Straffeloven § 284. Kjønnslemlestelse

Straffeloven § 284. Kjønnslemlestelse

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 284 omhandler kjønnslemlestelse. Bestemmelsen gjør det straffbart å utføre et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, og dessuten rekonstruksjon av kjønnslemlestelse. Det er etter andre ledd uten betydning hvorvidt jenta har samtykket til handlingen. Visse yrkesutøvere kan dessuten straffes for ikke å ha avverget kjønnslemlestelse, jf. tredje ledd.


Straffeloven § 284

Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.

Samtykke fritar ikke for straff.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlater å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.

Første ledd

Strafferamme

Overtredelse av strl. § 284 om kjønnslemlestelse har en øvre strafferamme på fengsel i 6 år. Er kjønnslemlestelsen «grov» etter strl. § 285, øker strafferammen til fengsel i 15 år.

Den straffbare handlingen

Strl. § 284 rammer den som «utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer». Om den objektive gjerningsbeskrivelsen uttales det at «[f]orbudet tar sikte på å ramme alle typer kjønnslemlestelse av kvinner. Dette innebærer at omskjæring av gutter, som er et inngrep uten kjente alvorlige helsemessige konsekvenser, ikke rammes av forbudet. Med alle typer kjønnslemlestelse menes det fra de mest omfattende der store deler av kjønnsorganet skjæres bort og skjedeinngangen sys sammen, til inngrep hvor forhuden rundt klitoris fjernes», jf. Ot.prp.nr. 50 (1994-1995) s. 5.

Det følger videre av første ledd at «rekonstruksjon av kjønnslemlestelse» straffes på samme måte. Ifølge forarbeidene «rammer [bestemmelsen] også rekonstruksjon av kvinner som tidligere er omskåret og gjensydd og som ønsker ny gjensying. Etter samleie og/eller barnefødsel vil den omskårne/gjensydde skjedeåpningen utvides. Etter departementets oppfatning vil rekonstruksjon av omskjæringen etter barnefødsel være å anse som kjønnslemlestelse. Ved gjensying i forbindelse med fødsel må det tilstrebes å oppnå mest mulig normale anatomiske forhold. Rekonstruksjon av enker eller fraskilte som i forbindelse med nytt ekteskap ønsker ny gjensying, rammes også», jf. Ot.prp.nr. 50 (1994-1995) s. 5-6.

Andre ledd

Av andre ledd følger det at samtykke til kjønnslemlestelse ikke fritar for straff. Ofte ville fornærmede uansett ikke vært tilstrekkelig moden til å gi et samtykke, slik at løsningen uten denne uttrykkelige reguleringen ville blitt den samme. Andre ledd innebærer likevel at fornærmedes modenhet er uten betydning for hvorvidt kjønnslemlestelsen er straffbar og ikke trenger å tas opp til vurdering.

Tredje ledd

Tredje ledd retter seg mot yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, samt forstandere og religiøse ledere i trossamfunn, og er ment å gjøre vernet mot kjønnslemlestelse mer effektivt. Bestemmelsen gir de nevne personene en straffesanksjonert plikt til ved anmeldelse eller på annen måte å søke å forhindre kjønnslemlestelse. Ifølge forarbeidene gjelder avvergingsplikten fra og med det tidspunkt vedkommende har kunnskap om at det er mest sannsynlig at det vil bli utført en kjønnslemlestelse, jf. Ot.prp.nr. 21 (2003-2004) s. 24. Det er ikke tilstrekkelig at man har kunnskap om en kommende reise blant visse innvandringsgrupper til land som statistisk sett har mange tilfeller – det kreves at yrkesutøveren vet eller holder det for mest sannsynlig at kjønnslemlesting vil skje på den aktuelle reisen. Momenter som kan styrke yrkesutøverens forsett er da blant annet informasjon om den aktuelle reisen, familien, nærmiljøet og jenta.

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 50 (1994-1995)

Ot.prp.nr. 21 (2003-2004)

 

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page