Hva er grooming?

Hva er grooming?

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Med «grooming» menes en straffbar handling som går ut på at en voksen person avtaler et møte med et barn i den hensikt å begå et seksuelt overgrep. Grooming er straffbart med en strafferamme på inntil 1 års fengsel.


Hva er grooming?

Grooming betegner den prosessen hvor en voksen oppretter kontakt med et barn i den hensikt å møte barnet og begå et seksuelt overgrep. Et typetilfelle er der en voksen tar kontakt med et barn i et åpent forum, for deretter prøve å få kontaken til å skje direkte mellom dem i et lukket nettverk, f.eks på facebook eller skype. Den voksne vil ofte få barnets telefonnummer slik at de også kan ha kontakt via sms. Ved å lære barnet å kjenne, får den voksne barnets tillit og legger slik til rette for et fysisk møte.

Med «grooming» menes en straffbar handling som går ut på at en voksen person avtaler et møte med et barn i den hensikt å begå et seksuelt overgrep. Grooming er straffbart med en strafferamme på inntil 1 års fengsel.

Før partene møtes, vil den voksne ofte dreie samtalen over til emner av seksuell karakter. Stipendiat Elisabeth Staksrud har gjennom sin forskning sett at de som utsettes for seksuelle overgrep etter å ha møtt personer på internett, som regel har en anelse om at de møter en voksen som er ute etter noe seksuelt. Forskningen viste også at overgriperne velger ut ofre som er svært sårbare, og i følge studien er overgriperen barnas eneste nære «venn».

I dag får stadig yngre barn tilgang til å bruke internett. Grooming kan skje på alle nettsteder som tilbyr chat-tjenester, dette gjelder for eksempel også gjennom populære spill på mobiltelefon og internett.

Hva sier straffeloven om Grooming?

Grooming er strengt forbudt. Dette følger av straffeloven (2005) § 306:

§ 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

Bestemmelsen rammer den som med viten og vilje møter opp på avtalt sted med den hensikt å begå overgrep med noen under 16 år. Straffebudet gjelder uavhengig av hvordan kontakten ble oppnådd, eller om overgriper og barnet kjente hverandre fra før. Det avgjørende i strafferettslig forstand er hvorvidt det er avtalt et møte og hvorvidt man kan bevise at den voksne hadde tenkt å begå et overgrep. Overtredelsen av straffebudet er fullbyrdet når overgriperen kommer frem til avtalt møtested eller et sted hvor han kan se møtestedet fra.

Forsøk på grooming er imidlertid straffbart, hvilket medfører at overgriper ikke trenger å ha kommet frem til stedet. Det samme gjelder såkalt «utjenelige forsøk» på grooming. Et eksempel på utjenelig forsøk på grooming er at overgriperen i realiteten har avtalt møtet med en annen enn barnet, eller at det aldri var noen barn i utgangspunktet, se nedefor om «Barnas Trygghet».

Straffen for grooming

Strafferammen for grooming er inntil ett års fengsel. Men hvor lang straff blir egentlig idømt? Domstolspraksis viser at det i praksis idømmes svært lave straffer:

  • Rt. 2011 s. 1455 – 30 dager (utjenelig forsøk)
  • LF-2016-106879 – 36 dager (utjenelig forsøk)

Provokasjon fra private (at noen andre enn barnet legger opp til møtet for å eksponere gjerningspersonen)

Som det fremgår mer om nedenfor så har vi de seneste årene sett mange eksempler på at personer utgir seg for å være barn for deretter å avtale møte med overgriperen. Det har vært anført fra forsvarere at slik «provokasjon» fra private må føre til frifinnelse. Dette har de imidlertid ikke blitt hørt med av rettspraksis.

Et eksempel er Rt. 2011 s. 1455, hvor en mor oppdaget av hennes datter hadde kontakt med en voksen person på nettet. Moren tok over kommunikasjonen og avtalte et møte med mannen. I mellomtiden kontaktet hun politiet. Mannen ble møtt på avtalt sted av sivilt politi. Det ble anført i Høyesterett tiltalte måtte frifinnes som følge av at handlingen var fremprovosert av fornærmedes mor:

