Hva er forskjellen på å være mistenkt, siktet og tiltalt?

Hva er forskjellen på å være mistenkt, siktet og tiltalt?

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Når politiet innleder en straffesak, kan den personen politiet etterforsker ha ulik status. Statusen sier gjerne noe om hvor langt i etterforskningen politiet har kommet og hvilke rettigheter vedkommende vil ha. Vi skiller i hovedsak mellom mistenkt, siktet og tiltalt.


Mistenkt

Vi har ingen regler i straffeprosessloven for når en person får status som mistenkt i en sak. I utgangspunktet må en person anses som mistenkt når påtalemyndighetene har en konkret mistanke om at personen har utført en handling som er straffbar. Dette vil typisk være når politiet setter igang etterforskning.

Dersom en person har status som mistenkt vil dette gi vedkommende enkelte rettigheter. Han vil åpenbart ha rett til å forsvare seg mot mistanken. Personen kan videre gjøre seg kjent med sakens dokumenter dersom dette ikke vil skade etterforskningen eller andre. Før avhør skal også personen gjøres kjent med hva saken gjelder, og har ikke plikt til å forklare seg. Personen skal også opplyses om at han har rett til å la seg bistå av en forsvarer. Det offentlige vil imidlertid ikke betale forsvarer før personen er siktet, og i utgangspunktet kun dersom fengelsstraffen kan være lenger enn seks måneder.

Siktet

Det neste steget er at personen går over fra å være mistenkt til å bli siktet. Etter straffeprosessloven kan en person få status som siktet på ulike grunnlag. Det kan være fordi mistanken mot vedkommende er såpass sterk at politiet erklærer han for siktet, videre dersom det tas ut tiltale mot vedkommende for retten, eller dersom en iverksetter tvangsmidler mot den mistenkte som pågripelse, ransakelse, beslag, etc.

Status som siktet medfører ytterligere rettigheter som en mistenkt ikke har. Den siktede får blant annet rett til forsvarer på alle stadier av saken. Han får også rett til å lese sakspapirene. Videre har den siktede rett til å få vite hva som taler mot siktelsen og hva som taler for siktelsen. Den siktede kan også la være å uttale seg om forhold som kan bidra til hans domfellelse. En siktet vil også ha krav på urettmessig straffeforfølgning. En siktet vil også ha endel andre rettigheter.

Tiltalt

Når påtalemyndighetene er ferdig med etterforskningen tar de ut tiltale dersom de mener at den siktede skal dømmes for handlingen han er siktet for. I slike tilfeller vil personen få status som tiltalt. En tiltale er et anklagedokument som legges frem for domstolen. Domstolen skal deretter vurdere om den tiltalte er skyldig. Dersom påtalemyndighetene ikke tar ut tiltale henlegges saken.

Kontakt advokat ved spørsmål om dine rettigheter

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om dine rettigheter. Har du blitt utsatt for seksuelle overgrep eller familievold vil du i mange tillfeller ha krav på fri advokathjelp, trykk her for å lese mer.

 

Kilder:

Jusinfo

Straffeprosessloven

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page