De høyeste oppreisningserstatningene idømt etter seksuelle overgrep

De høyeste oppreisningserstatningene idømt etter seksuelle overgrep

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

I forbindelse med en alvorlig straffesak i form av grove seksuelle overgrep mot barn som vi hadde på Vestlandet så gjennomgikk vi svært mange grove overgrepssaker på Lovdata. Listen er ikke uttømmende, men på bakgrunn av en nøye gjennomgang av Lovdata antas det at de  sakene hvor det er utmålt høyest oppreisningserstatning etter seksuelle overgrep her er representert.

LE-2013-102513 – kroner 450 000 x 2 (to skadevoldere, pro rata-ansvar)

LE-2011-35643 – 700 000 – 600 000 (flere skadevoldere, flere fornærmede, pro rata-ansvar)

LE-2013-82017 – kroner 350 000 x 2 (to skadevoldere, pro rata-ansvar)

LB-2018-45322 – kroner 400 000

LB-2014-62818-1 – kroner 400 000

LB-2013-67247 – kroner 400 000

LB-2016-106521 – kroner 350 000

LB-2015-45874 – kroner 350 000

LG-2015-192039 – kroner 300 000

LB-2012-65081 – kroner 275 000

Les om oppreisningserstatning her.

Nedenfor følger mer informasjon om de saksforholdene nevnt foran hvor det er tilkjent kroner 400 000 eller mer:

LE-2013-102513 – kroner 450 000 x 2 (to skadevoldere, pro rata-ansvar)

Et foreldrepar ble dømt til hhv. 17 og 18 års fengsel etter omfattende seksuelle overgrep mot sine tre barn og stebarn. Det var tale om omfattende overgrep over mange år, og to av guttene var helt ned i spedbarns alder da overgrepene startet. Fra lagmannsrettens dom hitsettes:

Ved straffutmålingen legges det vekt på at det dreier seg om massive seksuelle overgrep mot tre fornærmede, som har pågått over lang tid. For D og Es del startet overgrepene helt ned mot spedbarns alder.

Overgrepene har skjedd jevnlig, uten at det er mulig å fastslå et eksakt omfang.

De fornærmede er påført betydelig psykiske skader. Som nevnt har den rettsoppnevnte sakkyndige gitt alle tre diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen, og fastslått at de har en posttraumatisk stresslidelse. Den sakkyndige har videre uttalt at varige psykososiale skader må påregnes. Hvor omfattende disse vil bli kan først fastslås etter en ny utredning, om 2-7 år for C og om 13-18 år for de to andre. De er alle i behov for psykologisk oppfølging.

Ved sin straffepåstand har aktor tatt utgangspunkt i den såkalte Alvdalsaken. Han mener nærværende sak er mer alvorlig, da barna i vår sak var langt yngre enn barna i Alvdalsaken, og at overgrepene har skjedd over lengre tid.

Lagmannsretten finner at vår sak i alle fall ikke er mindre alvorlig enn Alvdalsaken, hvor utgangspunktet ved straffutmålingen var 18 år.

I motsetning til tingretten finner lagmannsretten at straffen for As del bør være noe strengere enn for B. Dette skyldes at hun allerede hadde startet omfattende overgrep overfor C da B kom inn i bildet. Lagmannsretten legger til grunn at det var A som førte B inn i overgrepsregimet, først ved å innlemme ham i overgrep overfor C. Det anses særlig straffskjerpende at de to tiltalte har tvunget C til overgrep overfor sine to yngre brødre. Dette har påført C betydelig belastning, og kan ha virket ødeleggende inn på relasjonen mellom C og de yngre brødrene.

Det foreligger ingen formildende omstendigheter.

Straffen settes etter dette til fengsel i 18 år for A og 17 år for B. Varetektsfradraget for A er 450 dager, og for Bs del 267 dager.

De to gjerningspersonene ble dømt til å betale kroner 450 000 hver til hvert barn. Altså kroner 900 000 til hver skadelidt. En kan ikke finne noen eksempler i rettspraksis hvor noen er tilkjent tilsvarende oppreisningserstatning.