(43) I motsetning til det som gjelder for etterforskning med provokasjonstilsnitt, kan privat provokasjon vanskelig behandles som feil ved saksbehandlingen. Spørsmålet må derfor ikke bare ved behandlingen for lagmannsretten, men også ved anke til Høyesterett høre under skyldspørsmålet. Dette innebærer at Høyesterett som utgangspunkt ikke kan overprøve lagmannsrettens bevisbedømmelse, se straffeprosessloven § 306 andre ledd. Fra dette utgangspunktet må det gjøres unntak for tilfeller hvor bevisbedømmelsen strider mot vitterlige kjensgjerninger eller klare og uomtvistelige faktiske forhold, eller at retten har misforstått bevis. Etter rettspraksis blir slike tilfeller behandlet som saksbehandlingsfeil, se Rt. 2009 side 801 avsnitt 17, Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 18. oktober 2011 (HR-2011-01948-U) avsnitt 19 og Høyesteretts dom 31. oktober 2011 (HR-2011-2011-A) avsnitt 20.

(44) Det følger av EMDs avvisningsavgjørelse 6. april 2004 i saken Shannon mot Storbritannia at domfellelse på grunn av handlingsprovokasjon fra private etter omstendighetene kan være i strid med retten til rettferdig rettergang, jf. Kjølbro, op.cit. side 467-468. Terskelen for frifinnelse på dette grunnlag må imidlertid være høy. Det normale er at den som tilskynder til en straffbar handling, kan bli dømt som medvirker, men at tilskyndelsen ikke fritar gjerningspersonen for straffansvar. For at tiltalte skal kunne frifinnes på grunn av tilskyndelse fra private, må tiltalte ikke bare være blitt forledet til en handling som han ellers ikke ville ha begått, men det må også kreves at det etter en totalvurdering vil virke støtende og i strid med den alminnelige rettsfølelse å straffedømme den som er blitt lurt. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom den som har tilskyndet til handlingen, er fornærmede selv eller en person som har gitt seg ut for å være fornærmede, eller som har utført handlingen for å ivareta fornærmedes interesser. Ved vurderingen må det blant annet legges vekt på hvilket rettsgode som er beskyttet, tiltaltes handlemåte og hvor sterk grad av tilskyndelse som foreligger. Dersom det ved avgjørelsen av om vilkårene for frifinnelse på grunn av privat provokasjon er oppfylt, er rimelig tvil om faktum, må tvilen – som ellers ved avgjørelsen av skyldspørsmålet – komme tiltalte til gode, jf. EMK artikkel 6 nr. 2.

(45) Kontakten mellom tiltalte og fornærmedes mor er fullt dokumentert ved at logg over meldingene er fremlagt for domstolene. Lagmannsretten har på grunnlag av denne loggen funnet det bevist at det var tiltalte som var «den pågående» for å få til et møte, mens fornærmedes mor var «mer passiv og avventende». Fornærmedes mor har etter min oppfatning opptrådt noe mer aktivt enn det lagmannsretten her har gitt uttrykk for. Etter at hun først gjentatte ganger hadde gitt uttrykk for ønske om å ringe, og tiltalte hadde spurt om hun var interessert i å treffes, foreslo hun at de skulle møtes hjemme hos tiltalte. Kontakten mellom de to pågikk over lang tid, og ved sine meldinger bidro hun til å styrke tiltaltes forsett. Jeg kan likevel ikke se at det i dette tilfellet vil være støtende å dømme tiltalte. Det var han som opprinnelig tok kontakt med fornærmede, og det var også han som først gav uttrykk for ønske om å møte henne. Dette skjedde før fornærmedes mor overtok kontakten. Når fornærmedes mor fulgte opp henvendelsen fra tiltalte og ønsket å komme i kontakt med ham, var det for å få ham identifisert. Tiltalte kunne i løpet av den perioden kontakten varte, når som helst ha trukket seg fra avtalen og avbrutt kontakten. Straffeloven § 201 a tar sikte på å beskytte barn under 16 år uavhengig av hva barnet selv måtte ønske. Selv om fornærmedes mor har opptrådt noe mer aktivt enn det lagmannsretten har gitt uttrykk for, er jeg derfor enig med lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for å frifinne på grunnlag av privat provokasjon.

