Straffeloven § 292 omhandler minstestraff for voldtekt til samleie mv. Den objektive gjerningsbeskrivelsen av voldtekt er identisk med § 291, men til forskjell fra § 291, omfatter bestemmelsen de mest kvalifiserte formene for seksuell omgang. Omfatter voldtekten én av de alternative omstendighetene nevnt i bokstav a) til d), kommer minstestraffen på fengsel i 3 år til anvendelse og strafferammen økes til fengsel i 15 år.

Straffeloven § 292

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:

a) innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,

b) innføring av penis i fornærmedes munn,

c) innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller

d) dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.

Kvalifiserte former for seksuell omgang

Den objektive gjerningsbeskrivelsen i strl. § 292 er identisk med strl. § 291. Forskjellen består i at § 292 omfatter de mest kvalifiserte formene for seksuell omgang, og det er disse som skal omtales her. Dersom ett av de alternative formene for seksuell omgang i bokstav a til d foreligger, er minstestraffen fengsel i 3 år. Den øvre strafferammen er derimot fengsel i 15 år.

Bokstav a)

Bokstav a) omhandler voldtekt til samleie og som mer presist omfatter innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning. At det er tilstrekkelig med inntrenging i åpningen for at det skal være tale om en fullbyrdet overtredelse innebærer en utvidelse i forhold til tidligere, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 215 og 439. Innføring av fingre i skjede- eller endetarmsåpning omfattes ikke, men rammes derimot av § 291.

Bokstav b)

Bokstav b) gjelder innføring av penis i fornærmedes munn. Denne kvalifiserte formen for seksuell omgang ble tilføyd ved lov 22. mai 1992 nr. 49 med det formål å skjerpe sanksjonene ved seksuelle overgrep mot barn. Tilfeller der gjerningspersonen tar fornærmedes penis inn i egen munn er ikke omfattet, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 439 og Rt. 2004 s. 252. Slike handlinger regnes likevel som seksuell handling og faller dermed inn under gjerningsbeskrivelsen i § 291. Dette gjelder også for slikking av kjønnsorganer.

Bokstav c)

Bokstav c) gjelder innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, og også dette alternativet ble tilføyd ved lov 22. mai 1992 nr. 49. «Skjede- eller endetarmsåpning» må videre forstås på samme måte som etter bokstav a), slik at det er tilstrekkelig at gjenstanden er ført inn i åpningen. Ifølge forarbeidene rammes også de tilfeller der fornærmede tvinges til å innføre gjenstander i skjede- eller endetarmsåpning, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 439.

Bokstav d)

Bokstav d) rammer tilfeller der lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b) for å oppnå seksuell omgang. Etter § 291 bokstav b) regnes det som voldtekt å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Eksempler på tilfeller som rammes av bokstav d) i § 292 er dermed tilfeller der gjerningspersonen har seksuell omgang med en annen etter å ha lurt vedkommende til å drikke seg sanseløst beruset eller har gitt han/hun bedøvende middel. Dette betyr at dersom vilkårene i bokstav d) er oppfylt, er det ikke noe vilkår at fornærmede har blitt utsatt for handlinger som nevnt i bokstav a), b) eller c) for at minstestraffen skal komme til anvendelse.

Formuleringen «for å oppnå» tilsier at hensikten om å oppnå seksuell omgang ved å fremkalle en slik tilstand må foreligge på forhånd. Gjør den ikke det og gjerningspersonen utnyttet situasjonen etter at fornærmede ble bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, faller tilfellet derimot under strl. § 291 bokstav b) med mindre det ikke utføres handlinger som nevnt i bokstav a), b) eller c) i § 292.

Strafferamme og straffenivå

Der én av de alternative bokstavene i § 292 kommer til anvendelse, følger det av bestemmelsen at minstestraffen er fengsel i 3 år og at den øvre strafferammen økes fra 10 til 15 år, sml. § 291. Strafferammen er tilsvarende den som fulgte av strl. 1902 § 192 annet ledd slik denne bestemmelsen lød fra og med 25. juni 2010. Minstestraffen hadde da blitt endret først i år 2000 fra 1 til 2 år fengsel, og deretter fra 2 år til 3 år i 2010. Formålet med begge endringene var å økte straffenivået ved voldtekt til samleie mv.

Det følger av lovens forarbeider, se Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 226, at

Straffenivået må reflektere at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet og som oftest vil ha dyptgripende skadevirkninger og medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Departementet kom etter dette til at straffenivået for voldtekt måtte skjerpes betraktelig. Under henvisning til justiskomiteens uttalelse om at kun de minst alvorlige handlinger som omfattes av gjerningsbeskrivelsen skal ilegges minstestraffen, jf. Innst. O. nr. 72 (2004-2005) s. 29, ble det uttalt at normalstraffenivået for voldtekt måtte være betydelig høyere enn dette, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 228. Med «normalstraffenivå» menes da kun et utgangspunkt for vurderingene i saker der det ikke foreligger særlig formildende eller skjerpende omstendigheter. Straffen skal fremdeles fastsettes etter en konkret vurdering av forholdene i den enkelte sak. For voldtekter som omfattes av minstestraffen bør dermed normalstraffenivået ifølge departementet ikke være under fengsel i 4 år, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 229. Med unntak av tilfeller som faller under strl. § 80, skal det kreves «særlig formildende omstendigheter» for å fravike dette nivået. Foreligger det derimot skjerpende omstendigheter uttales det at straffenivået ikke bør være under fengsel. Dersom voldtekten er begått mot en mindreårig, skal dette tillegges markert vekt. Straffen skal i utgangspunktet være fullt ut ubetinget. Om straff for forsøk på voldtekt til samleie, jf. strl. § 16, er utgangspunktet for straffenivået om lag 4 år, se særlig Rt. 2011 s. 1013 og Rt. 2013 s. 776.

Oppreisning

Den som er utsatt for voldtekt har krav på oppreisning for den straffbare handlingen, jf. skadeerstatningsloven §§ 3-5, jf. 3-3. Dette er en form for kompensasjon for den krenkelsen fornærmede har blitt utsatt for, og er ikke ment å dekke noe økonomisk tap. Den generelle normen for oppreisningsbeløpet er nå 150 000 kr, jf. Rt. 2011 s. 743. Høyesterett uttalte imidlertid i Rt. 2003 s. 740 at det for «ikkje [er] tvilsomt at oppreisningsansvaret overfor mindreårige som blir valdtekne, må setjast høgare enn overfor vaksne». På bakgrunn av nettopp fornærmedes alder, ble oppreisningsbeløpet i Rt. 2011 s. 743 satt til kr 175 000. Fornærmede var i denne saken omkring 17 og et halvt år.

Kilder:

Rettsdata (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Forarbeider:

Innst. O. nr. 72 (2004-2005)
Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)