Straffeloven § 308. Mulighet for straffbortfall

Straffeloven § 308. Mulighet for straffbortfall

Straffeloven § 308 gjelder mulighet for straffbortfall. Dersom gjerningspersonen og fornærmede er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling, åpner bestemmelsen for at straff etter §§ 299-304, § 305 bokstav b annet alternativ og § 306 kan falle bort eller settes under minstestraffen i § 300. Det er bare straffansvar etter de nevnte bestemmelsene som kan falle bort. Vilkårene «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» er kumulative, slik at partene må være omtrent jevnbyrde i både alder og utvikling for at straff kan bortfalle. Vilkårene er dessuten uttømmende angitt. Andre formildende omstendigheter kan bare tillegges vekt under selve straffutmålingen. 


Straffeloven § 308

Straff etter bestemmelsene i §§ 299-304, § 305 bokstav b annet alternativ og § 306 kan falle bort eller settes under minstestraffen i § 300 dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Straff kan falle bort eller settes under minstestraffen

Strl. § 308 åpner for å frita fir straff eller gå under minstestraffen i strl. § 300 etter visse bestemmelser om seksuell omgang, handling eller atferd med mindreårige mv. dersom de involverte er omtrent jevnbyrde i alder og utvikling. Det er bare straffansvar etter de nevnte bestemmelsene som kan falle bort. Dette gjelder:

Spørsmål bistandsadvokat

Når det uttrykkelig henvises til § 305 bokstav b annet alternativ betyr dette at straffbortfall eller straff under minstestraffen ikke skje ved overtredelse av alternativet «tvinger… et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd», men kun ved overtredelse av alternativet «forleder». Hvis handlingen samtidig rammes av den objektive gjerningsbeskrivelsen i andre straffebud, eksempelvis strl. § 291 om voldtekt eller strl. § 313 om søskenincest, faller ikke straffansvaret bort etter disse bestemmelsene. I disse tilfellene vil for øvrig forholdet ifølge forarbeidene som regel til si at straffansvaret for bestemmelsene om mindreårighet heller ikke burde falle bort.

Omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling

For at straff skal bortfalle eller settes under minstestraffen i strl. § 300 er det et vilkår at gjerningspersonen og fornærmede er «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling». Vilkårene er uttømmende, slik at andre formildende omstendigheter bare kan tillegges vekt ved straffutmålingen. Vilkårene er videre kumulative, slik at straffritak er betinget av at begge er oppfylt. Høyesterett uttalte i Rt. 2005 s. 1651 (13) at «det må foreligge særlige forhold for at det skal bli idømt straff der de som hadde den seksuelle omgangen, var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling». Denne reservasjonen var oppfylt blant annet i Rt. 2010 s. 669. Selv om de som hadde den seksuelle omgangen i denne saken var «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» bar handlingene preg av en kynisk utnyttelse av fornærmede og det var utøvd så sterkt press og anvendt slike metoder overfor fornærmede at bestemmelsen ikke kunne anvendes. Høyesterett kom til samme resultatet i Rt. 2011 s. 1428. I denne saken hadde domfelte utnyttet flere jenter under den seksuelle lavalder, de fleste under 14 år. Høyesterett uttalte her i avsnitt 28 at det «må være anledning til å ta i betraktning det samlede handlingsmønster tiltalte ifølge dommen har vist overfor svært unge jenter».

Omtrent jevnbyrdige i alder

Strl. § 308 åpner kun for å frita for straff eller sette straffen under minstestraffen ved nok så små aldersforskjeller. Hva som regnes som «omtrent jevnbyrdige i alder» er imidlertid til en viss grad relativt, idet det kan aksepteres noe større forskjeller i relasjon til §§ 302 og 303 enn i relasjon til §§ 299-301, jf. Rt. 1994 s. 1000 og Rt. 2003 s. 442. Høyesteretts praksis synes å ha blitt noe mer liberal de senere år med hensyn til hvilken aldersforskjell som aksepteres. Ved overtredelse av straffebud som omhandler seksuelle overgrep av barn under 14 år (se strl. § 299, § 300, § 301) må det på bakgrunn av Rt. 1990 s. 1217 og Rt. 2005 a. 1651 antagelig aksepteres en aldersforskjell på nærmere 3 og 1/2 år. Høyesterett uttaler imidlertid i Rt.2015 s. 1089 at dette «bare kan godtas dersom fornærmedes alder er tett opptil 14 år». I Rt. 2011 s. 1428 var 3 år og 2 måneder aldersforskjell «i øvre sjikt av hva som kan godtas som jevnbyrdighet i alder» når fornærmede var 13 år og 5 måneder. Aldersforskjell på 3 år og 5 måneder der fornærmede kun var 12 år og 11 måneder ble ikke akseptert i Rt. 2013 s. 734. I Rt. 2004 s. 1275 var en aldersforskjell på 7 år klart for mye.

Omtrent jevnbyrdige i utvikling

For å være «omtrent jevnbyrdige i utvikling» må partene både fysisk og psykisk være noenlunde likt utviklet. Eksempelvis ble det i Rt. 2011 s. 1428 (18) uttalt at

Et sentralt spørsmål vil, foruten partenes alder, være deres reelle likeverdighet ut fra både fysisk og psykisk utviklingsnivå. Det er nok så at unge mennesker skal ha et visst rom for å utforske sin egen seksualitet uten å risikere straff, selv om det ikke er kjærlighet med i bildet. I slike tilfelle bør imidlertid partene ha en gjensidig forståelse av hva som faktisk er situasjonen. Utnyttelse vil lett kunne oppstå der styrkeforholdet mellom partene er ulikt, ut fra alder, erfaring, modenhet, eller graden av følelsesmessig tilknytning.

 

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.