Tiltalte ble dømt for forholdet. Et liknende tilfelle finner vi i Frostating lagmannsretts dom av 25. November 2016:

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at tiltalte skal straffedømmes for forholdet, da dette verken fremstår som støtende eller i strid med den alminnelige rettsfølelse. Tiltalte er en 63-årig mann, som har innledet en etter hvert sterkt seksualisert dialog på internett og via telefon, med en person han trodde var ei jente på 14 år. Han inngikk frivillig en avtale om å møte henne for å ha sex. Tiltalte har hatt et særdeles sterkt forsett, da han kjørte helt fra Ø til Z hvor han leide rom på campingplassen og skulle overnatte til neste dag sammen med «Lisa». Han hadde hele tiden muligheten til å trekke seg fra avtalen, hvilket han ikke gjorde. I realiteten hadde tiltalte et klart forsett om å begå et svært alvorlig straffbart forhold, dvs overtredelse av straffeloven § 302 om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

Ved denne vurdering har lagmannsretten lagt stor vekt på det «rettsgodet som er beskyttet», dvs å beskytte barn mot seksuelle overgrep som følge av kontakt over internett. Via sosiale medier på nettet har voksne muligheten til direkte kontakt med barn, en kontakt barnets foresatte ofte har liten mulighet for å kontrollere.

Lagmannsretten vil likevel påpeke at tiltalte har vært utsatt for en planlagt «tilskyndelse» fra vitnet B sin side. B forklarte at han har vært involvert i ni lignende saker, hvorav syv saker etter denne, hvor det har blitt avtalt og gjennomført møter med menn som via internett har avtalt møter med barn med sikte på sex. Modus har vært den samme. Gjennom å opprette falske profiler på chattesider på internett, har han kommet i kontakt med menn. Siktemålet med dette har vært å avsløre menn som har ønsket å møte barn med sikte på ulovlig seksuell kontakt. Vitne B hevdet han gjorde dette for å beskytte barn mot pedofile. B opplyste også at i et førtitalls saker hadde det ikke blitt noe møte, da mennene hadde «feiget ut» eller forstått at de kommuniserte med en falsk profil.

De ni sakene hvor det endte med et møte, ble politiet kontaktet enten i forbindelse med, eller like etter møtet. Vitnet B opplyste at det hadde blitt straffesaker i fem av sakene. Dette har ikke blitt gjort til gjenstand for bevisførsel for lagmannsretten, og opplysningene fremstår som udokumenterte.

Det er også på det rene at vitnet B publiserte videoopptaket fra møtet med tiltalte på YouTube og på Facebook, hvor han har opprettet en egen side som heter «Barnas trygghet». Det ble også lagt ut bilde av tiltalte på Facebook, hvor han også ble navngitt. Dette skjedde samme dag møtet fant sted.

I følge tiltalte har dette hatt dramatiske konsekvenser. Han har blitt separert og bor for tiden i en bobil uten nevneverdig kontakt med sin familie, herunder barn og barnebarn.

Lagmannsretten finner grunn til å uttrykke sterkt misbilligelse overfor denne formen for privat rettshåndhevelse med påfølgende offentliggjøring på ulike nettsider – før saken har blitt etterforsket av politiet og saken eventuelt iretteført for domstolene. Det har karakter av en offentlig gapestokk.

Disse forhold som lagmannsretten her har påpekt, kan likevel ikke føre til frifinnelse. Til det veier hensynet til det «rettsgode» straffebudet tar sikte på å beskytte for sterkt, og det foreligger følgelig svært sterke allmennpreventive hensyn. Domfellelse anses heller ikke i strid med EMK artikkel 6. Tiltalte domfelles etter dette i samsvar med tiltalens post I.

Det fremstår etter dette som klart at slik privat provokasjon i utgangspunktet ikke gir grunnlag for frifinnelse.

Nettverk som avslører overgripere

Som beskrevet ovenfor har det de seneste årene kommet til noen svært populære «nettverk» som jobber med å avdekke personer som begår grooming. Som det er beskrevet foran gir disse seg ut for å være barn på internett, og avtaler å møte overgriperne. Når overgriperne ankommer avtalt sted møter de i stedet voksne personer med filmkamera, og politiet står gjerne også rundt hjørnet. På denne måten avslører de overgriperne.

Nylig ble en av de tidligere personene bak et slikt nettverk dømt til fengsel i 75 dagers fengsel (hvorav 45 dager betinget) for krenkelse av privatlivets fred og for publisering av bilder uten samtykke etter å ha avslørt en rekke overgripere. Han ble dermed idømt høyere straff en det som blir utmålt for grooming i sakene nevnt ovenfor.

Kilder:

https://www.nrk.no/buskerud/ville-avslore-barneovergrep-_-domt-for-a-krenke-privatlivets-fred-1.13782688

Lovdata (krever innlogging)

Rettsdata (krever innlogging)

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page