ansvarsfrihet for distribusjon av pornografiske videogrammer. Om den ansvarlige for distribusjonssystemet derimot lagrer den innførte pornografien for senere distribusjon, kan bokstav a være overtrådt.

Bokstav c)

Etter bokstav c) straffes den som overlater pornografi til personer under 18 år. Å «overlate» vil si å stille gjenstanden til disposisjon for kortere eller lengre tid. Dersom gjerningspersonen kun viser skiftet mv. fram til en person under 18 år, kan bare straffes når vilkårene i bokstav a, b eller d er oppfylt. Det er tilstrekkelig at overlatelsen har skjedd til én enkelt person.

Bokstav d)

Etter bokstav d) straffes den som holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold. Hva som regnes som «offentlig» er regulert i strl. § 10. Offentlig «foredrag» omfatter også opplesning av trykt skrift eller manuskript. Med «forestilling» menes alle former for arrangement, for eksempel kino-, teater- eller sirkusforestillinger, samt liveshow eller filmfremvisning i sexklubber. «Utstilling» omfatter også vinduer og kiosker, skilt, plakater og posters mv.

Strafferamme

Den øvre strafferammen for overtredelse av strl. § 317 er bot eller fengsel inntil 3 år. Da strafferammen økte fra 2 til 3 år i 2003, ble det i forarbeidene, Innst. O. nr. 118 (2002-2003) s. 6, uttalt at

Det er viktig at også organiserte pedofile nettverk som utelukkende utveksler barnepornografisk materiale seg imellom uten å begå mer alvorlige handlinger, omfattes av straffeskjerpelsen i ny straffeloven § 60 a [nå § 79 første ledd bokstav c)]. … Formålet med denne utvidelsen i strafferammen er særlig å ramme ulovlig befatning med barnepornografisk materiale.

Selv om barnepornografi nå er regulert i strl. § 311, er den forhøyede strafferammen beholdt. Dersom gjerningspersonen kun har opptrådt uaktsomt med hensyn til gjerningsbeskrivelsen, reduseres den øvre strafferammen til fengsel i 6 måneder, se tredje ledd.

Andre ledd

Andre ledd definerer hva som menes med «pornografi» i strl. § 317, nemlig «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang». Som pornografi regnes derimot ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Rettslig standard

At den kjønnslige skildringen må virke «støtende» eller på annen måte være «egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående» er ifølge forarbeidene en rettslig standard, som viser til de til enhver tid rådende moral- og rettsoppfatninger i samfunnet, jf. Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) s. 91. På samme side uttales det videre

Hva som isolert sett er en «kjønnslig skildring» vil i de fleste tilfeller være rimelig klart. Større problemer knytter seg til om den kjønnslig skildring er utuktig eller pornografisk. Dette vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering der en rekke faktorer spiller inn. … Utgangspunktet for vurderingen er om skildringen støter av mot det verdisyn som kan utledes av denne alminnelige moral- og rettsoppfatning. Det er samfunnets alminnelige syn på sedelighet og moral og ikke spesielle gruppers eller enkeltindividers oppfatninger som skal legges til grunn. I vurderingen er skildringens innhold det mest sentrale element, dvs. hva som fremstilles og hvor grov og nærgående den kjønnslige skildringen er. I tillegg kan skildringens form og formålet med skildringen være av betydning for straffbarheten.

I Rt. 2005 s. 1628 var spørsmålet om et illustrert trykt skift hadde et innhold som ble rammet av forbudet mot utgivelse av pornografi fordi det inneholdt «kjønnslige skildringer som virker støtende». Magasinet inneholdt bilder av seksuell aktivitet mellom voksne mennesker, der vaginale og anale samleier, suging og slikking dels kom fram i form av nærbilder og uten bruk av sladd over kjønnsorganene. Høyesterett  Om bruken av straffesanksjonerte standarder uttaler Høyesterett i avsnitt 16 at

Anvendelse av rettslige standarder som grunnlag for straffereaksjoner er ikke uproblematisk på bakgrunn av de hensyn som ligger til grunn for lovkravet i Grunnloven § 96. Jeg er enig med lagmannsretten i at denne type straffebestemmelser må tolkes med varsomhet, og at det gjelder enn mer når det som her er spørsmål om en standard som viser til en bestemt oppfatning av seksualitet og moral.

Om vurderingstema uttales det videre i avsnitt 24 at

Det må være oppfatningen hos folk flest, basert på en gjennomsnittsbetraktning, som her skal legges til grunn for vurderingen. På den ene siden vil det da klart ikke være tilstrekkelig for straffbarhet at innholdet vekker sterke reaksjoner og oppleves som klart anstøtelig hos spesielle grupper eller enkeltindivider. Og det vil på den annen side heller ikke være tilstrekkelig at folk flest finner innholdet usmakelig, uten kunstnerisk kvalitet eller uønsket. … Det må kreves en kvalifisert krenkelse. 

Høyesterett la i denne saken videre vekt på at det har skjedd en betydelig liberalisering på dette området, og at domstolenes anvendelse og tolkning ikke kan være upåvirket av praksis fra Medietilsynet.

Kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang

Av legaldefinisjonen i andre ledd følger det at «kjønnslige skildringer der det er gjort bruk av lik, dyr, vold og tvang» alltid regnes som pornografi. Avgjørende for disse alternativene er om fremstillingen er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Rene nakenbilder uten noen seksuelt preget kontekst omfattes dermed ikke, jf. Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) s. 91.

Alternativet «hvor det gjøres bruk av … dyr» omfatter tilfeller av seksuell forbindelse mellom mennesker og dyr, for eksempel seksuell omgang mellom mennesker og dyr, samt beføling av dyrs kjønnsorganer eller omvendt dyrs kontakt med menneskers kjønnsorganer. Når det gjelder voldsalternativet omfatter dette både tilfeller der volden er et sentralt element i fremstillingen, men også der volden ikke er så fremtredende. Dersom volden anvendes på film og lignende, skal det mindre til før den rammes. Selv om «sadisme» nå er utelatt fra lovteksten tok endringen ikke sikte på noen realitetsendring. Kjønnslige skildringer der det er gjort bruk av vold vil også ofte omfattes av tvangsalternativet. Alternativet «hvor det gjøres bruk av … tvang» er imidlertid mest naturlig å anvende ved seksuell aktivitet under andre truende omstendigheter. Også ulike former psykisk vold som inneholder tvangselementer vil antagelig være omfattet, eksempelvis der noen tvinges til å overvære andre som utfører seksuelle aktiviteter.

Ikke uttømmende

Ordet «herunder» tilsier at oppregningen av type kjønnslige skildringer ikke er uttømmende. Av forarbeidene fremgår det at de aktuelle eksemplene kun er tatt med for å lette politiets arbeid, jf. Innst. O. nr. 52 (1984-1985) s. 28. Her blir det videre uttalt at de nevnte momentene kan inngå i en helhetsvurdering av om en skildring er pornografisk. Viktige momenter i helhetsvurderingen er i hvilken utstrekning det fokuseres på kjønnsorganene, om flere personer blir tilfredsstilt samtidig, om den seksuelle aktiviteten foregår med tilskuere til stede og om det er tale om slikking/suging av kjønnsorganene. Ifølge Rt. 2005 s. 1628 (se over) har det skjedd en betydelig liberalisering de siste tiårene. I tillegg til skildringens innhold, vil også dens form være viktig, jf. Innst. O. nr. 52 (1984-1985) s. 28 og NOU 1985:19 s. 19.

Ikke omfattet

Av andre ledd andre punktum følger det at som pornografi «regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål. Vurderingstema er om skildringen er «forsvarlig». Er den det, er det ikke tale om pornografi.

Tredje ledd

Også uaktsom overtredelse av den objektive gjerningsbeskrivelsen i første ledd er straffbart. Den øvre strafferammen reduseres da til bot eller fengsel i 6 måneder. Uaktsomhet er definert i strl. § 23.

I Rt. 1987 s. 362 hadde domfelte fra sitt forretningssted leid ut eller frembudt til utleie til et ukjent antall personer utuktige videofilmer, og anført at han hadde mottatt filene ved en angivelig feil fra leverandøren. Høyesterett kom til at det var lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm i byretten. Det ble uttalt at

Tiltalte pliktet som forretningsdrivende å undersøke den var han hadde mottatt. Han har valgt å handle med varer på et felt hvor det må tas standpunkt til grensen mellom lovlig og ulovlig pornografi. Dette skulle etter mitt syn gi ham særlig oppfordring til en virkelig undersøkelse før han markedsførte filmene. Tiltalte har ved å unnlate å foreta en nærmere undersøkelse tatt en bevisst risiko.

På samme måte, altså med bot eller fengsel inntil 6 måneder, straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd, jf. tredje ledd annet punktum. Bestemmelsen innebærer et unntak fra hovedregelen om at det å hindre at andre foretar en straffbar handling ikke regnes som medvirkning, jf. strl. § 15.

Fjerde ledd

Fjerde ledd inneholder et unntak fra første ledd. Film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning omfattes ikke av bestemmelsen. Fjerde ledd nå sees i sammenheng med bildeprogramloven av 6. februar 2015 nr. 7 §§ 4 og 5. Høyesterett uttalte i Rt. 2005 s. 1628 at

[D]et står for meg ganske innlysende  at domstolenes tolkning og anvendelse av straffeloven § 204 andre ledd første punktum [nå strl. § 317] ikke kan være upåvirket av den praksis som blir etablert av de organer som håndhever forhåndskontrollen av film og videogram etter filmloven 15. mao 1987 kapittel III [nå opphevet], en praksis som også er egnet til å påvirke hva folk flest finner støtende. Dette så mye mer som Medietilsynet og Klagenemnda for film og videogram ved sin vurdering av hva som kan antas å krenke «sømd» etter disse bestemmelser, i praksis tolket og anvender straffeloven § 204 – herunder begrepet «støtende».

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Innst. O. nr. 52 (1984-1985)

NOU 1985:19

Ot.prp.nr. 79 (1988-1989) 

Ot.prp.nr. 28 (1999-2000)

Innst. O. nr. 118 (2002-2003)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page