Det er ofte vanskelig å se om et barn blir seksuelt misbrukt. Dette skyldes blant annet at mange av de typiske reaksjonene lett kan forveksles med normale reaksjoner hos barn, som for eksempel sinne eller blåmerker. Reaksjonene kan også være veldig forskjellige fra barn til barn. Som oftest sier ikke barnet noe om misbruket, slik at det blir vanskelig å oppdage.
Overgriperen er som regel en bekjent
Som oftest vil overgriperen være noen barnet kjenner. Mange overgrep foregår innen familien. Overgriperen kan for eksempel være far, stefar, onkler, mor, tanter, eldre søsken, etc.
Symptomene vil som oftest være forskjellig ut fra hvor gamle barna er. Er barnet i aldersgruppen 0-2 år vil eksempler på tegn være angst under stell, generell angst eller sinne, endret søvnmønster, skriketokter eller panikkanfall, etc.
Hvordan snakker jeg med barn om seksuelle overgrep?
Er barnet i aldersgruppen 3-5 år vil typiske tegn være at det kan virke som om det er noe barnet ikke tør eller kan snakke om, smerter i magen, sårhet i underlivet, gjentakende mareritt, at barna er fjerne og stirrende, fortvilelse eller angst, spiseproblemer, unormal seksuell atferd, etc.
Er barnet i aldersgruppen 6-12 år vil typiske tegn være at barnet gir uttrykk for at det ikke har lyst til å leve, skam- eller skyldfølelse, isolasjon, aggressivitet, lærevansker, uforutsigbarhet, unormal seksuell atferd, hygieneproblemer, etc.
Hva gjør jeg hvis barnet mitt forteller om overgrep?
Er barnet i puberteten eller ungdomsårene er typiske tegn tidlig seksuell debut, prostitusjon eller rusmisbruk, dårlige skoleresultater, kriminell atferd, antydning til selvmordsfare, selvskading, rømming hjemmefra, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, m.fl.
Overgrep mot barn kan være vanskelig å fastslå
Problemet er at de fleste tegnene på seksuelt misbruk er tegn som også viser seg på barn som ikke blir utsatt for seksuelt misbruk.
Dersom du lurer på om et barn blir utsatt for seksuelt overgrep burde du snakke med noen du har tillit til og som kan gi deg råd. Dette kan være for eksempel legen din eller en god venn. I neste omgang bør barnevernet i de fleste tilfellene involveres, de har en klar plikt til å gripe inn og har en rekke muligheter til å hjelpe. Om det er klare tegn på seksuelt misbruk må du selvsagt reagere snarest, for eksempel ved å kontakte politiet eller barnevernet.
Dersom overgriperen er en samværsforelder kan du lese artiklene på Foreldretvist.no om vold og overgrep i foreldretvister samt samvær ved mistanke om vold.
Kilder:
http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/seksuelle-overgrep-mot-barn