Bistandsadvokat

Bistandsadvokat

En bistandsadvokat er en advokat som ivaretar fornærmedes og etterlattes rettigheter og interesser i prosessen etter at et alvorlig forhold har blitt anmeldt. Man har ubetinget krav på bistandsadvokat ved anmeldelse av voldtekt, alvorlige seksuelle overgrep og familievold. I andre sakstyper, for eksempel i grove volds- eller ranssaker, kan man etter en skjønnsmessig vurdering få oppnevnt bistandsadvokat. Retten til bistandsadvokat inntrer imidlertid før anmeldelse, slik at man kostnadsfritt kan diskutere med advokaten hvorvidt man skal anmelde. Dersom man har krav på bistandsadvokat, dekkes advokatutgiftene av staten. Formålet med bistandsadvokatordningen er å lette byrden for fornærmede i møtet med rettsapparatet.

Når har man krav på å få oppnevnt bistandsadvokat?

Retten til bistandsadvokat inntrer ved anmeldelse av bestemte straffebud. Det følger av straffeprosessloven § 107 a første ledd at man har ubetinget krav på bistandsadvokat i saker som gjelder:

  • Voldtekt
  • Misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold
  • Seksuelle overgrep mot barn
  • Incest
  • Familievold
  • Brudd på besøksforbud
  • Tvangsekteskap
  • Trafficking

I tillegg til det ovennevnte vil etterlatte ha krav på bistandsadvokat der en person under 18 år er død som følge av et straffbart forhold. Videre vil man kunne søke om oppnevning dersom man har blitt utsatt for grov vold, frihetsberøvelse eller ran og det er grunn til å tro at man vil få en varig skade som følge av forholdet. Videre er det en skjønnsmessig adgang til å oppnevnte bistandsadvokat i andre alvorlige tilfelle dersom det er rimelig.

Voldtekt

Voldtekt er tilfelle der seksuell omgang er fremkalt ved trusler, vold eller fordi fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, for eksempel pga rus eller søvn. Det er ikke krav om at det er samleie. Fingring vil være voldtekt, dersom øvrige vilkår er oppfylt. Dersom man anmelder en voldtekt vil man ha krav på bistandsadvokat.

Misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold

Bestemmelsen tar sikte på å ramme personer som skaffer seg seksuell omgang som følge av et overmaktsforhold han har ovenfor fornærmede. Typiske eksempler kan være en lege som har seksuell omgang med en pasient, eller barnevernsansatte eller institusjonsansatte som har seksuell omgang med innlagte. Men bestemmelsen er ikke avgrenset til disse typetilfellene.

Seksuelle overgrep mot barn

Den som er under 16 år og som er utsatt for seksuelt overgrep vil ha krav på bistandsadvokat dersom de anmelder dette, selv om det var frivillig. Seksuell omgang er de mer alvorlige tilfellene av ovegrep, slik som samleie, innføring av gjenstander eller fingre, samt onanering utenpå med en viss intensitet. Seksuell handling er seksuelle overgrepene som ikke er grove nok til å kalles seksuell omgang, slik som for eksempel beføling. I alle tilfelle så vil man ha krav på bistandsadvokat for alle seksuelle overgrep som skjedde da fornærmede var under 16 år. Dette gjelder selv om man er over 16 år da man anmelder. Det er jo relativt vanlig at slike forhold blir anmeldt lang tid etter det har skjedd.

Incest

Den som er utsatt for incest i form av seksuell omgang fra sine foreldre eller besteforeldre vil ha krav på bistandsadvokat. Straffebudet gjelder også adoptivforeldre. Strafferammen er 6 år. Dersom forholdet har skjedd mens fornærmede var under 16 eller 14 år vil det og være tale om seksuell omgang eller voldtekt av barn, hvilket har høyere strafferamme.

Familievold

Advokathjelp i saker om familievold
Bistandsadvokatordningen gjelder blant annet i saker om familievold (vold i nære relasjoner).

