Gå til hovedinnhold Gå til søk

Alt om voldtekt

Voldtekt er i straffeloven definert som at en person skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, eller har seksuell omgang med noen som ikke kan motsette seg handlingen. Likestilt med dette når en person ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. Seksuell omgang med barn under 14 år anses som voldtekt, uavhengig av  om de andre kriteriene er til stede. Strafferammen for voldtekt varierer fra 6 til 21 år fengsel, alt ut ifra hvilket straffebud som er aktuelt i det enkelte tilfellet. Også forsøk på voldtekt er straffbart. Dersom du har vært utsatt for voldtekt, har du krav på bistandsadvokat dekket av staten. Advokaten skal bistå gjennom hele prosessen, og kan slik hjelpe til med blant annet anmeldelse til politiet og søknad om voldsoffererstatning.


Strafferettslig definisjon: straffeloven § 291

Den objektive gjerningsbeskrivelsen av voldtekt følger nå av straffeloven § 291 (tidligere straffeloven 1902 § 192 første ledd) og lyder slik:

Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Bestemmelsen oppstiller tre alternative beskrivelser (a-c) for hva som er en voldtekt i strafferettslig forstand. Under følger en beskrivelse av hva som omfattes av de ulike alternativene.

Bokstav a

Hva menes med «skaffer seg»?

Bokstav a omfatter handlinger som tradisjonelt har vært regnet som voldtekt, der seksuell omgang er skaffet ved vold eller truende atferd. Uttrykket «skaffer seg» erstatter ordet «tvinger» som ble benyttet fram til lovendringen i 2000. Det følger av forarbeidene at formålet med den språklige endringen var å forhindre et uønsket stort fokus på fornærmedes atferd og valgmuligheter i en situasjon som ellers er karakterisert ved at vedkommende er utsatt for vold eller truende atferd. Det avgjørende spørsmål er nå om det foreligger årsakssammenheng mellom volden og/eller den truende atferden, og den seksuelle omgangen. Årsakssammenhengen vil imidlertid gjennomgående innebære et element av tvang.

Hva menes med «seksuell omgang»?

Uttrykket «seksuell omgang» svarer til «utuktig omgang» som var lovens kriterium før lovendringen i 2000, men er ikke videre definert i loven. Rettspraksis viser at begrepet for det første omfatter samleie som er definert i strl. § 292, men også alle former for masturbasjon og samleielignende handlinger, innføring av fingre i vagina eller endetarmsåpningen, og slikking av kjønnsorganer. Det må imidlertid trekkes en grense mot «seksuell handling» som regnes som mindre alvorlige handlinger i straffelovens forstand.

Strl. § 292 omfatter de mest kvalifiserte formene for seksuell omgang, herunder a) innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning, b) innføring av penis i fornærmedes munn, c) innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, og d) dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang. For slike handlinger gjelder en skjerpet strafferamme med fengsel fra 3 inntil 15 år.

I dommen inntatt i HR-2017-968-A uttalte Høyesterett følgende om lovanvendelsen: «Når det ikke foreligger rettspraksis som avgjør om en handlemåte skal klassifiseres som seksuell omgang eller som seksuell handling, må det foretas en skjønnsmessig vurdering hvor det sentrale vurderingstemaet er om forholdet er samleielignende, eller kan sies å være et samleiesurrogat. Sammenligningen må skje mot handlinger som etter lov og praksis i dag skal regnes som samleie. Det vil ofte være naturlig å vurdere det aktuelle forholdets alvor opp mot handlemåter som allerede er bedømt i rettspraksis. I vurderingen kan inngå en rekke momenter avhengig av de nærmere forhold i saken. Blant de momenter som kan være relevante nevner jeg: Graden av intimitet (hvor på kroppen og om det er kontakt med naken hud), intensitet, varighet, sammenheng, alder og aldersforskjell.»

Hva menes med «vold eller truende atferd»?

Ordet «vold» omfatter enhver maktanvendelse mot fornærmedes legeme som utføres med det forsett å overvinne en motstand. Det har ingen betydning om fornærmede settes ut av stand til å forsvare seg eller hensikten gjennomføres til tross for motstanden. Volden må være utført av den som oppnår den seksuelle omgangen, eventuelt av en som medvirker til voldtekten. Dersom fornærmede er slått bevisstløs av noen andre før den seksuelle omgangen skjer, kommer derimot alternativet i bokstav b til anvendelse.

Fram til lovendringen i 2000 brukte loven uttrykket «fremkalle frykt for noens liv eller helse» i stedet for «truende atferd». Endringen er representerer en utvidelse av rettstilstanden. I forarbeidene uttales det at det någjeldende kriteriet ikke er begrenset til trusler om fysisk overlast, men også trusler om skandalisering, oppsigelse osv. Det har ingen betydning om trusselen gjelder en annen. Det avgjørende er hvilken effekt den truende atferden har på den fornærmede.

Hva som skal regnes som «vold» og «truende atferd» er relativt, og må vurderes konkret. Det er i forarbeidene presisert at flere faktorer kan ha betydning for hvordan en handling oppfattes, for eksempel kan både alder, sårbarhet, omgivelsene og relasjonen mellom de involverte ha betydning.

Bokstav b

Bokstav b tar sikte på å verne personer som blir utnyttet i en hjelpesløs tilstand. Fram til lovendringen i 2000 var dette alternativet plassert i en langt mildere straffebestemmelse, se tidligere straffeloven av 1902 § 193 første ledd. Det framgår av forarbeidene at formålet med overføre denne typen overgrep til voldtektsbestemmelsen var å markere at slike forhold kan være like alvorlige som dem som tradisjonelt er bedømt som voldtekt. Om hva som regnes som «seksuell omgang», se bokstav a over.

Hva menes med «bevisstløs»?

Begrepet «bevisstløs» omfatter mer enn de tilfeller hvor noen på grunn av sykdom eller ytre påvirkning har mistet bevisstheten. Dersom noen har seksuell omgang med en som sover eller er i hypnose, faller handlingen under dette alternativet. Det har ikke betydning om bevisstløsheten er selvforskyldt. Personer som er bevisstløse på grunn av selvforskyldt rus er med andre ord også vernet, jf. se for eksempel Rt. 2009 s. 321.

Selv om noen har samtykket til seksuell omgang i bevisst tilstand, gjelder samtykket ikke etter at bevisstløsheten er inntrådt. Handlingen er videre like fullt en voldtekt selv om gjerningspersonen tror at fornærmede i bevisst tilstand ville ha samtykket til den seksuelle omgangen. På tross av dette kom Høyesterett i Rt. 2003 s. 687, på bakgrunn av reelle hensyn, til at seksuell omgang som var innledet mens to personer var våkne, men som fortsatte etter at den ene hadde sovnet, ikke omfattes. Høyesterett uttalte imidlertid at det måtte tas forbehold for situasjoner der gjerningspersonen går over til mer inngripende handlinger etter at den andre har sovnet, og der bevisstløsheten inntrer som følge av et epileptisk anfall, en ulykke eller liknende.