LE-2011-35643 – 700 000 – 600 000 (flere skadevoldere, flere fornærmede, pro rata-ansvar)

Dette er den mye omtalte Alvdalsaken, hvor fire voksne gjerningspersoner ble dømt til mellom fem og et halvt til 15 års fengsel for misbruk av flere unge barn i alderen 7 til 13. Fra lagmannsrettens dom hitsettes:

De seksuelle overgrepene begynte etter 21. mars 2004 da N09 var 10 år og N08 var 7 år og 2 måneder og varte til i august 2007, da N01 flyttet til S02. I disse vel 3 årene forgrep N01 og N02 seg jevnlig på begge barna. Det gjelder seksuell omgang med barn under 14 år i form av masturbering, slikking og suging av kjønnsorgan, innføring av penis i munn, endetarmsåpning og i vagina. Lagmannsretten har i punkt 3 redegjort for hvilke overgrep henholdsvis N01 og N02 skal svare for.

Overgrepene fant sted i hele perioden, men lagmannsretten legger til grunn at det har vært en opptrapping. Det ble særlig ille etter nyttår i 2007 med mye alkohol og hasjisj. Den 19. april 2007 kl. 19:07 er det tatt bilder der N08 trekker ned morens bukser mens moren omfavner N05 som ligger i senga sammen med en naken N09. N08 tar henne i skrittet og gjør samleielignende bevegelser bakfra mot moren. Kl 19:13 slikker moren N08s penis og minuttet etter kysser hun N09 på brystet. Deretter suger moren N08s erigerte penis.

Overgrepene av N09 og N08 foregikk som ovenfor nevnt i deres eget hjem der de bodde alene med overgriperne. Det var ingen voksne tilstede som var i stand til å beskytte barna, og N02 klarte å holde barnevernet på avstand. Riktig nok var det andre voksne personer tilstede som så hvor galt det var, men i stedet for å slå alarm, involverte de seg i den løsslupne festingen, og enkelte av dem deltok i den seksuelle aktivitet.

Ekteparet N03 og N04 flyttet til S04 i 2002, til en bolig i nærheten av N02. N04 var bror av N13 som N02 var sammen med før hun traff N01. Ekteparet N03/N04 hadde barna N06 som var født 0.0.1992 og N07 som var født 0.0.1995. Det er på det rene at både N03 og N04 var tunge rusmisbrukere da de kom til S04, og etter hvert ble N02 trukket inn i misbruket. I juni 2003 var det fest hos N02 med N04 og N03. N07 er også tilstede. Alle tre var sterkt ruset på hasjisj. Festen ble avbrutt av N13 som ringte politiet.

Ekteparet N03/N04s rusbruk gikk ut over barna. De var utsatt for en massiv omsorgssvikt; både fysisk og psykisk. De fikk ikke nok mat og var stort sett overlatt til seg selv. Dette førte til at N06 og N07 søkte til N02, for å leke med hennes barn og også for å få mat og godterier. På grunn av sitt tidligere forhold til N13 ble hun omtalt av N06/N07 som «tante». Dette førte til at også N06 og N07 ble trukket inn i den seksualiserte atferden til N02 og N01. Så tidlig som i februar 2004 er det videoopptak der N07 viser frem penis. Som ovenfor nevnt begynte overgrepene mot N09 og N08 etter 21. mars 2004. Samme dato legges til grunn for N06 og N07, noe som medfører at overgrepene startet da N06 var 11 år og 7 måneder og N07 8 år og 8 måneder.

Mens N09 og N08 ble opplært og tilvendt til seksuell omgang med voksne, slik at det ikke var nødvendig med vold eller trusler, motsatte N06/N07 seg det som skjedde. Likevel ble de tvunget til å finne seg i at både N02 og N01 skaffet seg seksuell omgang med dem. Overgrepene varte i 10 måneder til 9. februar 2005 da barna ble flyttet fra S04 som følge av at barnevernet overtok omsorgen.

Som nevnt var N06/N07 på besøk hos N02 og N01. Også foreldrene var på besøk. Hverken N03 eller N04 er tiltalt for overgrep av egne barn, men de er funnet skyldig i medvirkning til N01s og N02s overgrep. De sviktet sine omsorgsplikter overfor barna på det groveste.

