Hva er oppreisningserstatning?

Hva er oppreisningserstatning?

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Oppreisningserstatning er en form for erstatning for tort og svie av ikke økonomisk art. Oppreisningserstatning skiller seg dermed fra de fleste andre erstatningsformer, da erstatning vanligvis fordrer et økonomisk tap. Oppreisningserstatningen utmåles skjønnsmessig som en engangssum, og vilkårene fremgår av skadeserstatningsloven § 3-5.


Hva er vilkårene for oppreisningserstatning?

Man kan velge å kreve oppreisningserstatning direkte fra skadevolder ved sivilt søksmål eller fra Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV), men da forutsettes det at man anmelder forholdet. KVF er en statlig institusjon og vil derfor alltid ha penger til å betale deg. Skadevolder kan på den annen side for eksempel ha gått konkurs, og i slike tilfeller vil det ofte være vanskelig å få pengene dine selv om du får medhold i kravet ditt. I slike tilfeller vil det være hensiktsmessig å søke om erstatning fra KFV.

Vilkårene for å få oppreisning er nesten helt like uavhengig av om du krever erstatningen direkte fra skadevolder eller om du krever det fra KFV. Det er imidlertid en liten forskjell, siden KFV bare utbetaler erstatning dersom krenkelsen har medført en personskade. Dersom du krever erstatning fra skadevolder er også hovedregelen at du må ha blitt utsatt for personskade, men her fins det en rekke unntak. KFV stiller også som vilkår at du må ha anmeldt saken, men det er ikke noe krav om at saken leder i domfellelse.

Vilkårene for oppreisningserstatning følger av skadeserstatningsloven § 3-5. Bestemmelsen har to alternative hovedvilkår. Det holder at et av vilkårene er oppfylt.

  1. Det første vilkåret er at skadevolder grovt uaktsomt eller forsettlig har påført skadelidte en personskade.
  2. Det andre vilkåret er at skadevolder grovt uaktsomt eller forsettlig har brutt et straffebud som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3

Det er sjelden det ikke er handlet grovt uaktsomt eller forsettlig i disse tilfellene, slik at disse vilkårene som oftest vil være oppfylt.

Hva regnes som personskade?

Har du blitt utsatt for en personskade som er voldt ved grov uaktsomhet eller med forsett har du derfor krav på oppreisning. Det blir derfor sentralt å angi hva som regnes som personskade.

Skadebegrepet i loven er ikke strengt. For eksempel vil et blåmerke ofte være tilstrekkelig. Skadebegrepet omfatter også psykiske skader, slik at dersom du for eksempel har lidd av angst i etterkant av hendelsen vil dette kunne gi opphav til oppreisning.

Det vil ofte lønne seg å kunne dokumentere skaden, enten den er fysisk eller psykisk. En må jo kunne bevise skade. Du vil for eksempel kunne oppsøke lege å få dokumentert skaden.

Alternativ der du ikke er påført personskade

Dersom du ikke er påført en personskade vil du måtte oppfylle vilkåret i alternativ 2 for å ha krav på oppreisningserstatning. Det er da et krav om at skadevolder grovt uaktsomt eller forsettlig har brutt et straffebud som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3. Bestemmelsen ramser opp en rekke straffebud.

Det er såpass mange straffebud som gir hjemmel for at den fornærmede har krav på oppreisningserstatning at du i nærmest alle straffesaker vil ha krav på oppreisning.

Bestemmelsen nevner eksempelvis falsk forklaring eller anmeldelse, voldtekt, misbruk av stilling, avhengighets- eller tillitsforhold, misbruk av noen som er plassert på institusjon, seksuell omgang med barn under 14 år, seksuell omgang med barn under 16 år, incest, seksuell omgang med stebarn, fosterbarn eller pleiebarn, tilfelle av seksuell handling med barn under 16 år, barnebortføring (av eget barn), omsorgssvikt, vold i nære relasjoner, vold, skremmende atferd, etc,

Utmåling av oppreisningserstatning

Utmåling av oppreisningserstatningen utmåles ut fra en skjønnsmessig vurdering, ut fra hvilken sum retten finner det rimelig å bestemme. Sentralt i vurderingen er art, grad og omfang av den tort og svie eller krenking det er tale om. Høyesterett har for eksempel uttalt at viktige vurderingsmomenter vil være «handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger».

I noen tilfelle er utmålingen normert. Et eksempel er ved voldtekt til samleie, der Høyesterett har normert oppreisningen til kroner 150 000.

Kilder:

Advokatfirmaet Teigstad

Skadeserstatningsloven

 

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page