Straffeloven § 283. Grov mishandling i nære relasjoner

Straffeloven § 283. Grov mishandling i nære relasjoner

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 283 omhandler grov mishandling i nære relasjoner. Bestemmelsen øker strafferammen for grove tilfeller og gir anvisning på en vurdering, der det særlig skal legges vekt på om mishandlingen har ført til betydelig skade eller død, og for øvrig om mishandlingen har visse trekk ved seg som gjør den «grov». Momentene er ikke uttømmende opplistet, og er verken nødvendige eller tilstrekkelig for å konstatere grov mishandling i nære relasjoner. Det må foretas en konkret helhetsvurdering.


Straffeloven § 283

Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig

a) dens varighet,

b) om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller

c) om den er begått mot en forsvarsløs person.

Grov mishandling i nære relasjoner

Strafferamme

Mishandling i nære relasjoner straffes etter strl. § 282 og har en strafferamme på fengsel i 6 år. Dersom mishandlingen er «grov», følger det imidlertid av strl. § 283 at strafferammen økes til fengsel i 15 år.

Særlig legges vekt på

Bestemmelsen gir anvisning på en helhetsvurdering, der mishandlingens følger og trekk ved handlingen skal «særlig legges vekt» på. Dette innebærer at listen ikke er uttømmende og at momentene fremhevet i loven verken er nødvendige eller tilstrekkelige for at § 283 skal komme til anvendelse. I HR-2016-02345-A uttales det at «[d]et er altså slik at både grovheten i mishandlingen og varigheten, skal stå sentralt i vurderingen. Dette utelukker imidlertid ikke at mishandlingen også kan anses grov etter en mer sammensatt vurdering».

Hatt til følge

Ordlyden «hatt til følge» innebærer for det første at det må foreligge årsakssammenheng mellom mishandlingen og følgene betydelig skade eller død. For det andre må det være utvist uaktsomhet i forhold til alternativene «betydelig skade eller død» for at de skal kunne tillegges vekt ved subsumsjonen, jf. strl. § 24. Hva som regnes som «betydelig skade» reguleres av strl. § 11.

Bokstav a

Ifølge bokstav a) skal det i vurderingen av om handlingen anses grov legges særlig vekt på mishandlingens varighet. Dommen inntatt i Rt. 2010 s. 949 omhandler et barn som hadde vært vitne til fysisk og psykisk mishandling av barnets mor i ca. halvannet år. Høyesterett uttalte her at «sett hen til den relativt massivt kontrollerende adferd som A har utvist i denne perioden, og som også D har vært undergitt, må dette sies å være lang tid». Mishandlingens varighet er likevel kun et moment. Høyesterett uttalte i Rt. 2011 s. 34 (24), der det ikke hadde dannet seg et mønster av vedvarende og gjentakende mishandling, at

mishandlingens objektive grovhet [vil] være det sentrale elementet i vurderingen av om § 219 annet ledd [nå § 283] kommer til anvendelse. Ved enkeltstående mishandlingstilfeller vil det nok først og fremst være aktuelt å bruke annet ledd der mishandlingen har ført til død eller betydelig skade på legeme eller helse, jf. annet ledds første punktum, selv om ordlyden ikke utelukket at også andre tilfeller kan omfattes.

Bokstav b

Etter bokstav b) skal det særlig legges vekt på om mishandlingen er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte. Bestemmelsen oppstiller slik to alternativer. Under alternativ 1, tilsier ordet «særlig» at smerten må ha vært sterkere enn det som ordinært følger av overtredelse av § 282. Som over innebærer videre formuleringen «har hatt til følge» under alternativ 2 at det må være årsakssammenheng mellom mishandlingen og den betydelige smerte, samt at det er tilstrekkelig at det er utvist uaktsomhet med hensyn til denne følgen, jf. strl. § 24. «Betydelig» smerte skal tolkes på samme måte som i strl. § 272. Eksempel på hva som regnes som «betydelig smerte» finnes i Rt. 2014 s. 970. Fornærmede ble her slått to ganger i hodet og minst ett av slagene traff venstre øre, og medførte svimmelhet, smerter i øre og noe øresus. Svimmelheten avtok etter rundt halvannen uke, men smertene i øret vedvarte i ca et halvt år. Det samlede smertebildet måtte da anses som «betydelig smerte».

Bokstav c

Bokstav c) sier at det skal legges særlig vekt på om mishandlingen er begått mot en forsvarsløs person. Ut fra en ren ordlydsfortolkning kan det argumenteres for at de fleste som utsettes for mishandling i nære relasjoner, på mange måter er forsvarsløse. I denne sammenheng må imidlertid formuleringen forstås slik at det særlig er tilfeller hvor det er et klart misforhold i styrke mellom offeret og gjerningspersonen som rammes. Typiske eksempler er mishandling av eldre, barn, uføre eller gravide. Av Rt. 2004 s. 1396 følger det at alternativet ikke kommer til anvendelse kun fordi fornærmede ikke har forsvart seg. Se om det tilsvarende kriteriet i strl. § 272.

 

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

 

 

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page