Straffeloven § 301 omhandler grov voldtekt av barn under 14 år. Bestemmelsen gir anvisning på en rekke alternative momenter som det skal legges «særlig» vekt på i vurderingen av om voldtekten er grov. Dersom ett av dem foreligger skal det mye til for at voldtekten ikke regnes som grov. Den øvre strafferammen for grov voldtekt av barn under 14 år er 21 år, og det gjelder ingen minstestraff med mindre det er utført handlinger som omfattes av bokstav a til d i § 300. Den forhøyede strafferammen gjelder også dersom gjerningspersonen tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.
Straffeloven § 301
Grov voldtekt av barn under 14 år straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.
Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på
a) om den er begått av flere i fellesskap,
b) om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) den fornærmedes alder på handlingstidspunktet,
d) om det har skjedd gjentatte overgrep, eller
e) om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.
Strafferamme og straffenivå
Grov voldtekt straffes med fengsel inntil 21 år. Dette er den øvre strafferammen. Bestemmelsen sier imidlertid ikke noe om minstestraff. For at minstestraffen på 3 år fengsel i strl. § 300 skal komme til anvendelse, er det dermed en forutsetning av det foreligger voldtekt til samleie ved at det er utført handlinger som omfattes av bokstav a til d i § 300. Foreligger det derimot kun overtredelse av strl. § 299, jf. § 301, er det adgang til å utmåle lavere straff uten at dette må begrunnes i strl. § 80.
Strafferammen på fengsel i 21 år gjelder også dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i strl. § 291, § 294 eller § 299. Henvisningen til § 291 omfatter også tidligere domfellelse etter § 292 og § 293, mens § 299 omfatter også § 300 og § 301, og dessuten strl. 1902 § 195. Om de generelle vilkår for gjentagelsesstraff, se strl. § 79. I Rt. 2006 s. 809 var en mann var dømt for seksuell omgang med barn under 14 år, jf. strl. 1902 § 195 (1) første straffalternativ og saken gjaldt straffutmålingen. Om betydningen av tidligere domfellelser uttaler Høyesterett at
Det forhold tiltalte nå er dømt for, faller inn i et handlingsmønster som gjentatte ganger har ført til domfellelse eller forelegg. Selv om flere av forholdene i seg selv er bagatellmessige, må de, når han nå igjen domfelles for et alvorlig forhold, samlet sett tillegges ikke ubetydelig vekt. Jeg finner at tillegget i straffen her bør utgjøre om lag 6 måneder.
Fornærmede som har blitt utsatt for grov voldtekt har krav på oppreisningserstatning, jf. skadeerstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3. I Rt. 2008 s. 1383 ble oppreisningserstatningen satt til kr 75 000. Saken gjaldt to tilfeller av seksuell omgang med en jente på sju år.
Når er voldtekten grov?
Særlig legges vekt på
Hvorvidt en voldtekt skal anses grov beror på en helhetsvurdering, der det «særlig» skal legges vekt på de momenter som listes opp i andre ledd bokstav a) til e). Etter strl. 1902 § 195 ble den øvre strafferammen automatisk forhøyet dersom ett av alternativene forelå. Selv om regelen nå ikke er like absolutt, skal det mye til for at voldtekten ikke anses som grov dersom ett av momentene foreligger. Det er altså tilstrekkelig at ett av momentene foreligger.
Bokstav a)
Etter bokstav a) skal det legges særlig vekt på om voldtekten er begått av flere i fellesskap. Momentet er identisk med strl. § 293 bokstav a) om grov voldtekt av personer over 14 år, se derfor lovkommentaren tilknyttet denne bestemmelsen.
Bokstav b)
Etter bokstav b) skal det legges særlig vekt på om voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte. Seksuell omgang, og særlig samleie, vil for barn under 14 år i regelen oppleves som både smertefullt og krenkende. Ordet «særlig» tilsier at det må foreligge forhold ut over dette, eksempelvis samleie med små barn som påføres fysiske skader i kjønnsorganene eller endetarmen. Det må foretas en samlet vurdering, der helhetsinntrykket av overgrepets karakter, hvor lenge det enkelte overgrep har pågått, om det er brukt gjenstander, og om det er andre forhold ved overgrepet som gjør det særlig smertefullt eller krenkende for fornærmede, jf. Ot.prp.nr. 20 (1991-1992) kap. 10.
Bokstav c)
Etter bokstav c) skal det legges særlig vekt på den fornærmedes alder på handlingstidspunktet. Ordlyden tilsier at desto yngre barnet er, desto grovere er voldtekten. Etter tidligere strl. 1902 § 195 annet ledd bokstav c) økte den øvre strafferammen til fengsel i 21 år dersom handlingen var foretatt «overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep». Om endringen følger det av forarbeidene, Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 443, at
Forslaget til straffeloven 2005 § 301 annet ledd bokstav c og d gir anvisning på en bredere vurdering. Forslaget er ment som en utvidelse i forhold til straffeloven 1902 § 195 annet ledd bokstav c. Det vil si at de tilfellene som er dekket av straffeloven 1902 § 195 annet ledd bokstav c, så godt som alltid bør føre til at forholdet anses som grovt, men at for eksempel også gjentatte overgrep mot en 11-åring eller ett enkeltstående overgrep mot et svært ungt barn kan føre til samme resultat.
Bokstav d)
Etter bokstav d) skal det legges særlig vekt på om det har skjedd gjentatte overgrep. Med «gjentatte overgrep» menes flere faktiske overgrepssituasjoner. Hvorvidt det i strafferettslig forstand foreligger én fortsatt forbrytelse eller flere separate lovbrudd har ikke betydning i denne sammenheng. Det er videre et vilkår at det er tale om samme gjerningsperson, idet bestemmelsen tar sikte på å få fram den økte straffverdighet i at vedkommende forbryter seg på nytt, jf. Ot.prp.nr. 20 (1991-1992) kap. 10. Se videre uttalelsen fra forarbeidene under bokstav c).
Bokstav e)
Etter bokstav e) skal det legges særlig vekt på om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen. Dette momentet er identisk med § 293 bokstav c), se derfor lovkommentaren til denne bestemmelsen.
Kilder:
Rettsdata (krever innlogging)
Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)
Ot.prp.nr. 20 (1991-1992)
Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)