Utmålingen av oppreisning ble noe komplisert i saken da det var flere barn som i ulik grad ble utsatt for overgrep fra gjerningspersonene. I likhet med saken ovenfor kom retten til at det skulle utmåles oppreisningserstatning separat (pro rata). De barna som ble utsatt for de groveste overgrepene ble tilkjent kroner 350 000 x 2, altså kroner 700 000. De andre barna ble tilkjent 600 – 650 000.

LE-2013-82017 – kroner 350 000 x 2 (to skadevoldere, pro rata-ansvar)

Et barn ble utsatt for grove seksuelle overgrep over flere år fra mor og stefar. Fra dommen hitsettes:

Det ytre hendelsesforløp er gjengitt innledningsvis i dommen, og det vises til denne i tillegg til det som fremgår i det følgende.

N12 flyttet inn til N02 og de to barna i 1990. N11 har forklart at han var «grei» i begynnelsen, men at hun etter en stund opplevde at han ofte var sint og slo henne, blant annet i ansiktet. På bakgrunn av hva som er fremkommet under ankeforhandlingen, legger lagmannsretten til grunn at hans utuktige omgang med N11 startet medio 1991. Hun har selv ikke greid å tidfeste dette nøyaktig, men har forklart at han – når moren var borte – hentet henne til sin seng om natten, og at han tok henne på brystene og kjønnsorganet og førte en finger inn i henne. Vitnet N23 innga i sin tid en muntlig bekymringsmelding på bakgrunn av at N10 – som hadde vært på besøk hos henne – hadde sagt at «Jeg er ikke mørkeredd, men N12 må være mørkeredd han, for han vekker opp N11 midt på natta og sier hun skal ligge med han». Kommunens notat vedrørende den muntlige meldingen er ikke datert, men det fremgår av senere påtegning at meldingen må være inngitt før 10.12.1991. Ifølge vitnet N23 fremkom N10s uttalelse om sommeren, og lagmannsretten legger til grunn at dette var sommeren 1991. Av samme notat fremgår også at N10 ved en anledning hadde fortalt at «N11 får juling av N12».

N12s seksuelle overgrep gjentok seg – uten at det er mulig å tallfeste dette nærmere – og eskalerte i alvorlighetsgrad, slik at N12 fram til 1996 – i tillegg til andre seksuelle overgrep – hadde fire vaginale samleier med N11. Det legges til grunn at det første vaginale samleiet fant sted i siste del av 1992 eller første del av 1993. N11 har selv tidfestet det ved at hun på det tidspunkt gikk i barnehagen. Hun var da seks/syv år gammel. Ved det første vaginale samleiet var N11 svært overrasket og skjønte ikke hva som var i ferd med å skje. Hun motsatte seg derfor ikke det som skjedde, slik at det ikke var nødvendig med trusler eller vold for å gjennomføre samleiet. Hun har fortalt at samleiet var smertefullt.

Ved det andre vaginale samleiet skjønte hun hva som var i ferd med å skje, og prøvde å dytte ham unna for selv å komme vekk. N12 tok imidlertid tak i henne og hindret henne i dette. Han holdt henne nede med sin overlegne tyngde og kraft og gjennomførte samleie med henne. Etter samleiet sa han at hun skulle «holde kjeft ellers får du så mye juling at du ikke står på beina».

Det tredje vaginale samleiet skjedde på omtrent samme måte som samleie nummer to, men uten at det er opplyst om konkret uttalte trusler i tilknytning til overgrepet.

Ved det fjerde vaginale samleiet ble hun bundet med hendene over hodet og lagt på magen i sengen. Hun forsøkte å gjøre motstand, men N12 slo henne og la seg deretter på ryggen hennes, holdt henne nede med sin kroppstyngde og gjennomførte vaginalt samleie med henne. N11 har tidfestet dette siste, vaginale samleiet til januar 1996 da det fant sted litt før en større brann i S09, som senere er tidfestet til dette tidspunkt. N11 var da ennå ikke fylt ti år. Det legges til grunn at det fant sted andre seksuelle overgrep også senere, men at overgrepene fra N12s side opphørte senest ved årsskiftet 1996/97, da N11 har forklart at de seksuelle overgrepene opphørte da N08 ble født i januar 1997.

Samleiene var smertefulle for N11 og hun har beskrevet det fjerde samleiet som særlig smertefullt. Ved minst to av samleiene hadde han utløsning under samleiet, mens han ved en anledning ikke oppnådde utløsning og masturberte seg selv til utløsning etterpå.