Hva menes med «av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen»?

Alternativet «av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» kommer til anvendelse i de tilfeller der fornærmede ikke har klart å motsette seg den seksuelle omgangen, selv om han/hun ikke har vært bevisstløs. Rettspraksis viser at alternativet for eksempel omfatter tilfeller der fornærmede har vært lam, utmattet eller psykisk ute av stand til å motsette seg handlingen.

Bokstav c

Bokstav c omfatter to alternative vilkår, og supplerer bokstav a. Om vilkåret «ved vold eller truende atferd» vises det til bokstav a over. Bakgrunnen for bestemmelsen var at Høyesterett i Rt. 1999 s. 1718 (dissens 3-2) kom til at straffeloven 1902 § 192, slik den lød på dette tidspunktet, ikke omfattet tilfeller hvor noen tvinges til å utføre handlinger med seg selv som ville ha vært seksuell omgang om de ble utført av gjerningspersonen. Alternativet ble dermed tilføyd av Justiskomiteen som i forarbeidene uttalte at en slik fremgangsmåte vil kunne fremstå som særlig ydmykende for offeret.

Les mer: Hva er forskjellen på overfall, overgrep og voldtekt?

Grov voldtekt

Hva som regnes som «grov voldtekt» i straffelovens forstand følger av straffeloven § 293. Her heter det at:

Grov voldtekt straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.

Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på om
a) den er begått av flere i fellesskap,
b) den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
c) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.

Den objektive gjerningsbeskrivelsen for «voldtekt» er den samme som etter § 291. Det er i forarbeidene uttalt at dersom ett av momentene i annet ledd er til stede, skal det mye til for at voldtekten ikke anses som grov. Som hovedregel er det dermed tilstrekkelig at et av de alternative vilkårene (a-c) er oppfylt. Ordlyden «særlig legges vekt på» tilsier imidlertid at også andre momenter kan ha betydning.

Bokstav a

En voldtekt begått av flere omtales ofte som en gruppevoldtekt. Hensikten er å markere det graverende i at en person både begår en voldtekt, og medvirker til de øvriges overgrep. I Rt. 2002 s. 1210 kom Høyesterett til at det er tilstrekkelig at det har vært to overgripere for at voldtekten skal falle inn under dette alternativet.

Bokstav b

Hvilke handlinger som regnes som begått på en «særlig smertefull» eller «særlig krenkende» måte, må avgjøres på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering. Fornærmedes fornærmedes alder og utrustning skal stå sentralt i vurderingen. Det følger av forarbeidene at overgrep som eksempelvis innebærer særlig smertefull inntrengning i skjeden eller endetarmsåpningen, kan oppfylle vilkåret «særlig smertefull» måte. Videre kan eksempler på overgrep som er begått på en «særlig krenkende» være oralsexovergrep og overgrep som medfører at det skjer sædutløsning på barnets kropp. Også inntrengning i skjeden eller endetarmsåpningen med gjenstander kan oppleves som «særlig krenkende».

Bokstav c

Bokstav c omfatter følgesskader. Mens straffskjerpelse etter bokstav a og b forutsetter at gjerningspersonen handlet forsettlig, jf. strl. § 21, er det for følgeskader som nevnt i bokstav c tilstrekkelig med uaktsomhet, jf. strl. § 24.

Hva som utgjør «betydelig skade på kropp eller helse» følger av strl. § 11. I første ledd heter det at «med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade». Videre er det også betydelig skade er det også «når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling», jf. annet ledd. Rettspraksis viser at det ved voldtekt er det alternativet «alvorlig psykisk skade» i første ledd som har størst praktisk betydning. Annet punktum i bokstav c utvider imidlertid denne definisjonen til å også omfatte seksuelt overførbare sykdommer.

Grov uaktsom voldtekt

Det følger av straffeloven § 294 at
Grovt uaktsom voldtekt straffes med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 10 år. 

Hva menes med «grovt uaktsom voldtekt»?

Den objektive gjerningsbeskrivelsen for «voldtekt» er den samme som etter § 291. Det som skiller straffebudene er imidlertid skyldkravet. Mens det kreves forsett etter § 291, er det etter § 294 tilstrekkelig med grov uaktsomhet.
Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse, jf. strl. § 23 andre ledd. Høyesterett uttalte i Rt. 1970 s. 1235 at denne skyldformen i strafferetten forutsetter at det må «foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet». I forarbeidene til den nye straffeloven framkommer det at formålet med formuleringen «svært» klanderverdig i § 23 andre ledd var å markere at det skal «noe mindre» til enn tidligere for at det skal foreligge grov uaktsomhet. Dette innebærer at anvendelsesområdet for strl. § 294 har blitt tilsvarende utvidet sammenlignet med den tidligere strl. 1902 § 192 fjerde ledd.
Rt. 2014 s. 459 gjaldt blant annet lovanvendelsen av strl. § 1902 § 192 første ledd bokstav b, jf. fjerde ledd første straffalternativ. Om skyldkravet «grov uaktsomhet» uttalte Høyesterett at «den tiltalte kan domfelles selv om han ikke visste eller anså det som overveiende sannsynlig at den fornærmede sov dersom det var grovt uaktsomt av ham ikke å forstå dette» og viste deretter til uttalelsen i Rt. 1970 s. 1235 (se over). Tiltalte hadde før voldtekten deltatt i seksuelle aktiviteter med fornærmede og hennes samboer. Høyesterett kom til at det var grovt uaktsomt at tiltalte ikke hadde forsikret seg om at fornærmede ikke sov, da han etter de hadde lagt seg for å sove førte penis inn i skjeden hennes. Det forhold at hun ikke beveget seg eller gjorde motstand, kunne ikke anses som et konkludent samtykke. Tvert imot var det i den foreliggende situasjonen naturlig å ta passiviteten til inntekt for at hun sov.

Voldtekt av barn under 14 år

Straffeloven § 299 inneholder egne regler for hva som regnes som voldtekt av barn under 14 år. Her heter det at:

Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a) har seksuell omgang med barn under 14 år,
b) får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller
c) foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.

I motsetning til strl. § 291 er det etter § 299 ikke krav om at den seksuelle omgangen eller handlingen oppnås på en måte som utelukker samtykke fra den annen part. Straffbarheten er derimot kun avhengig av at det har skjedd seksuell omgang eller kvalifisert seksuell handling og barnets alder. Dette betyr at enhver seksuell omgang og kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år er benevnt som voldtekt. Det fremgår av forarbeidene at årsaken til at seksuell omgang mv. med barn under 14 år nå betegnes voldtekt, er et ønske om å foreta en «sterkere understrekning av at barn under den seksuelle lavalder ikke kan samtykke i seksuell omgang, og behov for å signalisere alvoret i seksuelle overgrep mot barn».