Den som er utsatt for vold i nære relasjoner (familievold) vil ha krav på bistandsadvokat dersom de anmelder dette. Det er visse krav for at noe skal anses som familievold. Typisk eksempel er at en samboer eller ektefelle blir utsatt for gjentatte voldshendelser gjennom samlivet, eller at foreldre utsetter sine barn for vold. Psykisk vold er også omfattet av bestemmelsen, men for at politiet skal ta ut tiltale etter familievoldsparagrafen må det erfaringsmessig også være tale om noe fysisk vold.

Bestemmelsen om familievold skiller mellom «vanlig» familievold og grov familievold. Skillet vil ha betydning for strafferamme og foreldelsesfrist. Momenter ved vurderingen av om familievolden er grov er typisk hvor hyppige og grove voldshandlingene var og i hvor mange år det foregikk. Men det finnes eksempler i rettspraksis på at vold i et samliv som varte i 1,5 år ble ansett som grov familievold.

Brudd på besøksforbud

Dersom man har blitt utsatt for en straffbar handling kan man i mange tilfelle ha krav på å bli beskyttet av et besøksforbud. Dette er svært hyppig brukt i saker om familievold, men begrenser seg ikke til slike saker. Man trenger i utgangspunktet ikke anmelde et forhold for å få et besøksforbud, det er tilstrekkelig at man begjærer besøksforbud til politiet fordi det uten et slikt forbud er grunn til å tro at man blir utsatt for straffbar handling eller krenkelser av et visst alvor.

Besøksforbudet kan være utformet på flere måter, men typisk er at det forbyr den andre å ta kontakt på enhver måte – også via tredjepersoner. Besøksforbud må forkynnes av politiet til den som rammes av forbudet, og besøksforbud må angi en tidsperiode for hvor lenge det gjelder.

Dersom et slikt forbud blir brutt, for eksempel ved at den beskyttede mottar sms eller telefonoppringning av den andre, bør dette anmeldes til politiet. Når man anmelder brudd på besøksforbud vil man ha krav på bistandsadvokat. Da kan man få hjelp av bistandsadvokaten til å kontakte politiet og til å sende inn dokumentasjon/bevis. Det er greit å notere seg at ved gjentatte brudd på besøksforbud så kan gjerningspersonen dømmes til ubetinget fengsel.

Tvangsekteskap og trafficking

Den som er utsatt for tvangsekteskap og trafficking vil også ha krav på bistandsadvokat. Typiske eksempler på tvangsekteskap er at en far med innvandrerbakgrunn tar med sin datter til «hjemlandet» for å matche henne med en verdig svigersønn. Tvangsekteskap er straffbart og fornærmede vil ha krav på advokathjelp ved anmeldelse. Det samme gjelder ved trafficking.

Bistandsadvokat ved vold, ran og frihetsberøvelse

Vi har nå nevnt en del tilfelle ovenfor hvor fornærmede har ubetinget krav på bistandsadvokat. Men det er også andre tilfelle hvor man har krav på bistandsadvokat. Dersom man er utsatt for frihetsberøvelse, vold eller ran og har blitt fysisk eller psykisk skadet som følge av dette vil man kunne få oppnevnt bistandsadvokat.

Vilkåret er at det er grunn til å tro at man vil få en omfattende skade som følge av det straffbare forholdet. Dersom man er sykemeldt i flere måneder etter at man er utsatt for det straffbare forholdet, er dette en god indikator på at man burde oppsøke en advokat som deretter kan begjære seg oppnevnt. Advokaten vil da ha behov for utskrift av legeerklæring eller journaler som sier noe om skadens omfang. Det er verdt å merke seg at også psykiske skader kan gi grunnlag for oppnevning av bistandsadvokat.

Bistandsadvokat når særlige forhold tilsier det

Det følger av strpl. § 107a tredje ledd at «retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.»

Bestemmelsen gir en skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat. Dette innebærer for det første at fornærmedes eller etterlattes behov for advokat kan dekkes utover tilfellene som er nevnt overfor. Bestemmelsen kan imidlertid også dekke behovet for å oppnevne bistandsadvokat for en skadelidt som ikke er å anse som fornærmet, og for andre slektninger enn de som er å anse som etterlatte etter § 93a annet ledd, som for eksempel søsken. Erfaringsmessig kan bestemmelsen være praktisk ved alvorlige straffbare handlinger mot mindreårige, hvor vilkåret om alvorlig skade ikke er til stede.