N02 var ikke til stede ved noen av de nevnte vaginale samleiene. Hennes seksuelle overgrep mot N11 startet litt senere enn N12s, uten at det er mulig å tidfeste dette nøyaktig. Lagmannsretten legger til grunn at overgrepene startet før mai 1992.

Det legges til grunn at N02s seksuelle overgrep startet mer som en «lek», men at de etter hvert eskalerte i alvorlighetsgrad. Det legges til grunn at N12 var tilstede når N02 begikk overgrep mot N11 og at N02 medvirket til N12s overgrep slik det fremgår nedenfor.

N11 har ikke klart å skille de forskjellige hendelser fra hverandre, men slik lagmannsretten ser det, har de seksuelle overgrepene skjedd i forbindelse med at N02. N12 og N11 har ligget nakne i samme seng. N11 har forklart at hun ofte overnattet i morens seng.

N11 har forklart – og lagmannsretten legger til grunn – at N02 befølte henne på bryster og kjønnsorgan og masturberte henne. Moren lærte henne å onanere ved å vise henne hva hun skulle gjøre, og hun måtte onanere mens de to andre også var i sengen. N02 og N12 hadde også samleier mens N11 var til stede i sengen. N11 måtte beføle N02s kjønnsorgan og N02 holdt sin hånd over N11s og viste henne hvordan hun skulle masturbere N02 med fingrene. I tillegg førte N02 sin munn mot N11s kjønnsorgan og slikket henne. N11 måtte også ta på N12s kjønnsorgan og masturbere ham i tillegg til at hun måtte ta N12s penis i sin munn ved to anledninger. N02 tok da først N12s penis i sin munn og viste N11 hvordan hun skulle gjøre det. N11 fikk deretter beskjed fra N02 om å ta N12s penis i sin munn. Ved en av anledningene var ikke N11 villig til dette, og N02 brukte da makt. Hun tok tak i N11s hode og presset dette ned mot N12s penis slik at denne kunne føres inn i N11s munn. Lagmannsretten legger til grunn at begge de to orale samleiene fant sted etter lovendringen i mai 1992. Ved ett av tilfellene foreligger voldtekt til oralt samleie. Lagmannsretten legger til grunn at N02 ved flere tilfeller medvirket til N12s overgrep, i situasjoner hvor N02 selv hadde utuktig omgang med N11. De seksuelle overgrepene fra N02s side opphørte noe før N09 ble født i mars 1994.

N11 har tallfestet antall vaginale og orale samleier, til sammen seks overgrep. Det legges til grunn at N11 ofte lå i N02s og N12s seng og at det skjedde jevnlige overgrep over en lang periode. Overgrepene skjedde dels med både N02 og N12 involvert, men i tillegg kommer de overgrep N12 begikk uten at N02 var til stede.

Det er ikke mulig nøyaktig å tallfeste antall overgrep verken fra N02s eller N12s side, men det finnes bevist regelmessige overgrep fra N12s side fra medio 1991 til fram mot årsskiftet 1996/1997. Videre finnes bevist regelmessige overgrep fra N02s side i perioden fra primo 1992 til primo 1994.

Det legges til grunn at volden mot N11 startet relativt kort tid etter at N12 flyttet inn. Det ble da utøvd vold i form av slag både fra N02s og N12s side, og N12 ga henne ris hvis hun tisset i senga, noe hun gjorde helt til hun ble flyttet i fosterhjem i 1998. N02 ga henne også ris ved et par anledninger.

En gang etter at N09 var født i mars 1994 beordret N12 N11 til å stå naken i en krok til tross for at hun hadde sagt fra at hun måtte på toalettet. Da hun tisset på seg slo han henne med et belte. N02 tvang henne ved en anledning til å løpe naken foran huset. Ved en annen anledning ble hun truet ved at N12 satte en pistol mot hodet hennes, noe som gjorde henne svært redd.

