Straffeloven § 282. Mishandling i nære relasjoner

Straffeloven § 282. Mishandling i nære relasjoner

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Straffeloven § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner. Første ledd oppstiller fem ulike kategorier av handlingsalternativ som kan kvalifisere til mishandling i nære relasjoner. Krenkelsen må være alvorlig eller gjentatt, samt rettet mot en av persongruppene i bokstav a) til e). Kjennes gjerningspersonen skyldig etter første ledd bokstav b), pålegger andre ledd retten til å vurdere om kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.


Straffeloven § 282

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler

a) sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,

b) sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,

c) sin slektning i rett oppstigende linje,

d) noen i sin husstand, eller

e) noen i sin omsorg.

Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter § 282 første ledd bokstav b, skal retten vurdere om kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.

Første ledd

Strafferamme

Strafferammen for overtredelse av strl. § 282 om mishandling i nære relasjoner er fengsel i 6 år. Dersom mishandlingen anses «grov» etter strl. § 283, økes strafferammen til fengsel i 15 år.

Ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser

Første ledd lister opp ulike typer handlingsalternativ som kan kvalifisere til mishandling i nære relasjoner dersom krenkelsen(e) er alvorlig eller gjentatt og rettet mot noen nevnt i bokstav a) til e). De fire første alternativene i § 282 første ledd omfatter gjerningsbeskrivelsen i §§ 251, 254, 263 og §§ 271, 272, 273 og 274. Bestemmelsen rammer i tillegg «andre krenkelser». Dette kan for eksempel være krenkelser av samme art som foran, for eksempel trusler som ikke rammes av § 263 eller psykisk terror som ikke rammes av §§ 271-274. Ifølge forarbeidene kan også andre krenkelser omfattes, og som eksempler nevnes seksuelle krenkelser, brudd på besøksforbud og etter omstendighetene også mangel på nødvendig stell og pleie, jf. Ot.prp.nr. 113 (2004-2005) s. 45.

Alvorlig eller gjentatt mishandler

For at det skal være tale om mishandling må krenkelsen, etter samtlige handlingsalternativer over, være «alvorlig» eller «gjentatt». Vilkårene erstattet «grov eller gjentatt» i strl. 1902 § 219 og er alternative, jf. ordet «eller». Bestemmelsen tar hovedsakelig sikte på å ramme mishandling over tid og kjerneområdet er det sammenhengende og vedvarende handlingsmønsteret til gjerningspersonen. Så lenge krenkelsen er alvorlig, er dette likevel ikke til hinder for a også enkelthendelser kan omfattes.

Om det tilsvarende vilkåret i strl. 1902 § 219 «grov», uttaler forarbeidene at det ved avgjørelsen av om en krenkelse er grov skal leges vekt på handlingens objektive grovhet og om den var egnet til å skape frykt for nye krenkelser, jf. Ot.prp. 113 (2004-2005) s. 45. Når det gjelder vilkåret «gjentatt», er det ikke noe vilkår at samme handlingsalternativ er overtrådt eller nærhet i tid. Det avgjørende er summen.

Personkrets

Bokstav a)

Bokstav a) gjelder «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer». På bakgrunn av det strenge legalitetsprinsippet, kom Høyesterett i Rt. 2011 s. 469 til at tidligere samboere ikke var omfattet av strl. 1902 § 219 bokstav a. For bestående samboerforhold kunne derimot bokstav d anvendes. For å rette opp denne svakheten i lovverket fikk bokstav a sin nåværende formulering ved lov 24. juni 2011 nr. 32. Registrert partnerskap likestilles med ekteskap, jf. ekteskapsloven § 95.

Barn som har vært vitne til overgrep mot foreldre kan ha status som fornærmet. Dette er likevel ikke til hinder for at overtredelsene i forhold til begge fornærmede kan inkluderes i samme tiltalepost, jf. Rt. 2011 s. 1403. Det uttales her at det må «kome inn kva indre samanheng det er mellom dei einskilde handlingane».

Bokstav b)

Bokstav b) omfatter «sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje». Også denne bestemmelsen ble endret ved lov 24. juni 2011 til også å omfatte samboere. Registrert partnerskap likestilles med ekteskap. Bestemmelsen omfatter slik også stebarn – uavhengig av om de er barn av nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller registrert partner. For barn eller stebarn som ikke tilhører gjerningspersonens husstand, se bokstav d), har bestemmelsen særskilt betydning.

Bokstav c)

Bokstav c) omfatter «slektning i rett oppstigende linje», herunder foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Heller ikke her er det et vilkår at vedkommende tilhører gjerningspersonens husstand, se bokstav d).

Bokstav d)

Bokstav d) omfatter personer i gjerningspersonens «husstand». Ordet «husstand» skal forstås på samme måte som i strl. § 342, jf. Rt. 2011 s. 1412. Høyesterett uttaler her at «det ved vurderingen av om noen er i en persons husstand, må foretas en totalvurdering av bofellesskapet mellom partene, hvor varighetene av bofellesskapet og den nærmere relasjonen partene imellom kan ha vekt».

Bokstav e)

Bokstav e) omfatter personer i gjerningspersonens «omsorg». Bestemmelsen gir beskyttelse til andre personer enn de som er omfattet i alternativene over, men som gjerningspersonen likevel har omsorg for.

Andre ledd

Dersom vilkårene i første ledd bokstav b) er oppfylt og gjerningspersonen erkjennes skyldig, pålegger andre ledd retten til å vurdere om også kontaktforbud etter § 57 skal idømmes. Bestemmelsen er ny ved lov 20. april 2018 nr. 6 og trådte i kraft 1. januar 2019, og har som formål å etablere et bedre rettsvern mot vold og overgrep for barn. Det følger av forarbeidene at endringen er av prosessuell art, og gir ingen føringer for de vurderinger som skal skje etter strl. § 57, jf. Prop. 167 L (2016-2017) s. 70.

Oppreisning

I saker om mishandling i nære relasjoner oppstår ofte spørsmål om oppreisningserstatning. Etter skadeerstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3 kan slik erstatning tilkjennes dersom det er rimelig. I rettspraksis er det lagt til grunn at oppreisningserstatning normalt skal gis dersom vilkårene er oppfylt, jf. eksempelvis Rt. 2014 s. 745 (30). I Rt. 2007 s. 1537 ble gjerningspersonen idømt fengsel i ett år, og oppreisningen ble satt til kr 60 000. Høyesterett uttalte her at overtredelsene av strl. 1902 § 219 var så forskjellige at det ikke var grunnlag for noen standarderstatning. I Rt. 2010 s. 949 ble en ektefelle utsatt for mishandling tilkjent oppreisning på kr 70 000, mens barnet som hadde vært vitne til mishandlingen ble tilkjent kr 90 000. I Rt. 2015 s. 1115 ble hver av de fornærmede barna tilkjent oppreisning på kr 40 000.

Les mer om oppreisning:

 

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)

Prop. 167 L (2016-2017)

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page