Det er imidlertid i forarbeidene til bestemmelsen uttalt at § 107a tredje ledd er ment som en snever unntaksregel, selv om ordlyden tilsynelatende er gjort nokså generell. Høyesterett la i dommen inntatt i Rt. 2008 s. 1502 til grunn at en kvinne, hvis ektefelle var tiltalt for forsøk på overtredelse av strl. 1902 § 231 første straffalternativ om grov kroppskrenkelse (strl. 2005 § 274 annet ledd), hadde rett til bistandsadvokat. Ifølge tiltalen hadde ektefellen helt tennvæske over henne og forsøkt å sette fyr med en lighter. Terskelen er med andre ord relativt høy.

Etter terrorangrepet den 22. juli 2011 fikk de fleste fornærmede bistandsadvokat etter denne bestemmelsen. I Rt. 2011 s. 1275 var imidlertid spørsmålet om mor til den terrorsiktede i 22. juli-saken kunne få oppnevnt bistandsadvokat. Høyesteretts ankeutvalg kom, i likhet med Lagmannsretten, til at § 107a tredje ledd må forstås slik at den gjelder oppnevnelse av bistandsadvokat til personer som er i en situasjon tilsvarende fornærmede og etterlatte som omfattes av bestemmelsens første og annet ledd. En utvidelse av bistandsadvokatordningen til å omfatte pårørende eller nærstående til en som er siktet for en straffbar handling, måtte ev. være en lovgiveroppgave. Videre kom ankeutvalget i Rt. 2011 s. 1321, som omhandlet et vitne av det nevnte terrorangrepet, til at oppnevningen av bistandsadvokat må være knyttet til gjennomføringen av straffesaken. Statusen som vitne medførte ikke rettigheter eller plikter av slik prosessuell karakter at det var grunnlag for oppnevnelse av bistandsadvokat.

Advokat på egen regning

Det følger av strpl. § 107f annet ledd at fornærmede eller etterlatte som ikke har krav på bistandsadvokat etter reglene over, har rett til å la seg bistå av advokat på egen regning. I slike tilfeller kan imidlertid den privat antatte advokaten bare utøve de rettigheter som fornærmede eller etterlatte selv har.

Hva gjør en bistandsadvokat?

Bistandsadvokatens oppgave går kort fortalt ut på å ivareta den fornærmedes eller etterlattes interesser i saken. Dette innebærer bistand både før og i forbindelse med en eventuell anmeldelse, på etterforskningsstadiet og i rettsforhandlingene. Dersom saken blir henlagt, kan bistandsadvokaten hjelpe til med å klage på henleggelsen. Fornærmedes interesser varierer naturligvis noe fra sak til sak, men bistandsadvokaten vil vanligvis forsøke å få gjerningspersonen dømt, samt sørge for at fornærmede får voldsoffererstatning for økonomisk tap og oppreisning for krenkelsen vedkommende har blitt utsatt for. Bistandsadvokaten skal møte de fornærmedes og etterlattes behov for informasjon og løpende orientering underveis i saken.

Bistandsadvokatens rolle ved anmeldelse

Dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling må du som hovedregel anmelde de til politiet for det skal igangsettes etterforskning av saken og for at gjerningspersonen skal kunne bli straffet. Anmeldelse er også et vilkår får å bli tilkjent voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det er med andre ord mange gode grunner til å anmelde et straffbart forhold.

En anmeldelse skjer normalt ved at fornærmede tar kontakt med en politistasjon og avgir forklaring. Ved anmeldelse vil fornærmede få oppnevnt bistandsadvokat. Dersom man har krav på bistandsadvokat, inntrer imidlertid retten til advokathjelp allerede før anmeldelse er inngitt. Dette innebærer at man kostnadsfritt kan kontakte en advokat for å diskutere saksforholdet og om det bør anmeldes dersom man er i tvil.

