Straffeloven § 307. Krav til aktsomhet om barnets alder

Straffeloven § 307. Krav til aktsomhet om barnets alder

Straffeloven § 307 omhandler aktsomhetskravet til barnets alder i saker om seksuallovbrudd. Bestemmelsen oppstiller to ulike aktsomhetskrav i første og annet punktum. For bestemmelsene i §§ 299-306 oppstilles det er særskilt strengt aktsomhetskrav hvor det er tilstrekkelig at tiltalte har utvist den letteste graden av uaktsomhet for å bli holdt ansvarlig for sin uvitenhet med hensyn til barnets alder. For bestemmelsene i §§ 295 bokstav c), 309 og 310, som alle setter aldersgrensen for fornærmede ved 18 år, gjelder det derimot et vanlig aktsomhetskrav for barnets alder.


Straffeloven § 307

For bestemmelsene i §§ 299-306 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet. For bestemmelsene i § 295 bokstav c og §§ 309 og 310 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte kan klandres for sin uvitenhet.

På noe punkt kan klandres for sin uvitenhet

Etter strl. § 307 første punktum fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet for bestemmelsene i §§ 299-306 hvis tiltalte «på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet».

Spørsmål bistandsadvokat

Tidligere et objektivt straffbarhetsvilkår

Tidligere strl. 1902 § 195 tredje ledd fastsatte for seksuell omgang med barn under 14 år at «[v]illfarelse om alder ikke utelukker straffskyld». Straffansvaret var med andre ord objektivt med hensyn til fornærmedes alder.  Høyesterett uttalte i Rt. 2004 s. 1275 i et obiter dictum at bestemmelsen «kunne reise problemer i forhold til uskyldpresumsjonen i EMK art. 6 nr. 2» og kom deretter i Rt. 2005 s. 833 til at det objektive straffbarhetsvilkåret var i strid med uskyldpresumsjonen. I den sistnevnte dommen ble det videre lagt til grunn at et skyldkrav tilsvarende det som etter § 196 tredje ledd gjaldt for seksuell omgang med barn under 16 år ville være akseptabelt. Av denne bestemmelsen fulgte det at straffebudet kom til anvendelse «med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte». EMDs avgjørelse G against the United Kingdom (2011) tyder imidlertid på at Høyesterett tok feil med hensyn til hvilken beskyttelse uskyldpresumsjonen i EMK art. 6 nr. 2 gir med hensyn til objektive straffbarhetsvilkår. Selv om det i forarbeidene er vurdert om det objektive straffbarhetsvilkåret bør gjeninnføres og spørsmålet foreløpig ble besvart negativt, er det som følge av EMDs storkammerdom G.I.E.M S.R.L. and others against Italy (2018) neppe folkerettslig grunnlag for en slik endring nå.

Gjeldende rett

Om skyldkravet uttales det i forarbeidene, Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 446, at

[D]ette er et særskilt strengt aktsomhetskrav hvor det er tilstrekkelig at tiltalte har utvist den letteste graden av uaktsomhet for å bli holdt ansvarlig for sin uvitenhet.

Videre fremgår det at aktsomhetskravet «skal forstås på samme måte som etter gjeldende rett selv om det er formulert noe annerledes». Viktige momenter vil være fornærmedes fysiske utvikling og modenhet, om fornærmede og tiltalte kjenner hverandre fra før og om det var fornærmede som presset på tiltalte, jf. Rt. 1981 s. 964. Det strenge aktsomhetsvilkåret gjelder ved overtredelse av

  • Strl. § 299 om voldtekt av barn under 14 år
  • Strl. § 300 om minstestraff for voldtekt til samleie av barn under 14 år
  • Strl. § 301 om grov voldtekt av barn under 14 år
  • Strl. § 302 om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år
  • Strl. § 303 om grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år
  • Strl. § 304 om seksuell handling med barn under 16 år
  • Strl. § 305 om seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år
  • Strl. § 306 om avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Rt. 1970 s. 784 er et eksempel på frifinnelse. En 21 år gammel og tidligere ustraffet lærer ble i et bryllup kjent med en hente på 15 år og 6 måneder og hadde samleie med henne samme kveld. Herredsretten hadde ikke stilt for små krav til den aktsomhet som kreves etter strl. 1902 § 195 annet ledd, idet jentas utseende og opptreden gav tiltalte forsvarlig grunn til uten videre å regne med at hun var over 16 år. Hun ble karakterisert som «særdeles voksen og velutviklet for sin alder» og «virket langt eldre enn 17 år».

