Er du utsatt for vold eller overgrep på jobb?

Er du utsatt for vold eller overgrep på jobb?

Dessverre utsettes mange for vold eller overgrep på jobb. Særlig dørvakter, fengselsbetjenter, politi og ansatte i hjemmesykepleie og psykiatri er utsatt. Arbeidsgiver er ansvarlig for å beskytte ansatte mot vold og overgrep i den utstrekning det lar seg gjøre. En ansatt som har blitt utsatt for vold eller overgrep på jobb har krav på erstatning for økonomisk tap fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, samt oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Krav til arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, jf. § 1-1. Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas, jf. § 4-3 første ledd. Videre angir bestemmelsens fjerde ledd at «[a]rbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre». Ordlyden «andre» innebærer at det ikke bare kreves et godt arbeidsmiljø internt i virksomheten, men at arbeidstakeren også skal beskyttes mot andre som utgjør en risiko. Det kan være tale om klienter, kunder, pasienter, brukere m.m.

Grunnet undersøkelser som viser at vold er et problem i en rekke bransjer, ble en ny forskrift vedtatt av Arbeids- og sosialdepartementet i 2016, med ikrafttredelse 1. januar 2017. Etter forskriften må virksomhetene kartlegge risiko for vold, gi ansatte nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av voldsituasjoner, gi ansatte nødvendig informasjon om rutiner, samt gjennomføre tiltak for å forebygge og følge opp voldsutsatte.

Bilde av en bistandsadvokat i Oslo tingrett

Erstatningsvilkår etter vold eller overgrep på jobb

Ansvarsgrunnlag

Et erstatningskrav betinges av at det foreligger et rettslig grunnlag for ansvaret. Skade oppstått som følge av vold eller overgrep i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden vil vanligvis anses som en yrkeskade. Ved yrkesskade følger ansvarsgrunnlaget av yrkesskadeforsikringsloven. Etter lovens § 3 plikter arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring. Forsikringsselskapet hefter for økonomisk tap grunnet yrkesskade, jf. § 5. Ansvarsgrunnlaget ved yrkesskade er følgelig objektivt.

Ved vold eller overgrep vil det vanligvis også foreligge et subjektivt skyldansvar (culpa), samt et strafferettslig ansvar. Det kan være tale om uaktsom, grovt uaktsom eller forsettlig skadeforvoldelse. Skyldansvaret aktualiserer en plikt for skadevolder til å erstatte eventuelle økonomiske tap.

Økonomisk tap

Arbeidstakeren må som utgangspunkt ha lidt et økonomisk tap for å inneha et erstatningskrav. Eksempler kan være merutgifter til lege- eller psykologbehandling, medisiner og transport. Inntektstap kan også kreves erstattet med mindre vedkommende er fullstendig dekket av trygdeordninger.

Dersom gjerningspersonen har handlet forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (klanderverdig) kan det imidlertid tilkjennes erstatning for såkalt «tort og svie», et ikke-økonomisk tap. Ved en skade som resulterer i minst 15 % medisinsk invaliditet med minst 10 års varighet kan også menerstatning for redusert livsutfoldelse være aktuelt.

Årsakssammenheng

Endelig må det foreligge årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen og skaden, samt mellom skaden og det økonomiske tapet. Enkelt forklart innebærer vilkåret om årsakssammenheng at skaden ikke ville ha skjedd dersom den klanderverdige handlingen tenkes borte. Det oppståtte økonomiske tap må videre være en nødvendig og rimelig følge av skaden.

Hvem skal erstatningskravet rettes mot?

Kravet bør først og fremst meldes til arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, samt til NAV. Vold, overgrep og trusler på arbeidsplassen vil som nevnt vanligvis bli godkjent som yrkesskade, som aktualiserer erstatning.

Yrkesskadeforsikringen dekker imidlertid ikke oppreisining. Dette kan derfor kreves av Kontoret for voldsoffererstatning. For å inneha et krav om voldsoffererstatning må fire inngangsvilkår være oppfylt. Den straffbare handling må være anmeldt, erstatningskravet må begjæres inkludert i straffesaken, handlingen må være klart sannsynliggjort og personskaden må være påført som en følge av den straffbare handlingen. Bakgrunnen for at hele kravet ikke kan rettes direkte mot Kontoret for voldsoffererstatning er at voldsoffererstatningsordningen er en subsidiær erstatningsordning. Det innebærer at kravet primært må rettes mot arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.