Bistandsadvokaten skal gi klienten råd og veiledning om hva en anmeldelse til politiet vil innebære, samt opplyse om konsekvensene av falsk anmeldelse. Advokaten bør gi informasjon om avhørssituasjonen, nødvendigheten av bevissikring, vitneavhør, muligheten for henleggelse eller frifinnelse etter hovedforhandling, samt straffesakens gang til rettskraftig dom. Videre skal advokaten gi veiledning om vilkårene for å få tilkjent erstatning, herunder voldsoffererstatning. Retten til bistand før en eventuell anmeldelse gjelder uansett om det ender med at man ikke anmelder.

Utgangspunktet er at fornærmede har rett, men ikke plikt, til å anmelde forholdet. Dersom vedkommende ønsker å anmelde saken, vil bistandsadvokaten på fornærmedes vegne inngi anmeldelsen og ta kontakt med politiet for å avtale time for forklaring.

Bistandsadvokatens rolle på etterforskningsstadiet

Når politiet mottar en anmeldelse, følger en vurdering av om det skal iverksettes etterforskning eller om saken skal henlegges. Dersom saken skal etterforskes, må politiet finne ut av hva som skjedd. Dette gjør de ved å snakke med fornærmede, oppsøke og undersøke gjerningsstedet og finne eventuelle vitner som kan uttale seg om saken. Bistandsadvokaten plikter å være med på politiavhøret dersom fornærmede eller etterlatte ønsker det. Under avhøret kan vedkommende ved behov, be om å få besøksforbud og/eller voldsalarm.

Les mer: Hva skjer etter en anmeldelse?

Bistandsadvokatens rolle under etterforskningen er å ivareta fornærmedes eller etterlattes interesser i saken, samt å gi den hjelp og støtte som er naturlig. I samråd med klienten må advokaten dermed avklare hva som er vedkommendes interesser i saken, og ivareta disse. Dette innebærer blant annet at bistandsadvokaten skal holde klienten underrettet om sakens gang. Advokaten skal så langt det er mulig skal holde seg løpende orientert om politiets etterforskning, og vurdere om klientens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt.

Bistandsadvokaten vil ha innsyn i politidokumentene. Dersom det er i klientens interesse, skal advokaten selv begjære etterforskningsskritt. Det kan være for eksempel nye vitneavhør eller sakkyndige undersøkelser.

Under etterforskningen har bistandsadvokaten videre adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Dersom advokaten vil kontakte tiltalte, bør dette skje gjennom hans/hennes forsvarer eller ved forhåndsvarsel til forsvarer. Det samme gjelder dersom advokaten vil kontakte vitner med særlig tilknytning til tiltalte. Advokaten skal i alle tilfelle opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning, særlig ved kontakt med barn under 18 år. I sistnevnte tilfelle bør barnets verge kontaktes først.

For å ivareta klientens interesser, kan bistandsadvokaten også få en plikt til å bidra til at påtalemyndigheten endrer den strafferettslige vurdering i henhold til lovanvendelsen.

Bistandsadvokatens rolle ved en eventuell henleggelse

Det følger av straffeprosessloven § 249 at påtalemyndigheten må ta standpunkt til om tiltale skal reises når etterforskningen i en straffesak er avsluttet. Henleggelse er navnet på en avgjørelse fra påtalemyndighetens side om å frafalle tiltale eller ikke reise tiltale mot noen i en sak som har vært underlagt etterforskning.

Dersom saken henlegges, har bistandsadvokaten plikt til å vurdere grunnlaget for henleggelsen. Det kan være ulike årsaker til at saken henlegges. Overgrepssaker som ikke blir anmeldt før det har gått svært lang tid, henlegges ikke sjeldent på grunn av bevisets stilling. Tidlig anmeldelse kan dermed få stor betydning for sakens utfall. Det kan imidlertid også skje at saken henlegges fordi det anmeldte forholdet ikke rammes av noen konkret straffebestemmelse, eller fordi påtalemyndigheten ikke tror etterforskning vil lede til tiltalebeslutning og det dermed ikke er rimelig grunn til å benytte politiets ressurser på å etterforske saken videre. Dersom saken er henlagt uten etterforskning på grunn av manglende kapasitet hos politiet, forelegges saken Politimesteren personlig ved eventuell klage.

Les mer: Hvorfor blir så mange overgrepssaker henlagt?