I Rt. 1981 s. 964 ble frifinnende dom opphevet som følge av mangelfulle domsgrunner. I denne saken var en 55 år gammel mann frifunnet for seksuell omgang med en gutt på 15 år som følge av at tiltalte hadde spurt gutten om alderen hans og det ikke kunne motbevises at fornærmede ga uttrykk for at han var fylt 16 år. Høyesterett uttalte derimot at det «klart ikke [er] tilstrekkelig til frifinnelse etter straffelovens § 196 annet ledd om den fornærmede på tiltaltes forespørsmål har uttalt at han er over 16 år». Under enhver omstendighet var domsgrunnene utilstrekkelige til å begrunne frifinnelsen. Også i Rt. 1978 s. 847 og Rt. 1979 s. 1016 ble frifinnelsen opphevet som følge av mangelfulle domsgrunner

I Rt. 2008 s. 867 ble domfellelsen opprettholdt. I denne saken avtalte en 49 år gammel mann å bidra med penger til en mobiltelefon og møte en jente som i virkeligheten var 14 år og 9 måneder gammel for å ha seksuell omgang med henne. De to hadde møttes på internett, der det var oppgitt at hun var 19 år gammel. Jenta trakk seg og tiltalte godtok dette. Selv om dette ikke var nok til at den nedre grense for straffbart forsøk ikke var overtrådt, ble tiltalte dømt for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år, jf. strl. 1902 § 200 andre ledd første punktum, som følge av at han under en kjøretur la hånden på fornærmedes lår og befølte brystene hennes. Høyesterett kom til at det ikke var tilstrekkelig at tiltalte hadde slått seg til ro med fornærmedes egne opplysninger om alder. Det ble vist til at aktsomhetskravet er et «meget strengt kriterium, hvor siktede må utvise aktivitet for å bevise at han er uskyldig ved å redegjøre for konkrete omstendigheter som kan underbygge at han har vært aktsom i relasjon til fornærmedes alder», jf. plenumsavgjørelsen inntatt i Rt. 2005 s. 833. 

Kan klandres for sin uvitenhet

Etter strl. § 307 andre punktum fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet for bestemmelsene i § 295 bokstav c) og §§ 309 og 310 hvis tiltalte «kan klandres for sin uvitenhet». Felles for disse straffebudene er at aldersgrensen for fornærmede er 18 år. Om andre punktum er det i forarbeidene uttalt at det i disse tilfellene «gjelder et vanlig aktsomhetskrav for barnets alder». Simpel uaktsomhet er definert i strl. § 23 første ledd, se derfor lovkommentaren til denne bestemmelsen for hva som menes med «vanlig aktsomhetskrav».

I Rt. 2008 s. 867 (som er omtalt over) var det også spørsmål om de subjektive vilkår for domfellelse etter straffeloven 1902 § 203 om seksuell omgang eller handling med person under 18 år mot vederlag (se nå strl. § 309) var oppfylt. Spørsmålet var om tiltalte hadde vært i tilstrekkelig aktsom god tro med hensyn til fornærmedes alder, og det ble lagt til grunn at det var tilstrekkelig å oppfylle vanlige krav til aktsomhet. Høyesterett uttaler deretter at

Når lagmannsrettens flertall er kommet til at A heller ikke har oppfylt aktsomhetskravet i § 203, er det begrunnet med at aldersgrensen etter § 203 er 18 år. Selv om fornærmede kunne se noe eldre ut enn sin faktiske alder (som var 14 år og 9 måneder), var det under enhver omstendighet uaktsomt av tiltalte å tro at hun var over 18 år. Dette er jeg enig i. Som tidligere nevnt, opplyste fornærmede blant annet at hun var tobarnsmor. Opplysning om at en person som ennå ikke var fylt 19 år, hadde to barn, fremstår som så vidt uvanlig at tiltalte burde ha søkt en nærmere avklaring. Det er også all grunn til å stille seg skeptisk til aldersopplysninger som blir gitt ved kontakt som blir etablert over internett. Selv om § 203 bare stiller vanlige aktsomhetskrav, kan jeg ikke se at dette er oppfylt.

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep. Send gjerne en mail til meg på teigstad@advokat-teigstad.no dersom du lurer på noe.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.