Hun måtte vanligvis spise alene, og et gjennomgående tema synes å ha vært at N02 og N12 syntes hun spiste feil, enten ved at hun spiste for fort eller for sakte. Ved en anledning satte N12 opp et delvis skjult videokamera for å filme henne i spisesituasjonen. Da han mente hun hadde gjort noen grimaser etter at han hadde gått forbi henne, gikk han tilbake til kjøkkenet og dro henne opp fra stolen og slo henne i ansiktet. Hun blødde fra ansiktet som følge av slaget, og videoen viste blod på gulvet. Hun greide å komme løs og flyktet opp trappen, men N12 fikk tak i benet hennes og dro henne ned igjen slik at hun skrapet opp ansiktet mot trappen. N02 var klar over hva som skjedde, men reagerte verken verbalt eller på annen måte på N12s handlinger. Videoen – som bare viste bilder av hendelsesforløpet på kjøkkenet, men hadde lyd for det følgende – ble senere vist fram også til utenforstående, tilsynelatende som en form for «familieunderholdning». Videoen er ødelagt slik at lagmannsretten ikke har sett den, men vitner har under ankeforhandlingen forklart seg om innholdet, og lagmannsretten legger forklaringene til grunn. N12 har bekreftet at han tok opp video av en «spisesituasjon», uten at han bekreftet det konkrete innholdet.

Det skjedde en opptrapping av volden de siste årene, og det legges til grunn at vold forekom nesten daglig. Den siste tiden måtte N11 oppholde seg på rommet sitt, da hun ikke fikk være sammen med de andre. Hun fikk brødskiver og pålegg satt foran døren til rommet og fikk en bøtte som hun skulle bruke til å urinere i. En gang det kom avføring i bøtten ble N12 sint og klinte avføringen i ansiktet hennes. Hun fikk dusje en gang i uken.

Tiltalens post V gjelder handlinger begått i tidsperioden 1990 til 1998. Tiltaleposten viser til de overgrep og voldshandlingene som er beskrevet i tiltalens post Ia, Ib og II, samt fysisk og psykisk vold som ikke ble begått sammen med seksuelle overgrep.

I forhold til straffeloven § 219 må handlingene beskrevet i tiltalens post V ses på som et sammenhengende forhold. De tiltalte brukte i perioden 1990 til 1998 jevnlig og systematisk fysisk og psykisk vold overfor fornærmede slik hun har forklart. Den fysiske og psykiske mishandlingen ble i mange tilfeller begått som en del av de seksuelle overgrepene. Mishandlingen begått sammen med de seksuelle overgrepene konsumeres ikke av straffeloven § 192 eller § 195. De seksuelle overgrepene og den sammenhengende mishandlingen beskrevet i tiltalens post V begås da i idealkonkurrens.

Når mishandlingen er en sammenhengende forbrytelse som rammes av straffeloven § 219 og mishandlingen begås i idealkonkurrens med overtredelsene av straffeloven § 192 og § 195 foreldes mishandlingen etter lengste foreldelsesfrist for alle overtredelsene, det vil si etter 25 år, jf. straffeloven § 67 første og fjerde ledd. Overtredelsen av straffeloven § 219 er dermed ikke foreldet.

For N02s vedkommende skal det utmåles straff for gjentatte tilfeller av utuktig omgang med datteren i en periode fra N11 var ca seks år gammel til hun var ca åtte år gammel. Det skal også utmåles straff for medvirkning til en betydelig del av N12s utuktige omgang i dette tidsrommet, herunder medvirkning til to tilfeller av orale samleier, hvorav ett igjen rammes av voldtektsbestemmelsen. Hun har i tillegg utøvd vedvarende vold, vanrøkt og annen mishandling overfor datteren over en periode på ca åtte år. Det finnes ingen formildende omstendigheter, men forholdene ligger ca tyve år tilbake i tid. Tidsmomentet har i en så alvorlig sak begrenset betydning. Lagmannsretten viser til at en vesentlig årsak til tidsforløpet er den psykiske tilstanden N02 og N12s handlinger har ført N11 inn i. I tillegg kommer det forhold at de begge forsøkte – og dels lyktes i – å undergrave hennes troverdighet gjennom å framstille henne som umulig og løgnaktig. N02 var i tillegg en pådriver i forhold til å få N11 diagnostisert med Asbergers syndrom, slik at hennes troverdighet ble ytterligere svekket. Det vises i den sammenheng til psykolog Henriksens erklæring side 45.

