Gå til hovedinnhold Gå til søk

Fri rettshjelp i saker om foreldretvister

Fri rettshjelp-ordningen

Fri rettshjelp er en statlig ordning som dekker en persons utgifter til advokathjelp i enkelte saker. Det er lov om fri rettshjelp med tilhørende forskrift som regulerer hvem som har krav på fri rettshjelp.

Noen saker dekkes alltid av ordningen med fri rettshjelp, mens i andre saker kan man ha krav på fri rettshjelp etter en behovsprøving. I foreldretvister om samvær, foreldrerett eller fast bosted kan fri rettshjelp innvilges etter behovsprøving.

Fri rettshjelp er en subsidiær ordning. Det innebærer at det kun skal innvilges fri rettshjelp dersom søkeren ikke får dekket utgiftene på andre måter, som for eksempel gjennom forsikring. Ettersom utgifter til advokatbistand er dyrt, kan personer som oppfyller de økonomiske vilkårene etter en behovsprøving, få rettshjelp som de ellers ikke ville hatt råd til.

At fri rettshjelp i enkelte saker er behovsprøvd, betyr at personens inntekt er utslagsgivende for om man faller inn under ordningen. Behovsprøvingen skjer ut fra fastsatte inntektsgrenser. Inntektsgrensene er de samme for fritt rettsråd og fri sakførsel.

Inntektsgrenser

  • Enslige kan ikke ha en bruttoinntekt som er høyere enn kroner 246 000,-.
  • Ektefeller eller samboere med felles økonomi kan ikke ha en bruttoinntekt som er høyere enn kroner 379 000,-.
  • I tillegg kan man ikke ha netto formue som overstiger kroner 100 000,-.

Bruttoinntekt er summen av all skattbar inntekt før skatt er trukket fra.

Fritt rettsråd eller fri sakførsel

Fri rettshjelp kan enten gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Fritt rettsråd gjelder advokathjelp og juridisk rådgivning i saker utenfor domstolene. Fri sakførsel er advokathjelp i forbindelse med en sak for domstolene.

Advokater er i forskrift til fri rettshjelp gitt anledning til å innvilge fri rettshjelp. Advokater kan derfor vurdere om søkeren har krav på fri rettshjelp, og gi rettshjelp.

Egenandel

Ved behovsprøvd fri rettshjelp må søkeren betale en egenandel, med mindre søkeren har en bruttoinntekt på under kroner 100 000,-. Egenandelen er absolutt, og det kan ikke gjøres unntak fra denne.

Egenandelen beregnes ut fra den offentlige salærsatsen. Salærsatsen utgjør kroner 1020,-.

Egenandelen ved fritt rettsråd er 1 ganger salærsatsen. Egenandelen utgjør da kroner 1020,-.

I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 % av utgiftene til advokaten som staten dekker i forbindelse med saken. Egenandelen kan likevel aldri overstige 8 ganger salærsatsen. Egenandelen ved fri sakførsel vil derfor maksimalt utgjøre kroner 8160,-.

Det er advokaten som gir den juridiske rådgivningen som krever inn egenandelen. Klienten plikter å betale inn egenandelen på forskudd, med mindre advokaten tilbyr en annen betalingsordning.

Motpartens saksomkostninger

Motpartens saksomkostninger er ikke dekker av fri rettshjelps-ordningen. Det innebærer at en person som har fått innvilget fri rettshjelp, og taper rettssaken, kan bli dømt til å betale motpartens advokatutgifter. Dette er en risiko ved å reise sak for domstolene, og noe man bør tenke grundig i gjennom før man velger å reise sak.

I særlige tilfeller kan retten likevel bestemme at det offentlige skal dekke motpartens saksomkostninger.

Unntak fra fri rettshjelp når det er urimelig at det offentlige betaler for advokatutgiftene

Selv om søkeren oppfyller vilkårene for fri rettshjelp, kan domstolen enkelte tilfeller bestemme at søkeren ikke skal få dekket sine advokatutgifter. Vilkåret er at det er urimelig at det offentlige betaler for utgiftene. Denne regelen er ment å være en snever unntaksregel. Det betyr at det skal mye til for at domstolene bestemmer at søkeren ikke skal få fri rettshjelp, til tross for at personen oppfyller de økonomiske vilkårene.

Unntak fra de økonomiske vilkårene når advokatutgiftene er uforholdsmessig høye

Selv om en søker har en bruttoinntekt eller netto formue som overstiger inntektsgrensene for behovsprøvd fri rettshjelp, kan domstolen i enkelte tilfeller likevel innvilge fri rettshjelp. Forutsetningen er at advokatutgiftene i saken blir uforholdsmessig høye sammenlignet med søkerens økonomiske stilling. Det betyr at for en person som tjener godt over inntektsgrensen for fri rettshjelp, så må advokatutgiftene være tilsvarende høye for at det skal kunne gjøres unntak.

Les mer om fri rettshjelp i barnefordelingssaker på foreldretvist.no.

Les og om advokathjelp i barnefordelingssaker der det er mistanke om vold eller overgrep.

Vi bruker informasjonskapsler for å tilby deg en bedre brukeropplevelse. Les personvernvilkår.