Bistandsadvokaten skal gi råd og veiledning til klienten om hvorvidt det bør sendes inn klage på henleggelsen. Dersom fornærmede eller etterlatte ønsker å klage, er det bistandsadvokatens oppgave å sende den inn.

Bistandsadvokatens rolle under hovedforhandlingen

Hovedforhandlingen er den delen av rettssaken som foregår for den dømmende rett. Hovedforhandlingen er muntlig og foregår som regel for åpne dører. Her foregår blant annet bevisføring og prosedyre, før dommerne til slutt i en etterfølgende domskonferanse bestemmer sakens utfall og begrunnelsen for utfallet.

I samråd med fornærmede eller etterlatte bør bistandsadvokaten i god tid før hovedforhandling avklare hva som er klientens interesser i saken. Advokaten skal også informere om de prosessuelle rettighetene han/hun har.
Dersom vedkommende som følge av det straffbare forholdet er påført skader, skal bistandsadvokaten i god tid før hovedforhandlingen vurdere om det er behov for en sakkyndig utredning og eventuelt søke om å få oppnevnt en sakkyndig.

Under selve hovedforhandlingen vil bistandsadvokaten sitte sammen med politiet. Advokaten må møte grundig forberedt i retten, både i forhold til sakens faktiske side og rettsspørsmålene. Selv om straffekravet i hovedsak er påtalemyndighetens oppgave, har bistandsadvokaten mulighet til å påvirke utfallet ved å fremlegge bevis som kan være av betydning for saken. Advokaten kan innkalle vitner og sakkyndige og på vegne av klienten stille spørsmål til disse, samt til tiltalte. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat kan kommentere bevisførselen underveis, og komme med en sluttbemerkning. Dette bør imidlertid gjøres etter råd og veiledning fra bistandsadvokaten.

Bistandsadvokaten skal under hovedforhandlingen også å fremlegge eventuelle krav på erstatning.

Bistandsadvokatens rolle ved krav om voldsoffererstatning

Voldsoffererstatningsordningen går i korte trekk ut på at den som er blitt utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, kan ha rett til voldsoffererstatning fra staten. Dersom voldsofferet dør, kan de etterlatte ha rett til erstatning. Det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar voldshandling.

Det følger av voldsoffererstatningsloven § 3 første ledd at voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad, og  søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Det er ingen forutsetning for å søke om voldsoffererstatning at fornærmede eller etterlatte har en bistandsadvokat. Likevel er det mange årsaker til at det er fordelaktig med advokatbistand ved utarbeidelse av krav og søknad om voldsoffererstatning.

Ved krav om voldsoffererstatning bør bistandsadvokaten informere fornærmede om vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning, samt utarbeide krav og søknad til Kontoret for voldsoffererstatning.

Fremsettelse og beregning av krav om erstatning for inntektstap og menerstatning forutsetter spisskompetanse innen personskaderett. I større og kompliserte overgrepssaker er derfor advokatbistand helt nødvendig.

I saker der skadelidte først og fremst krever oppreisning for tort og svie, kanskje erstatning for egenandeler til lege og noen ødelagte klær, vil det imidlertid også være en stor fordel med advokatbistand. Oppreisning utmåles nemlig skjønnsmessig. Ved å benytte seg av en erfaren bistandsadvokat som har kjennskap til tidligere domstolpraksis fra liknende tilfeller, kan det slik være gode muligheter for å bli tilkjent et høyere beløp. Bistandsadvokaten bør derfor være oppdatert på nyere rettspraksis på området, og har som oppgave å sørge for at oppreisningen blir satt så høyt som mulig.

Hvordan skal en bistandsadvokat forholde seg til media?

I større og svært alvorlige overgrepssaker kan det oppstå press fra media. Bistandsadvokaten bør forberede fornærmede eller etterlatte på dette og gi råd og veiledning til hvordan vedkommende bør forholde seg. Advokaten bør videre informere om medias rolle generelt i straffesaker.

Av og til vil bistandsadvokaten bli bedt om å uttale seg offentlig om saken. I slike tilfeller bør samtykke som hovedregel innhentes fra fornærmede eller etterlatte. Unntak kan tenkes der hensynet til klienten nødvendiggjør at bistandsadvokaten uttaler seg uten samtykke på forhånd. Bistandsadvokaten skal imidlertid, uavhengig av samtykke, alltid forsøke å ivareta klientens interesser. Dette innebærer at advokaten må respektere at han/hun ikke ønsker å bidra til omtale i media.

Selv om klienten samtykker til at bistandsadvokaten kan uttale seg om saken i media, følger det imidlertid en del begrensinger uten også politiets samtykke. Uten politiets uttrykkelige samtykke, skal advokaten ikke gi pressen innsyn i eller gi opplysninger fra straffesaksdokumentene.

Hvordan får man bistandsadvokat?

Det følger av straffeprosessloven § 107 andre ledd at bistandsadvokater oppnevnes av retten. Dersom fornærmede eller etterlatte ønsker en bestemt advokat, skal denne oppnevnes. Hovedregelen er dermed at fornærmede eller etterlatte fritt kan velge hvilken advokat de ønsker å bli bistått av. Begrensninger i denne retten kan imidlertid tenkes dersom det vil føre til forsinkelse av betydning for saken eller dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten.

Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte. Den som anmelder et straffbart forhold som gir krav på bistandsadvokat vil få oppnevnt bistandsadvokat ved anmeldelse. Retten til fri rettshjelp i slike saker inntrer imidlertid før anmeldelse er inngitt.

Fornærmede eller etterlatte av fornærmede som har blitt utsatt for grov vold, familievold eller sedelighetsforbrytelser kan dermed selv kontakte et advokatfirma for en uforpliktende vurdering av saken. Kontaktskjema finnes som regel lett tilgjengelig på advokatfirmaets nettsider. Dersom man har krav på bistandsadvokat, vil advokaten sørge for oppnevnelse. For å sikre at saken blir håndtert på best mulig måte kan det lønne seg å aktivt lete etter en bistandsadvokat med erfaring innenfor det aktuelle rettsområdet.

Hva koster det å ha bistandsadvokat?

Dersom man har krav på bistandsadvokat etter reglene over, dekker staten advokatutgiftene. Ettersom retten til bistandsadvokat inntrer allerede før anmeldelse, kan man kostnadsfritt kontakte et advokatfirma for en uforpliktende vurdering av saken. Dette gjelder også selv om kommer til at man ikke ønsker å anmelde. Retten til fri rettshjelp i slike saker omfatter med andre ord hele sakens gang.

Den som har krav på bistandsadvokat kan imidlertid, i stedet for å få oppnevnt en offentlig bistandsadvokat, velge å la seg bistå av en privat advokat vedkommende har antatt på egen regning, jf. straffeprosessloven § 107f første ledd. Av bestemmelsens annet ledd følger det at dersom fornærmede eller etterlatte ikke har krav på bistandsadvokat, har vedkommende likevel rett til å la seg bistå av advokat på egen regning. I slike tilfeller kan den privat antatte advokaten bare utøve de rettigheter som fornærmede eller etterlatte selv har.

Hvorvidt det er kostnadsfritt for fornærmede eller etterlatte å benytte seg av en bistandsadvokat, avhenger dermed av om det straffbare forholdet vedkommende har blitt utsatt for, faller inn under straffeprosessloven § 107a (se over).

Kan man bytte bistandsadvokat?

Det kan oppstå mange grunner til at fornærmede eller etterlatte ønsker å bytte bistandsadvokat. En mulig årsak kan være at vedkommende opplever at advokaten ikke virker spesialisert nok på det aktuelle området og bruker lang tid på å besvare spørsmål og henvendelser angående saken. En annen mulig årsak kan være at vedkommende føler at hun/han får lite informasjon om prosessen.

Har man først krav på bistandsadvokat, kan man imidlertid enkelt bytte advokat dersom man skulle ønske det. Man trenger ikke begrunne ønsket om å bytte bistandsadvokat, og heller ikke selv si ifra til din tidligere bistandsadvokat. Dersom du tar kontakt med et nytt advokatfirmaet, vil dette firma ta seg av bytteprosessen.