Om begrepet «kvalifisert seksuell handling» i bokstav c) uttales det i forarbeidene at dette alternativet er ment å omfatte «de mest alvorlige seksuelle handlingene, som ligger i grenseland mellom seksuell omgang og seksuell handling. Dette vil særlig omfatte berøring av nakne kjønnsorganer».

I strl. §§ 300 og 301 finnes det videre regler om henholdsvis «minstestraff for voldtekt til samleie av barn under 14 år» og «grov voldtekt av barn under 14 år».

Konkurrens

Konkurrens er spørsmålet om flere handlinger eller brudd på flere straffebud i samme handling skal anses som ett eller flere forhold. Dersom samme straffbare handling rammes av flere ulike straffebud, kalles det ofte for ulikeartet idealkonkurrens. Eksempelvis kan voldtekt av barn under 14 år rammes både av strl. § 291 og av § 299.

Høyesterett uttalte i Rt. 2003 s. 1376 at «konkurrenslæren innebærer at når en straffbar handling omfattes av flere straffebud, anvendes bare ett straffebud dersom det fullt ut dekker samtlige sider av det straffbare forholdet. Flere straffebud anvendes bare når dette er nødvendig for å markere momenter ved den straffbare handling som ikke blir markert om man bare anvender ett straffebud».

På tross av uttalelsene i forarbeidene, følger det av Norsk Lovkommentar (Matningsdal, 2017) at  §§ 299-301 skal anvendes i konkurrens med §§ 291-293. Ved å anvende disse straffebudene i konkurrens får man markert elementer ved overtredelsen som ikke blir markert dersom bare det ene straffebudet anvendes.

Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Straffeloven § 302 gjelder seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år. Her heter det at:

Den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år, hvis ikke forholdet også rammes av andre bestemmelser. På samme måte straffes den som får et barn mellom 14 og 16 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

På samme måte som etter § 299 er straffbarheten også her kun avhengig av at det har skjedd seksuell omgang og barnets alder. Bestemmelsen innebærer at den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år, slik at ingen under 16 år kan gi straffriende samtykke til seksuell omgang. Strl. §§ 307 og 308 gir imidlertid regler om straffrihet ved uvitenhet om barnets alder dersom tiltalte ikke på noe punkt kunne klandres for sin uvitenhet, samt der de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

I motsetning til seksuell omgang med barn under 14 år etter § 299, er det etter § 302 ingen automatikk i at seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år betegnes som voldtekt. Strl. § 302 skal imidlertid anvendes i konkurrens (se over) med voldtektsbestemmelsen i § 291. Dette innebærer at dersom den seksuelle omgangen er skaffet på en måte som nevnt i § 291, vil handlingen betegnes og straffes som en voldtekt etter § 291.

Forsøk på voldtekt

Forsøk på voldtekt er også straffbart, jf. strl. § 16 sammenholdt med strl. § 291. Det følger av strl. § 16 at

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.

Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.

Det er klart at voldtekt kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og at «ikke annet er bestemt» i § 291. For at handlingen skal kvalifiseres som «forsøk» som voldtekt må imidlertid ytterligere to kumulative vilkår være oppfylt:

  1. Gjerningspersonen må ha fullbyrdelsesforsett
    Vilkåret innebærer at to handlinger som i det ytre framstår som like, kan bli bedømt forskjellig på grunn av de subjektive forhold. Hva som regnes som forsett framgår av strl. § 22. Det fremgår av dommen inntatt i Rt. 1999 s. 874 at uaktsomhet ikke er tilstrekkelig. Avgjørelsen er likevel ikke til hinder for at § 16 anvendes ved straffebestemmelser der det er tilstrekkelig med uaktsomhet etter det enkelte straffbarhetsvilkår, jf. Rt. 2011 s. 1455 (30).
  2. Fullbyrding vil etter gjerningspersonens forutsetning skje i umiddelbar sammenheng med den foretatte handlingen
    Det er ikke avgjørende om det er uvisst når resultatet vil inntre.

Forsøk på voldtekt må avgrenses nedad mot den forberedende handling som ikke er straffbar. Grensen oppad følger derimot av en tolkning av det aktuelle straffebudet: Fullbyrdet voldtekt foreligger når den objektive gjerningsbeskrivelsen i § 291 er oppfylt. Dette innebærer at de to vilkårene over må knyttes til et av alternativene (a-c) i § 291. Et eksempel på forsøk på voldtekt kan slik være dersom noen har forsett om å ha seksuell omgang med noen som sover (§ 291 bokstav b), og foretar seg noe som leder direkte mot utføringen, men ikke lykkes fordi fornærmede klarer å motsette seg handlingen. Dersom gjerningsmannen derimot frivillig avstår fra å fullbyrde voldtekten eller avverger at det blir fullbyrdet, kan han etter annet ledd ikke straffes for forsøk på voldtekt.

Strafferamme

Strafferammen for voldtekt varierer fra 6 til 21 år fengsel, alt ut ifra hvilket straffebud som er aktuelt i det enkelte tilfellet. Etter den alminnelige voldtektsbestemmelsen i § 291 er strafferammen fengsel inntil 10 år. For voldtekt til samleie mv. setter imidlertid strl. § 292 en strafferamme på fengsel i 15 år med en minstestraff på 3 år i fengsel. Grov voldtekt etter § 293 har en strafferamme på fengsel inntil 21 år. Er det derimot tale om en grovt uaktsom voldtekt, er strafferammen fengsel inntil 6 år.

Angående strafferammen for voldtekt er det i forarbeidene (Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 7.5.3.2. s. 226) uttalt at «[s]traffenivået må reflektere at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet og som oftest vil ha dyptgripende skadevirkninger og medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen». Videre uttales det at «straffenivået for voldtekt må skjerpes betraktelig – både for bedre å reflektere alvorligheten i lovbruddet (forholdsmessighetsvurderingen) og for å samsvare bedre med straffenivået for andre typer straffebestemmelser som beskytter den enkeltes fysiske integritet (ekvivalensvurderingen)».

Normalstraffnivå

Strafferammen angir den maksimale straffen som kan idømmes. Normalstraffnivået vil ligge under strafferammen, men likevel betydelig høyere enn minstestraffen som kun er ment for de minst alvorlige handlingene som omfattes av gjerningsbeskrivelsen. Det er i forarbeidene uttalt at det med normalstraffnivå menes «saker hvor det ikke foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter. En slik angivelse av normalstraffnivå er imidlertid ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk. Normalstraffnivået angir bare utgangspunktet for vurderingene – hvor på skalaen vurderingene skal starte. Straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Skjerpende eller formildende omstendigheter kan tilsi at straffen fastsettes over eller under normalstraffnivået.»

Voldtekt til samleie mv.

