Forvaring innebærer at en person blir fengslet eller sperret inne på institusjon på ubestemt tid. Dette skiller seg fra en normal fengselsstraff der det er satt en ytre ramme for fengslingen. Forvaring benyttes der en tidsbestemt straff ikke er nok for å verne samfunnet.
Vedkommende vil dermed måtte være en fare for samfunnet hvis han slipper ut. Det er bare de farligste lovbryterne som dømmes til forvaring.
Når retten dømmer noen til forvaring skal den sette en ramme for forvaringen. Denne rammen kan ikke overstige 21 år. Dersom påtalemyndighetene senere begjærer det, kan retten senere ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år av gangen. Det særlige kjennetegnet med forvaring er dermed at personen i prinsippet kan sitte i forvaring hele livet. Forvaringsinstituttet har dermed særlige likhetstegn med en livstidsdom.
Retten fastsetter i de fleste dommene en minstetid som ikke kan overstige 10 år. Denne har betydning for når vedkommende kan anmode å få prøveløslatelse.
En person kan bare dømmes til forvaring dersom han har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som har krenket andres liv, helse eller frihet. Dette kan være vold, seksualforbrytelser eller for eksempel ran. De fleste som har blitt dømt til forvaring har som oftest begått drap eller drapsforsøk, voldtektsforbrytelser eller sedelighetsforbrytelser.
En person kan bare dømmes til forvaring dersom han har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som har krenket andres liv, helse eller frihet. Dette kan være vold, seksualforbrytelser eller for eksempel ran. De fleste som har blitt dømt til forvaring har som oftest begått drap eller drapsforsøk, voldtektsforbrytelser eller sedelighetsforbrytelser.
I tillegg må det foreligge en nærliggende fare for personen kan komme til å begå en slik forbrytelse igjen. En slik vurdering må bero på rettens skjønn og vil ofte være vanskelig. Avgjørelsen må bero på en konkret vurdering. Lovbruddets art, lovbryterens sosiale tilhørighet, forhold til rusmidler, psykiske helsetilstand, etc. vil være viktige momenter.
Dersom den forvaringsdømte skal løslates må det dokumenteres at personen ikke lenger utgjør en fare for samfunnet. Dette må igjen bero på en konkret vurdering, og det er ikke til å komme unna med at rettens skjønn her vil være viktig.
Mennesker som sitter i forvaring i dag er eksempelvis massemorderen Anders Behring Breivik.
Kilder: