Straffeloven § 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Straffeloven § 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Straffeloven § 306 omhandler avtale om møte for å begå seksuelt overgrep. Den objektive gjerningsbeskrivelsen oppstiller to vilkår som må være oppfylt for å ilegge straffansvar, nemlig avtale med et barn under 16 år og fremmøte på møtested eller et sted hvor møtestedet kan iakttas. Gjerningspersonen må i tillegg ha opptrådt forsettlig med hensyn til å begå seksuelt overgrep mot barnet. Resulterer møtet i et overgrep kommer derimot vesentlig strengere bestemmelser til anvendelse. Strafferammen ved overtredelse av strl. § 306 er bot eller fengsel inntil 1 år.


Straffeloven § 306

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet fram til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

Den objektive gjerningsbeskrivelsen

Avtalt å møte med et barn under 16 år

Det må foreligge en avtale med et barn om et konkret møte. Ordet «avtalt» skal tolkes vidt. Ifølge forarbeidene er det avgjørende at «tiltalte har hatt en begrunnet forventning om å treffe barnet på et bestemt sted innenfor et bestemt tidsrom. Det er ikke et vilkår at avtalen er inngått ved direkte kontakt mellom gjerningspersonen og barnet, idet den også kan være inngått med noen som opptrer på vegne av barnet, jf. Rt. 2011 s. 1455 (24). Bestemmelsen rammer også tilfeller hvor den voksne og barnet kjenner hverandre fra før.

Bilde av en bistandsadvokat i Oslo tingrett

Forsett om overtredelse av bestemte straffebud

Det følger av strl. § 306 at gjerningspersonen må ha hatt forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304 (§ 299, § 300, § 301, § 302, § 303, § 304), § 305 bokstav b) eller § 311 første ledd bokstav a. Henvisningen til § 311 første ledd bokstav a) innebærer en utvidelse sammenlignet med strl. 1902 § 201 a. Utvidelsen er en konsekvens av Europarådets konvensjon fra juli 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk, og er særlig begrunnet i den økte risikoen for overgrep som nye former for kommunikasjon har medført. Bestemmelsen gjelder imidlertid uavhengig av hvordan kontakten og avtalen er oppnådd. Forsett er definert og regulert i strl. § 22. Det sentrale er at gjerningspersonen vet hva han/hun gjør.

Strl. § 307 gjør unntak fra kravet om forsett, idet «uvitenhet om barnets riktige alder ikke [fører] til straffrihet hvis tiltalte på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet». For villfarelse med hensyn til barnets alder gjelder det dermed et strengt aktsomhetskrav. Der gjerningspersonen og barnet ikke har sett hverandre før og barnet har oppgitt uriktig alder, må straffansvar være utelukket dersom gjerningspersonen etter å ha kommet fra til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas, umiddelbart forlater stedet etter å ha konstatert å ha blitt lurt. I slike tilfeller kan ikke formålet med strl. § 306 forsvare at straff ilegges.

Kommet fram til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas

Straffansvar inntrer når gjerningspersonen har kommet fram til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

I Rt. 2013 s. 699 forelå det en fullbyrdet overtredelse av strl. § 306, idet gjerningspersonen innfant seg på møtestedet eller et sted hvor dette kan iakttas. Høyesterett understreket at dersom møtet også resulterer i forsøk på, eller fullbyrdet overgrep mot barnet, vil andre og vesentlig strengere straffebestemmelser få anvendelse. Det er med andre ord nok at gjerningspersonen har kommet fram.

I Rt. 2011 s. 1455 forelå det derimot et utjenlig forsøk på overtredelse av strl. § 306. Gjerningspersonen hadde inngått en avtale om å møte det han trodde var ei 15 år gammel jente for å seksuell omgang med henne. Jenta hadde imidlertid fortalt moren sin om gjerningspersonens interesse, og det var etter dette jentas mor via datterens nett-identitet som hadde den kontakten med gjerningspersonen som ledet til avtalen om møtet. Moren varslet politiet som pågrep mannen da han innfant seg på møtestedet.

I Rt. 2015 s. 1341 var ikke grensen for straffri forberedelse overtrådt. Siktede hadde gjort flere forsøk på å få fornærmede til å møte ham gjennom en meldingstjeneste på nettet. Kontakten ble imidlertid avbrutt da fornærmede gjorde det klart at hun ikke var interessert i å møte ham. Høyesteretts ankeutvalg sluttet seg til flertallet av lagmannsrettens lovforståelse, der det het at:

I vår sak kom det ikke så langt at tid og sted for et eventuelt møte ble nevnt. Det mangler derfor mye for at de to «ytre» elementene i gjerningsbeskrivelsen – avtale og fremmøte – er oppfylt. Den psykologiske forskjellen mellom det som allerede er gjort og det som gjenstår framstår også som relativt betydelig. Terskelen for å ta kontakt på nettet må antas å være betydelig lavere enn terskelen for faktisk å møte fram til et avtalt møte av en slik karakter, og med et slikt formål, som det er tale om her.

Les mer om forsøk i lovkommentaren til straffeloven § 16.

Strafferamme og straffenivå

Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. I Rt. 2011 s. 1455 (se over), som gjaldt et utjenlig forsøk på å overtre strl. 1902 § 201a (nå § 306), ble straffen satt til fengsel i 30 dager. Selv om ikke morens aktive medvirkning for å få i stand en avtale ble ansett å være av en slik karakter at den måtte lede til frifinnelse, ble forholdet tillagt vesentlig vekt i formildende retning. Rt. 2013 s. 699 (se over) gjaldt derimot en fullbyrdet overtredelse, der gjerningspersonen inntil han hadde møtt jenta hadde vært i uaktsom villfarelse om hennes alder. Da hun gjorde ham oppmerksom på at hun var under 16 år, forlot han stedet. Ved straffutmålingen innenfor strafferammen ble det uttalt at det – foruten blant annet barnets alder og omstendighetene omkring selve møtet – vil ha betydning hva som ble avtalt med hensyn til seksuell kontakt og hvilket forsett gjerningsmannen hadde i forbindelse med møtet. Høyesterett uttalte at straffen for dette isolert sett, bør være fengsel i «omkring 60 dager».

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

 

 

 

 

 

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep. Send gjerne en mail til meg på teigstad@advokat-teigstad.no dersom du lurer på noe.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.