For voldtekt til samleie mv. som omfattes av minstestraffen etter § 292 bør normalstraffen ikke være fengsel i under 4 år, jf. forarbeider. Strl. § 80 gir regler for når straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart. Bortsett fra tilfeller som omfattes av denne bestemmelsen, skal det ifølge forarbeidene kreves «særlige formildende omstendigheter» for å fravike dette nivået. Normalstraffenivået skal være det samme ved samtlige av de alternativer som oppstilles i § 292. Ved skjerpende omstendigheter bør straffenivået ikke være under fengsel i fem år. Dette gjelder også for voldtekter som omfattes av § 293, og hvor minstestraffen i § 292 kommer til anvendelse.

Forsøk på voldtekt til samleie mv.

I Rt. 2011 s. 2013 ble straffenivået for forsøk på voldtekt til samleie satt til fengsel i om lag 4 år. Spørsmålet var hvor mye straffen burde reduseres som følge av at domfellelsen gjaldt forsøk på voldtekt og ikke fullført voldtekt (se over). Høyesterett uttalte at «det ikkje kan stillast opp faste normer for kva ein slik reduksjon skal vere. Til det vil omstenda, ikkje minst ved forsøkshandlinga, kunne variere for mykje». I Rt. 2013 s. 776 ble det også tatt utgangspunkt i om lag 4 år fengsel for forsøk på voldtekt, men i denne saken ble straffen betydelig redusert som følge av gjerningspersonens lave alder.

Voldtekt til seksuell omgang

For voldtekt til seksuell omgang ved å stikke én eller flere fingre inn i fornærmedes skjede ble det i Rt. 2013 s. 848, Rt. 2013 s. 853 og Rt. 2013 s. 856 oppstilt et normalstraffenivå på fengsel i 3 år og 3 mnd. I Rt. 2014 s. 637 kom Høyesterett videre til at en voldtekt som bestod i at den domfelte hadde tvunget en 14 år gammel jente til å onanere seg, skulle straffes med fengsel i 3 år og 7 mnd. Høyesterett slo samtidig fast at det ikke var grunn til å etablere noe normalstraffenivå for de ulike former for voldtekt til seksuell omgang. Vedrørende voldtekter som ikke omfattes av minstestraffen, uttales det i forarbeidene at «[h]evingen av straffenivået i saker som omfattes av minstestraffen må gis tilsvarende betydning for voldtekt til seksuell omgang som ikke omfattes av minstestraffen. Det skal ikke gå noe markert skille i straffenivå mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen og andre voldtekter.» Videre går det fram at normalstraffenivået for de ulike alternativene i § 291 (a-c) skal være det samme.

Typetilfeller

Det er mange måter å kategorisere ulike voldtekter på. Under følger en oversikt noen typetilfeller, noen mer overordnet enn andre. Det kan slik være tilfeller av voldtekt som faller inn under flere av underoverskriftene, for eksempel relasjonsvoldtekt og sovevoldtekt.

Venner/bekjente

Hva slags relasjon fornærmede og gjerningspersonen har varierer fra tilfelle til tilfelle. Det er imidlertid ikke sjelden at personer blir utsatt for voldtekt av venner eller bekjente. I Kripos sin rapport over voldtektssituasjonen i 2015 kan man lese at i 43 % av anmeldelsene forteller de fornærmede at gjerningspersonen var en venn eller en bekjent.

Relasjonsvoldtekt

Det avgjørende for hvorvidt et tilfelle av seksuelt overgrep anses som en voldtekt i straffelovens forstand, er ikke hvem gjerningspersonen er eller hva slags forhold man har til vedkommende. Det avgjørende er derimot om vilkårene i strl. § 291 er oppfylt. Uttrykket «relasjonsvoldtekt» brukes ofte når fornærmede og gjerningspersonen er eller har vært i en relasjon som ektefelle, kjæreste eller partnere. Voldtekt innad i parforhold er ikke helt uvanlig, og det antas å være relativt store mørketall fordi det ofte byr på vanskeligheter å anmelde noen man er i et parforhold med. Det er likevel mange gode grunner til å anmelde voldtekt, både for fornærmede selv, men også for samfunnet ellers.

Overfallsvoldtekt

Voldtekt av fremmede kalles ofte «overfallsvoldtekt». Slike voldtekter skjer typisk på et offentlig sted og uten forvarsel. Gjerningspersonen vil i slike tilfeller være ukjent for fornærmede, og vil ofte bruke vold som gjør offeret ute av stand til å gjøre motstand mot overgrepet. Det er med andre ord tale om tilfeldige ofre som er på feil sted til feil tid. Kripos sin rapport over voldtektssituasjonen i 2015 viser at andelen overfallsvoldtekter er på sitt laveste siden 2011. Andelen nettrelaterte overgrep har derimot økt.

Eksempel fra rettspraksis:

LG-2017-120090: Saken gjaldt domfellelse for voldtekt til samleie, forsøk på voldtekt til seksuell omgang, samt fredskrenkelse, mot tre tilfeldige kvinner. Straffen ble satt til fengsel i 7 og et halvt år. Grunnlaget for tiltalebeslutningen angående voldtekten til samleie lød som følger: «Søndag 24. juli 2016 ca kl. 01.00 i [adresse1] holdt han B i armen og dro henne inn på adressen, dyttet henne ned på en sofa og tok frem en kniv som han holdt i hånden mens han førte sin penis inn i hennes munn».

Festrelatert voldtekt

Festrelaterte voldtekter kjennetegnes ved at de typisk skjer mellom personer som er omtrent like gamle, og det er ofte alkohol eller andre rusmidler innblandet. Ikke sjeldent er gjerningspersonen og fornærmede bekjente, og voldtektene finner typisk sted på fester, i russetiden eller på hytteturer. I 2015 utgjorde andelen festrelaterte voldtekter rundt 40 % av alle anmeldte voldtekter.

Overgrepet må oppfylle et av vilkårene i strl. § 291 a-c for å kunne betegnes som en voldtekt. I tilfeller der det ikke foreligger vitner, kan festvoldtekter være vanskelig å bevise. Voldtektene skjer ikke sjelden uten bruk av makt eller vold, og fornærmede vil dermed typisk heller ikke ha synbare merker på kroppen. Det er i slike tilfeller viktig å komme seg raskt til legen for å sikre biologiske spor, og deretter anmelde gjerningspersonen. Det er mange gode grunner til å anmelde festrelaterte voldtekter.

Nachspielvoldtekt

En særlig form for festrelatert voldtekt er en såkalt «nachspielvoldtekt». Betegnelsen brukes ofte om voldtekter som typisk skjer etter at gjerningspersonen og fornærmede har deltatt på samme arrangement, og deretter ender opp på et nachspiel der voldtekten finner sted. I slike tilfeller vil ofte alkohol eller andre rusmidler være innblandet, og ikke sjeldent er partene bekjente fra før. For at overgrepet skal kunne karakteriseres som en voldtekt, må et av vilkårene i strl. § 291 være oppfylt. Etter en slik hendelse er det viktig å raskt oppsøke lege og anmelde gjerningspersonen til politiet for å sikre tilstrekkelige bevis. Det er mange gode grunner til å anmelde voldtekter.

Eksempler på nachspielvoldtekt fra rettspraksis:

LB-2010-202985: Fornærmede, C, hadde sent en lørdag kveld vært på ulike utesteder i Oslo sentrum med venner. På natten traff hun de to tiltalte A og B. De reiste sammen til nachspiel i en leilighet de tiltalte leide. Fornærmede og de to tiltalte hadde ikke truffet hverandre tidligere. A og B ble tiltalt for overtredelse av tidligere straffeloven av 1902 § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd, jf. §§ 205 og 206. I grunnlaget for tiltalen ble følgende lagt til grunn: «Natt til lørdag 5. juni 2010 i leilighet i X 22 i Oslo, låste han dørene til leiligheten og slo C gjentatte ganger i ansiktet med knyttet hånd, dunket hodet hennes i sofaen og/eller veggen, tok tak rundt halsen hennes og tiltvang seg samleie til tross for at C skrek og ropte om hjelp». Forholdet fant sted kort før skjerpingen av minstestraffen, fra to til tre år. Straffen for hovedmannen ble 3 år og 6 måneder mens medvirkerens straff ble fastsatt til to år. Erstatning og oppreisning ble idømt.

LH-2016-58157: Fornærmede og tiltalte var bekjente. Overgrepet skjedde på fornærmedes bopel etter at de to hadde møttes på gaten, og tiltalte hadde tilbudt å følge fornærmede hjem. Overtredelsen gjaldt tidligere strl. § 192 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a. I grunnlaget for tiltalebeslutningen sto det at «Natt til søndag 31. mai 2014 ca. kl. 0430 på bopel hos B i [adresse] i X i Y, tok han tak i B og holdt henne fast, før han førte sin penis inn i hennes vagina, selv om B ga uttrykk for at hun ikke ønsket samleie med ham». Lagmannsretten uttalte at sterke allmennpreventive hensyn kom til anvendelse ved utmålingen. Videre ble det uttalt at «voldtekten ligger innenfor det som ofte omtales som såkalt «nachspielvoldtekt» med en for fornærmede kjent gjerningsmann, i motsetning til det som omtales som overfallsvoldtekt». Straffen ble satt til fengsel i fire år, slik normalstraffnivået er angitt i forarbeidene. Videre ble det idømt oppreisningserstatning på kr 150 000 til fornærmede.

Sårbarhetsvoldtekt

Sårbarhetsvoldtekt brukes ofte om voldtekter som skjer som følge av at fornærmede typisk lever et liv i ensomhet og er delvis isolert fra samfunnet ellers. De fornærmede er med andre ord i  en sårbar situasjon, noe som gjør dem spesielt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep. Ifølge Kripos sin rapport over voldtektssituasjonen i 2015 er prostituerte, rusmisbrukere og personer som oppholder seg i trygdeboliger eller institusjoner spesielt utsatt. Mindreårige kan befinne seg i denne gruppen.

Sovevoldtekt

Sovevoldtekt kjennetegnes ved at gjerningspersonen forgriper seg på fornærmede mens han/hun sover. Sovevoldtekter faller inn under strl. § 291 alternativ b) som lyder slik: «Med fengsel inntil 10 år straffes den som har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».

Hovedregelen er at selv om noen har samtykket til seksuell omgang i bevisst tilstand, gjelder samtykket ikke etter at bevisstløsheten er inntrådt. Dette betyr at det ikke er straffefriende at gjerningspersonen tror at fornærmede ville ha samtykket til den seksuelle omgangen hvis han/hun var bevisst. På tross av dette kom Høyesterett i Rt. 2003 s. 687, på bakgrunn av reelle hensyn, til at seksuell omgang som var innledet mens to personer var våkne, men som fortsatte etter at den ene hadde sovnet, ikke omfattes av § 291 b). Høyesterett uttalte imidlertid at det måtte tas forbehold for situasjoner der gjerningspersonen går over til mer inngripende handlinger etter at den andre har sovnet, og der bevisstløsheten inntrer som følge av et epileptisk anfall, en ulykke eller liknende.

Når det gjelder straffen for sovevoldtekter uttalte Høyesterett i Rt. 2013 s. 193 at «Etter dette oppsummerer jeg med at overtredelser av strl. av 1902 § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a normalt skal straffes med fire års ubetinget fengsel. Dersom det skal idømmes lavere straff eller straffen skal gjøres delvis betinget, må det foreligge særlige formildende omstendigheter». I denne saken reduserte Høyesterett straffen med fire måneder som følge av domfeltes umiddelbare innrømmelse. Det ble ikke tillagt vekt i formildende retning at straffen ville forhindre domfelte i å fullføre et påbegynt studiet på universitet.

Eksempel fra rettspraksis:

Rt. 2013 s. 198: Domfellelsen gjaldt følgende forhold: «Under en etterpåfest hadde (…) A søndag 20. februar 2011 ca. kl. 09.00 samleie med B mens hun sov. På grunn av søvn og beruselse var hun ikke i stand til å motsette seg handlingen». Høyesterett fant ikke omstendigheter som ga grunnlag for å fravike normalstraffenivået på fire års fengsel for slike lovbrudd.

Nettvoldtekt

Straffelovens ordlyd er ikke til hinder for at voldtekt kan skje også gjennom internett, altså uten direkte fysisk kontakt. Det følger av strl. § 291 bokstav c) at dersom noen «ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv», er dette en voldtekt. Dersom den truende atferden skjer gjennom internett, omtales det som en «nettvoldtekt» og strafferammen er som ellers fengsel i inntil 10 år.  Nettvoldtekten kan videre falle inn under strl. § 292 alternativ c) hvis fornærmede i tillegg blir presset til å føre en gjenstand inn i skjede- eller endetarmsåpningen. Strafferammen for slike tilfeller er fengsel inntil 15 år, med en minstestraff på 3 år. På samme måte som ellers vil også forsøk på nettvoldtekt være straffbart dersom fornærmede eksempelvis ikke gjør som gjerningspersonen instruerer (se om forsøk på voldtekt over).

Kripos sin rapport over voldtektssituasjonen i 2015 viser en økning av antall anmeldte nettrelaterte overgrep. Internettrelaterte overgrep ligger i rapporten under kategorien «annet», som utgjør over 20 prosent av alle de anmeldte overgrepene.

Du kan lese mer om nettovergrep på www.nettovergrep.no.