Ved Høyesteretts dom av 22.12.2011 (Rt-2011-1789) ble N02 idømt en straff av fengsel i 15 år. To dommere stemte for forvaring med en tidsramme på 15 år og en minstetid på 10 år. Forholdene i denne sak er begått forut for forholdene i den rettskraftige dommen og straffeloven § 64 kommer til anvendelse. Ved utmåling av en felles tidsbestemt frihetsstraff finner lagmannsretten at en riktig straff ville være fengsel i 18 år. Det er da også lagt vekt på at hun gjennom sine handlinger har invalidisert tre av sine barn.

Begge gjerningspersonene ble dømt hver for seg til å betale kroner 350 000 til skadelidte, altså kroner 700 000.

LB-2018-45322 – kroner 400 000

Denne saken gjelder et barn som ble utsatt for grove seksuelle overgrep fra sin far fra hun var 11 – 17 år gammel. Fra dommen hitsettes:

A er funnet skyldig i omfattende seksuelle overgrep mot fornærmede, som er hans datter. Overgrepene pågikk fra rundt 11-årsalderen til fornærmede var drøyt 17 år gammel. Overgrepene har hatt varierende alvorlighetsgrad. Det begynte med seksuelle handlinger i form av beføling og slikking i skrittet. De siste fire årene omfattet overgrepene også hyppig seksuell omgang ved samleie, i en del tilfeller under slike omstendigheter at vilkårene for voldtekt er oppfylt. Overgrepene har i hovedsak funnet sted i fornærmedes hjem og er begått av den som i praksis var hennes nærmeste omsorgsperson.

Fornærmede har oppgitt omfanget til 1-3 samleier i uken i de senere årene. Ut fra det strafferettslige beviskravet finner lagmannsretten at dette tallanslaget ikke uten videre bør legges til grunn. Erfaringsmessig kan enkelthendelser i en løpende overgrepssituasjon lett smelte sammen i minnet. Lagmannsretten tar ikke stilling til det konkrete antallet overgrep, men legger til grunn at det i hele tiltaleperioden har funnet sted jevnlige og hyppige overgrep.

Lagmannsretten kom til at fornærmede skulle tilkjennes kroner 400 000 i oppreisningserstatning for overgrepene.

LB-2014-62818-1 – kroner 400 000

Mann ble dømt for grove seksuelle overgrep mot sin egen datter fra huun var ca 11 år til hun var 20 år. Det fremgår at retten fant det bevist at det har skjedd rundt 50-60 voldtekter:

I likhet med tingretten legger lagmannsretten til grunn at det i perioden 2002 til 2013 i alt dreier seg om 50 til 60 seksuelle overgrep i form av samleie.

Det samlede inntrykk av de straffbare handlinger siktede er kjent skyldig i, kan sammenfattes som svært langvarig og grovt seksuelt misbruk av – og vold mot – datter fra hun var 10-11 år til hun var 20, det vil si over en tiårsperiode. I tillegg er til dels grov vold utøvd mot ektefellen over en betydelig tidsperiode.

Lagmannsretten kom til at fornærmede skulle tilkjennes kroner 400 000 i oppreisning.

LB-2013-67247 – kroner 400 000

Saken gjelder en far som ble dømt for nesten tyve års grove seksuelle overgrep mot sin egen datter fra hun var fire år:

Tiltalte er ved lagrettens kjennelse funnet skyldig i å ha begått utuktig/seksuell omgang med sin datter B, f. 0.0.1987, jfr. straffeloven § 195 første ledd. Den seksuelle omgangen er fortatt overfor et barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep. Etter lovendringen 22. mai 1992 rammes forholdet derfor av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ og andre ledd bokstav c). Den seksuelle omgangen vedvarte etter at fornærmede fylte 14 år til hun fylte 16, jfr. straffeloven § 196. Det straffbare forholdet omfatter også voldtekt, jfr. straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jfr. andre ledd bokstav a), og forsøk på voldtekt. Tiltalte er videre skyldig i å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, et forhold som vedvarte også etter at fornærmede fylte 16 år. Han er også funnet skyldig i å ha foretatt seksuell handling mot fornærmede C, f. 0.0.1994, som på handlingstiden sommeren 2007 var under 16 år, jfr. straffeloven § 200 andre ledd første punktum.

Lagmannsretten kom til at fornærmede skulle tilkjennes kroner 400 000 i oppreisningserstatning.

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page