Erstatningskrav kan også rettes direkte mot gjerningspersonen, eksempelvis i forbindelse med en straffesak.

Eksempler erstatning vold på arbeidsplassen

Erstatning ordensvakt

Et eksempel på en erstatningssak etter vold på jobb følger av et vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (ENV-2014-942). Saken gjaldt en dørvakt på et utested som ble kastet i bakken av en gjest. Skadelidte ble pådratt et brudd i ryggen, samt psykiske skader. Skaden var allerede godkjent som en yrkesskade, hvilket innebar at vedkommendes økonomiske tap ble dekket av yrkesskadeforsikringen. Søkeren ble videre tilkjent 25 000 kroner i oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Erstatning ansatt i psykiatri

En annen sak gjelder en ansatt i psykiatrien som skal ha blitt tatt kvelertak på og truet av en bruker under arbeid (ENV-2014-1380). Vedkommende fikk psykiske skader som følge av hendelsen. Krav om erstatning for fremtidig inntektstap med 1 559 790 kroner, samt menerstatning ble dekket av søkerens yrkesskadeforsikring. Av Kontoret for voldsoffererstatning ble skadelidte tilkjent 25 000 kroner i oppreisning.

Ersatning taxisjåfør

Saken i vedtak ENV-2014-301 gjaldt en taxisjåfør som ble utsatt for voldtekt av en ukjent skadevolder, som medførte psykisk skade. Søkeren ble tilkjent 125 000 kroner i oppreisning. Erstatning for lidt inntektstap med 48 827 kroner og tingsskade med 1049 kroner måtte dekkes gjennom yrkesskadeforsikringen.

Kontakt advokat etter vold eller overgrep på jobb

Har du vært utsatt for vold eller overgrep på jobb? Da kan ha krav på erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap. Etter vold eller overgrep på arbeidsplassen kan det både fremsettes krav om erstatning mot arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, Kontoret for voldsoffererstatning, samt direkte mot skadevolder. Kravene betinges av ulike vilkår, og det kan være vanskelig å få oversikt over regelverket på egenhånd. Videre krever beregning av erstatningskravet spisskompetanse på området. En av våre dyktige advokater hjelper deg gjerne med din sak. Rimelige og nødvendige advokatutgifter vil normalt dekkes av yrkesskadeforsikringsselskapet eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Betydelige skader kan også aktualisere retten til bistandsadvokat på det offentliges regning. Ta kontakt med en av våre advokater ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.

Vanlige spørsmål

Kan jeg kreve erstatning etter vold på jobben?

Ja, du kan kreve erstatning etter å ha vært utsatt for vold på jobb dersom hendelsen har medført en skade som har ledet til et økonomisk tap. Ved voldshendelser vil ofte også erstatning for ikke-økonomisk tap kunne kreves erstattet, i form av oppreisning.

Hva er vilkårene for erstatning etter overgrep på jobben?

For å bli tilkjent erstatning etter overgrep på jobb må det som utgangspunkt foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen og skaden. En skade oppstått ved vold på jobb vil vanligvis godkjennes som en yrkesskade, hvilket innebærer at vilkåret om ansvarsgrunnlag vil være oppfylt. Ved vold eller overgrep vil det også kunne påvises skyld hos skadevolder, noe som utgjør et selvstendig ansvarsgrunnlag.

Hva kan jeg kreve i erstatning som følge av vold på arbeidsplassen?

Etter å ha blitt utsatt for vold på arbeidsplassen kan du kreve ditt økonomiske tap dekket av arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Det vil typisk være tale om utgifter til lege- eller psykologbehandling, medisiner og transport, samt eventuelt inntektstap. Menerstatning ved betydelig og varig skade kan også kreves for redusert livsutfoldelse. I tillegg kan oppreisining kreves fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Hva er fristen for å kreve erstatning etter vold på jobben?

Krav om erstatning må fremsettes innen 3 år etter at skadelidte fikk nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Yrkesskaden må imidlertid som hovedregel meldes til NAV innen ett år etter at voldshendelsen fant sted.

Hvem skal krav om erstatning rettes mot etter vold på jobb?

Krav om erstatning etter vold på jobben skal primært meldes til arbeidsgivers yrkesskadeforsikring og NAV. I tillegg kan krav om oppreisning fremsettes overfor Kontoret for voldsoffererstatning. Erstatningskravet kan imidlertid også fremsettes direkte overfor skadevolder.

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep. Send gjerne en mail til meg på teigstad@advokat-teigstad.no dersom du lurer på noe.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.