Eksempel fra rettspraksis:

LE-2016-38512: Saken gjaldt omfattende overtredelser av straffeloven (1902) § 192 første ledd bokstav c (nå § 291 bokstav c), herunder minst 135 voldtekter overfor 16 fornærmede, samt flere voldtektsforsøk. De fleste av de fornærmede var under 16 år, noen helt ned mot 12 år. Den 21 år gamle gjerningspersonen hadde tvunget de fornærmede til å sende ham seksualiserte bilder av seg selv og foreta seksuell omgang «live» på Skype mens han overværte og filmet handlingene. Truslene bestod i at han ville publisere/dele seksuelt materiale på sosiale medier dersom de fornærmede ikke etterkom kravene hans. Lagmannsretten tok utgangspunkt i en fengselsstraff opp mot 12 år, men gjorde fradrag i straffen hovedsaklig som følge av domfeltes tilståelse. Alderen hans og etterfølgende forhold virket også formildende. Straffen ble etter dette satt til 9 år fengsel.

Gruppevoldtekt

Gruppevoldtekt eller gjengvoldtekt brukes ofte om voldtekter der det er flere personer er med på å utføre voldtekten. Den utførte handlingen må tilfredsstille minst ett av kravene i strl. § 291 som angir den objektive gjerningsbeskrivelsen av en voldtekt. Typetilfellet på slike overgrep vil være at to eller flere veksler på å holde offeret og selv begå voldtektshandlingen.

Gruppevoldtekter regnes ofte som grove voldtekter etter strl. § 293, der det heter i annet ledd bokstav a) at det ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal særlig legges vekt på om voldtekten er begått av flere i fellesskap. Ved å angi dette særlige vurderingstema markerer bestemmelsen det graverende i at en person både begår en voldtekt, samtidig som han/hun medvirker til de andres overgrep. Høyesterett slo i Rt. 2002 s. 1210 fast at to gjerningsmenn er tilstrekkelig for at voldtekten skal falle inn under § 293 (2) a).

Les mer: Er det strengere straff for gruppevoldtekt?

Eksempel fra rettspraksis:

LB-2014-115353: Grunnlaget for tiltalebeslutningen var dette: «Natt til lørdag 1. juni 2013 i [adresse] i X, dopet de D født 0.0.1973 med et ukjent middel blandet ut i en drink. Deretter førte de etter tur penis inn i hennes munn og/eller hennes skjede, alt mens D var ute av stand til å motsette seg handlingene». De to gjerningspersonene som utførte gruppevoldtekten ble dømt til fem år og fire mnd. fengsel. En tredje tiltalt ble dømt til 4 år fengsel for voldtekt av fornærmede i etterkant av gruppevoldtekten. De tre domfelte ble videre kjent solidarisk ansvarlige for en oppreisningserstatning på kr 200 000 til fornærmede.

Foreldelse

Foreldelse innebærer at et krav faller bort som følge av at det ikke er gjort gjeldende for domstolene innen en viss tidsfrist. Reglene om foreldelse av straffeansvar finner vi i straffeloven (2005) kapittel 15. Når foreldelse er inntrådt etter reglene her, er voldtekten ikke lenger straffbar.

Foreldelsesfrist

Foreldelsesfristens lengde er fastsatt i forhold til størrelsen av den straff som  etter de enkelte straffebud kan medføre. Etter strl. § 86 første ledd er fristen for foreldelse av straffansvar

a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

§ 86 innebærer slik at foreldelsesfristen avhenger av strafferammen til handlingen som er begått. Som nevnt over varierer strafferammen for voldtekt fra 6 til 21 år, alt ut i fra hvilket straffebud voldtekten faller inn under. Det er alltid lengstestraffen i straffebestemmelsen som er brutt som er avgjørende, og ikke den konkrete straffen i den enkelte sak. Det følger av § 86 tredje ledd at dersom noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Straffansvar for voldtekt foreldes ikke

Det følger av straffeloven § 91 andre punktum at «straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 foreldes ikke». § 291 inneholder som nevnt den objektive gjerningsbeskrivelsen av voldtekt, mens §§ 299 og 302 gjelder henholdsvis voldtekt av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

Strl. § 91 gjør altså unntak fra hovedregelen om at adgangen til å reise straffesak bortfaller når forfølgning ikke er inneledet mot den skyldige innen en viss frist, ved at de straffbare handlingene som er opplistet aldri foreldes. For at unntaket skal komme til anvendelse må de enkelte vilkårene i bestemmelsene, §§ 291, 299 eller 302, være oppfylt.

Presiseringer og modifikasjoner

Listen over de forbrytelser som ikke foreldes etter § 91 er imidlertid ikke helt uttømmende. Det er i forarbeidene uttalt at der hvor det i bestemmelsen henvises til vanlig overtredelse av et straffebud, vil grov overtredelse foreldes etter de samme regler som vanlig overtredelse, jf. Prop. 64 L (2014-2015). Dette innebærer at når bestemmelsen omfatter strl. § 291 om voldtekt, vil de samme reglene også gjelde for fullbyrdet overtredelse av § 293 som gjelder grov voldtekt.

Unntak fra foreldelsesreglene forutsetter i følge ordlyden kun «fullbyrdet overtredelse» av de nevnte straffebudene. Forarbeidene til bestemmelsen (Prop.64 L (2014-2015) uttaler imidlertid at straffbar medvirkning forutsettes å følge de samme foreldelsesregler som hovedhandlingen, selv om dette ikke framgår eksplisitt av ordlyden.

Forarbeidene fremholder videre at det er en forutsetningen for anvendelse av unntaket i § 91 straffansvaret ikke allerede er foreldet etter den tidligere lovgivningen. Dette innebærer at unntaket i § 91, om at straffansvar for voldtekt ikke foreldes, ikke kommer til anvendelse dersom forholdet allerede var foreldet før 1. juli 2014, da loven ble endret ved at foreldelsesfristen ble opphevet.

Selv om straffansvar for voldtekt som hovedregel ikke foreldes, betyr ikke dette at man kan eller bør vente med å anmelde forholdet. Jo lenger tid det går mellom hendelsen og anmeldelsen, jo større er som regel mulighetene for at saken henlegges hos politiet.

Anmeldelse av voldtekt

Hvorfor anmelde voldtekt?

Det finnes mange gode grunner for å anmelde voldtekt, både for fornærmede selv og samfunnet generelt. Etterfølgende reaksjoner på voldtekt varierer sterkt, men for fornærmede kan anmeldelsen bli en viktig del av prosessen. Anmeldelse utgjør dessuten et vilkår for å bli tilkjent voldsoffererstatning, og er i utgangspunktet den eneste måten å få den aktuelle gjerningspersonen straffet på. For samfunnet er det videre viktig at voldtekter anmeldes for å forhindre at gjerningspersonen begår nye voldtekter og motvirke at andre ikke skal begå voldtekt. I tillegg kan du ved å anmelde bidra til å styrke bevisbildet andre saker dersom gjerningsmannen har begått tidligere voldtekter eller andre straffbare handlinger. Etter å ha vært utsatt for voldtekt vil man ha krav på bistandsadvokat dekket av staten allerede før en eventuell anmeldelse. Advokaten vil bistå gjennom prosessen. Du kan lese mer om bistandsadvokatordningen under.

