Straffeloven § 286. Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper

Straffeloven § 286. Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 286 omhandler vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper. Voldsbegrepet er vidt og skal forstås slik at enhver følbar fysisk innvirkning er omfattet. Volden må søke å påvirke yrkesutøvelsen til en av yrkesgruppene bestemmelsen verner i andre ledd bokstav a til c. 


Straffeloven § 286

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås

a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp,

b) personer som forestås allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller frege og

c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.

Første ledd

Strafferamme

Strafferammen for overtredelse av strl. § 286 er bot eller fengsel inntil 3 år. Høyesterett uttaler i HR-2018-1660-A det langt på vei er de samme hensyn som gjør seg gjeldende ved fastsettelse av straff mot personer i særskilt utsatte yrker, som ved vold mot offentlige tjenestemenn. Videre sies det at straffenivået etter strl. 1902 § 127 er forutsatt videreført både ved overtredelse av strl. 2005 §§ 155 og § 286.

Den objektive gjerningsbeskrivelsen

Etter strl. § 286 straffes den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe.  Voldsbegrepet skal forstås på samme måte som etter strl. § 155 og har et noe videre innhold enn strl. § 271. Enhver følbar fysisk innvirkning på person, herunder for eksempel spytting eller vannsprut, bør omfattes, se Rt. 1999 s. 240. Volden er normalt rettet mot tjenestemannen, men da kjernen i bestemmelsen er ulovlig påvirkning av yrkesutøvelsen, kan også en handling som rammer en gjenstand være omfattet av § 286.

Andre ledd

Andre ledd angir hva som menes med «særskilt utsatt yrkesgruppe». Det følger av forarbeidene at bakgrunnen for § 286 var å gi et styrket strafferettslig vern til den yrkesgruppen, som tidligere var vernet etter straffeloven 1902 § 127 om vold mot offentlig tjenestemann, men som nå er falt utenfor den någjeldende strl. § 155, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 202 og s. 436. Bestemmelsen medfører dessuten en utvidelse av den særskilt beskyttede kretsen. Yrkesgruppen er den samme som etter strl. § 265 om trusler.

Bokstav a

Bokstav a omfatter «helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp». Hvem som inngår i «helsepersonell» er regulert i helsepersonelloven § 3, jf. oppregningen over hvilke grupper som har autorisasjon etter § 48. Formuleringen «yter medisinsk begrunnet helsehjelp» må videre forstås slik at det må foreligge medisinske indikasjoner på behov for helsehjelp. Grensedragningen kan illustreres ved forskjellen mellom kirurgi som det er nødvendig å utføre av hensyn til pasientens helsetilstand, og kirurgi som utelukkende er begrunnet i kosmetiske hensyn, jf. Ot. prp. nr. 22 (2008-2009) s. 436. Skjønnhetspleie og andre former for velferdsmessig helsepleie faller utenfor. Ifølge forarbeidene bør det i tvilstilfeller legges vekt på om formålet med straffebudet tilsier at den aktuelle yrkesgruppen har behov for et særskilt vern i de situasjonene den konkrete saken dreier seg om.

Bokstav b

Bokstav b omfatter «personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly drosje eller ferge». At transporten må være «allment tilgjengelig» innebærer at yrkesutøveren gjennom sitt arbeid har kontakt med en ubestemt krets av personer, og yrkesutøveren kan ikke fritt gardere seg mot å komme i kontakt med enkeltpersoner. At yrkesutøveren må «forestå» transporten tilsier videre at iallfall den som styrer transportmiddelet og billettkontrollører. Personer som arbeider i billettluken på en stasjon faller derimot utenfor. Ifølge forarbeidene må det foretas en helhetsvurdering, der nærheten til selve gjennomføringen av transportoppdraget vil være det sentrale momentet, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 436.

Bokstav c

Bokstav c omfatter «personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole». Hvorvidt utdanningen drives av det private eller det offentlige er uten betydning. Med «ansvar» siktes det bare til et ansvar for utføringen av undervisningen, ikke et overordnet ansvar. Både klasseforstandere og vikarer er dermed omfattet. Vaktmestere og administrativt personale uten undervisningsansvar faller derimot utenfor bestemmelsen.

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page