Hvordan anmelde voldtekt?

Dersom man har blitt utsatt for voldtekt og ønsker å anmelde forholdet, må man i utgangspunktet ta kontakt med en politistasjon. Dette kan man enten gjøre ved å møte opp på politistasjonen, sende dem en mail eller ringe. I første omgang er det tilstrekkelig å si at man ønsker å anmelde en voldtekt, og politiet vil deretter forsøke å finne en tid for avhør, der man skal avgi en utfyllende forklaring. Ved tvil om man skal anmelde eller ikke, kan man kontakte en bistandsadvokat eller overgrepsmottak for råd og veiledning før man anmelder. Dersom man etter voldtekt benytter en bistandsadvokat, vil advokaten sende inn anmeldelsen for deg.

Statistikk

I denne rapporten presenterer politiet en oversikt over antall anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling i de fire første månedene i 2017 (første tertial 2017), og utviklingen de siste fem årene. Rapporten viser at antall anmeldte seksuallovbrudd totalt har økt med 16,8 prosent fra første tertial 2016 til første tertial 2017, fra 2 273 til 2 655 anmeldelser. Av disse utgjorde voldtekt 18,2 % i første tertial 2017, noe som var en liten nedgang (5,1 prosent) fra første tertial 2016 til første tertial 2017. I perioden fra første tertial 2014 til første tertial 2016 ser man derimot en økning av antall anmeldelser for voldtekt. Kripos peker på at en mulig forklaring på dette kan være økning i antall nettrelaterte voldtekter og sårbarhetsvoldtekter (se over).

Bistandsadvokatordningen

Ubetinget krav på bistandsadvokat

Bistandsadvokatordningen går ut på at fornærmede og etterlatte har krav på kostnadsfri advokathjelp i saker som gjelder enkelte alvorlige forhold. Det følger av straffeprosessloven § 107a at fornærmede har krav på bistandsadvokat i saker som gjelder overtredelse av blant annet strl. §§ 291, 294 og 299. Dersom man har vært utsatt for voldtekt har man som fornærmet dermed ubetinget krav på bistandsadvokat dekket av staten. Dette forutsetter naturligvis at vilkårene for når det foreligger en voldtekt i de ulike bestemmelsene er oppfylt. Du kan lese mer om vilkårene over. Retten til bistandsadvokat inntrer allerede før anmeldelse. Ved tvil om man skal anmelde forholdet eller ikke, kan man dermed kostnadsfritt diskutere saken med en bistandsadvokat før anmeldelse. Dette gjelder også dersom man velger å ikke anmelde.

Formål og oppgaver

Formålet med bistandsadvokatordningen er å lette byrden for fornærmede i møtet med rettsapparatet. Bistandsadvokatens oppgave er først og fremst å ivareta fornærmedes og etterlattes rettigheter og interesser i prosessen, både i forbindelse med en eventuell anmeldelse, på etterforskningsstadiet og i rettsforhandlingene. Dersom forholdet blir henlagt av politiet, kan advokaten hjelpe til med å klage på henleggelsen. I voldtektssaker vil bistandsadvokaten forsøke å få gjerningspersonen dømt, samt sørge for at fornærmede får voldsoffererstatning for økonomisk tap og oppreisning for krenkelsen vedkommende har blitt utsatt for. Advokaten skal gi fornærmede og etterlatte informasjon og løpende orientering underveis i saken.

Voldsoffererstatning

Hva er voldsoffererstatningsordningen?

Dersom man har vært utsatt for voldtekt, har man som regel krav på voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsordningen går ut på at staten ved Kontoret for voldsoffererstatning overtar gjerningspersonens erstatningsrettslige ansvar opp til voldsofferordningens øvre grense, og utbetaler erstatning på vegne av den ansvarlige skadevolderen. Selv om fornærmedes erstatningskrav ovenfor den egentlige ansvarlige skadevolder er i behold, vil det videre ofte være langt lettere å få utbetalt erstatningen fra Kontoret for voldsoffererstatning enn å tvangsinndrive kravet fra gjerningspersonen som i mange tilfeller er insolvent. Bakgrunnen for denne særbehandlingen av voldsofre er hovedsakelig at det anses som en viktig statlig oppgave å søke å sikre individer mot voldsovergrep.

Vilkår for voldsoffererstatning

Det følger av voldsoffererstatningsloven § 1 første ledd første setning og lyder slik: «Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her». Det må med andre ord foreligge en «personskade» som har adekvat årsakssammenheng med en «straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten». Dersom man har vært utsatt for voldtekt, vil disse vilkårene som regel være oppfylt. Hovedregelen er at den skadevoldende handling må ha funnet sted i Norge, herunder Svalbard, jf. voerstl. § 2 første ledd. For å bli tilkjent voldsoffererstatning er det etter voerstl. § 3 tredje ledd videre krav om at det straffbare forholdet er anmeldt til politiet, samt at fornærmede eller etterlatte har krevd at erstatningskravet skal tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. Kun i «særlige tilfeller» kan erstatning ytes dersom disse vilkårene ikke er oppfylt.

Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Dersom du har vært utsatt for voldtekt, vil du ha krav på gratis advokathjelp gjennom bistandsadvokatordningen. Advokaten skal gi informasjon om vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning, samt utarbeide krav og søknad til Kontoret for voldsoffererstatning. Fremsettelse og beregning av krav om voldsoffererstatning er ofte komplisert, og det vil derfor i mange tilfeller være svært fordelaktig, men også nødvendig, med advokathjelp.

Beviskrav

Voldsoffererstatning kan tilkjennes selv om saken blir henlagt av politiet eller ender i en frifinnende straffedom i retten. Kontoret for voldsoffererstatning må i begge disse tilfellene foreta en selvstendig bevisbedømmelse for å fastslå om et straffbart forhold som nevnt i § 1 har funnet sted. Beviskravet for å bli tilkjent voldsoffererstatning er at det må foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at fornærmede har vært utsatt for en handling som nevnt i § 1, jf. voerstl. § 3 fjerde ledd. Ifølge forarbeidene og rettspraksis, innebærer dette at det kreves noe mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt, men likevel ikke så strenge krav som for å konstatere straffeskyld. Kravet til «klar sannsynlighetsovervekt» gjelder kun spørsmålet om en straffbar handling har funnet sted. Andre bevistema, som for eksempel om det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom den straffbare handling og skaden, skadens omfang, skadelidtes eventuelle medvirkning, er derimot underlagt det ordinære beviskrav i sivile saker. Det vil si at avgjørelsen skal baseres på det faktiske saksforhold som fremstår som mest sannsynlig. I praksis betyr dette at det ofte tilkjennes voldsoffererstatning selv om saken er henlagt av politiet, som kun tar ut tiltale dersom de er sikre på at de kan bevise forholdet utover enhver rimelig tvil i retten.

Krav om voldsoffererstatning etter voldtekt foreldes ikke

Krav om voldsoffererstatning må være framsatt før kravet er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet etter reglene om dette i enten straffeloven eller foreldelsesloven, eller før skadelidte fyller 21 år. Det mest gunstige regelsettet for skadelidte skal legges til grunn. Ettersom det som nevnt fremgår av unntaket i strl. § 91 at voldtektssaker ikke foreldes (se presiseringer og modifikasjoner over), innebærer dette at krav om voldsoffererstatning etter voldtekt ikke foreldes.

Erstatningspostene

Voldsoffererstatningen skal dekke fornærmedes fulle økonomiske tap som følge av skaden, i tillegg til eventuell oppreisning og/eller menerstatning. Du kan lese mer om de ulike erstatningspostene ved å trykke på linken her, og under følger en redegjørelse for oppreisningskrav etter voldtekt.

Oppreisning etter voldtekt

Oppreisning er ment som en kompensasjon for den krenkelsen fornærmede har blitt utsatt for og kalles ofte «erstatning for tort og svie». Det er med andre ord erstatning for et ikke-økonomisk tap, og kan ytes uansett om vedkommende også har krav på menerstatning. Dette gjør oppreisning til en veldig praktisk erstatningspost, og det tilkjennes oppreisningserstatning i alle saker hvor det ytes voldsoffererstatning.

Det fremgår av voerstl. § 6 at ved krenking eller mislig adferd som nevnt i blant annet straffeloven § 299, som gjelder voldtekt av barn under 14 år, skal det ved utmålingen av oppreisningen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Videre følger det av samme bestemmelse at dersom flere i fellesskap har voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig adferd, skal det ved utmålingen særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere har handlet i fellesskap. Voldtekt begått av flere i fellesskap vil ofte regnes som «grov voldtekt» etter § 293, jf. andre ledd bokstav a (se over).

Oppreisning utmåles skjønnsmessig og bygger på det nivået som til enhver tid følger av forvaltnings- og domstolpraksis. I denne vurderingen vil handlingens grovhet og skadens alvor være momenter med stor vekt. Det skjønnsmessige aspektet gjør at det kan være fordelaktig å benytte en bistandsadvokat med god erfaring på området som kjenner til tidligere domstolpraksis med liknende saksforhold. I Rt. 2011 s. 743 oppjusterte Høyesterett den veiledende oppreisningserstatningen for voksne fornærmede i voldtektssaker fra kr 100 000 til kr 150 000. I enkelte tilfeller, dersom spesielle omstendigheter i den konkrete saken tilsier at erstatningen bør settes høyere enn normen, kan det imidlertid være grunnlag for å fravike den veiledende oppreisningserstatningen. Det følger videre av Rt. 2011 s. 743 at det gjennomgående vil være riktig med høyere oppreisning dersom fornærmede er mindreårig, altså under 18 år. I den nevnte dommen var fornærmede ca. 17 1/2 år da voldtekten fant sted. Oppreisningserstatningen ble satt til kr 175 000.

Hvor kan man få hjelp etter voldtekt?

Dersom du har vært utsatt for voldtekt, finnes det en rekke hjelpeinstanser du kan oppsøke for undersøkelser, råd og støtte. Under følger en kort beskrivelse av noen tilbudene. For en mer fullstendig oversikt kan du lese mer her: Hvor kan jeg få hjelp etter seksuelt overgrep?

Overgrepsmottak eller lege

Overgrepsmottak et akuttilbud for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt og voldtektsforsøk. Mottakene tilbyr medisinske undersøkelser, samtaler og kriserådgivning. De ansatte har god erfaring og taushetsplikt. I Norge finnes det totalt 23 overgrepsmottak spredt utover hele landet. Noen er tilknyttet lokale legevakter, mens andre ved sykehusene. Dersom du ønsker å lese mer om overgrepsmottak eller finne ut hvor ditt nærmeste overgrepsmottak er, kan du klikke deg inn på emnesiden Overgrepsmottak her på overgrep.no.

Medisinsk undersøkelse kan også foretas hos legen. Undersøkelsen er viktig både for å undersøke om du er påført seksuelt overførbar smitte eller andre skader, og for å sikre biologiske bevis til en senere eventuell politietterforskning. Legen kan henvise videre til blant annet psykolog, kriserådgivning eller videre behandling dersom det skulle være behov for det.

Senter mot incest og seksuelle overgrep

I Norge har vi totalt 22 støttesentre mot incest og seksuelle overgrep. Sentrene tilbyr råd, veiledning og støtte etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. Målet er å hjelpe fornærmede og pårørende med å bearbeide overgrep og virkningene av det gjennom blant annet individuelle samtaler, gruppetilbud, temamøter og sosiale aktiviteter. Under emnet Støttesentre for incest- og overgrepsutsatte kan du lese mer om tilbudene og finne ditt nærmeste overgrepssenter.

Krisesenter

Krisesenteret er et lavterskeltilbud for kvinner, menn og barn som har blitt utsatt for vold. De ansatte har taushetsplikt og særlig kompetanse på å gi overgrepsutsatte støtte, veiledning og sikkerhet gjennom blant annet midlertidig botilbud. Det finnes totalt 46 krisesentre fordelt over hele landet.

Alarmtelefon for barn og unge

Alarmtelefonen for barn og unge er ment for barn og unge som har vært utsatt for overgrep, samt voksne som er bekymret for et barn er i en slik situasjon. Nødtelefonen er gratis og skal være et tillegg til eksisterende akuttberedskap for barn og unge. Alle telefoner blir besvart av voksne med god kompetanse og lang erfaring med å snakke med barn. De ansatte kan hjelpe til med å kontakte politiet, legevakt, barnevernet eller andre hjelpetjenester, men også gi råd om hvordan du kan få hjelp fra andre. Alarmtelefonens telefonnummer er 116 111.

Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte

Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte er ment å være lavterskeltilbud for de som er utsatt for overgrep. Målsetningen deres å hjelpe seksuelt misbrukte jenter og gutter, kvinner og menn å bedre sin livskvalitet og bidra til å redusere seksuelle overgrep mot barn og unge. Telefonen drives og betjenes av Incestsenteret i Vestfold. Telefonnummeret er 800 57 000.

Andre hjelpeinstanser

I tillegg til de hjelpeinstansene som her er nevnt, kan du også ta kontakt med en bistandsadvokat, politiet, barnevernsvakta, DIXI ressurssenter, Statens Barnehus, Utsattmann.no, Kors på halsen, Kirkens SOS og Helsesøster.

Kilder:

Straffeloven av 2005 

Rettspraksis på lovdata.no (krever innlogging)

Norsk Lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Advokatfirma Teigstads nettside

Kripos sin rapport over voldtektssituasjonen i 2015

Rapport over anmeldte lovbrudd første tertial 2017

Øvrige artikler på overgrep.no

Vi bruker informasjonskapsler for å tilby deg en bedre brukeropplevelse. Les personvernvilkår.