Anmeldelse av overgrep og voldtekt

Anmeldelse av overgrep og voldtekt

Dersom man har vært utsatt for overgrep eller voldtekt, er det både for fornærmede selv og for samfunnet rundt mange grunner til å anmelde forholdet til politiet. For fornærmede kan anmeldelsen bli en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Anmeldelse utgjør dessuten et vilkår for å bli tilkjent voldsoffererstatning, og er i utgangspunktet den eneste måten å få den aktuelle gjerningspersonen straffet på.

For samfunnet er det videre generelt sett ønskelig at overgrep og voldtekter anmeldes for å hindre at gjerningspersonen begår nye straffbare handlinger og for at andre ikke skal begå lovbrudd. Etter å ha vært utsatt for overgrep og voldtekt vil man ha krav på bistandsadvokat dekket av staten allerede før en eventuell anmeldelse. Advokaten vil bistå gjennom prosessen.


Hvorfor anmelde?

For å få gjerningspersonen straffet

En straffesak begynner som regel med at fornærmede anmelder forholdet til politiet. Dersom politiet er kjent med en grov forbrytelse og det er særlig viktig for samfunnet at gjerningspersonen blir straffet, kan det imidlertid innledes etterforskning uten anmeldelse. Dette hører til unntakstilfellene. Anmeldelse er derfor som hovedregel den eneste måten man kan få gjerningspersonen straffet på.

Bidra til å endre oppfatningen om at overgrep ikke får konsekvenser

For at tiltalte i en straffesak skal kunne domfelles, kreves det at hans skyld må være bevist utover rimelig tvil. Man sier at tvilen skal komme tiltalte til gode. Beviskravet kan blant annet begrunnes med at det er en større ulykke om en uskyldig skulle bli domfelt, enn om en skyldig skulle bli frifunnet. Hensikten er altså å unngå feilaktige straffeavgjørelser, såkalte justismord.

Det er ikke til å legge skjul på at beviskravene i straffesaker fører til at mange overgrep- og voldtektssaker henlegges. Henleggelse er navnet på en avgjørelse fra påtalemyndighetens side om å frafalle tiltale eller ikke reise tiltale mot noen i en sak som har vært underlagt etterforskning. I følge en rapport fra Riksadvokaten, blir over 80 % av alle anmeldte voldtekter i Norge henlagt, og kun 1 av 10 voldtektssaker ender med fellende dom. Mange av sakene gjelder overgrep i samværs- og samspillsituasjoner, de er uten vitner og ender i ord mot ord. Samtidig kan det å anmelde bety store personlige belastninger for de fornærmede. Få voldtekter og seksuelle overgrep blir derfor anmeldt og enda færre ender med tiltale og dom. Dette synes å ha ført til en økende oppfatning i samfunnet om at overgrep ikke får konsekvenser. Ringvirkningene blir uheldig nok at gjerningspersonene risikerer mindre og at tallene øker.

Ved å anmelde kan du bidra til å endre denne oppfatningen. Løsningen må være at alle overgrep får konsekvenser, om ikke nødvendigvis straff.

Gode bevis i overgrep- og voldtektssaker

Rask anmeldelse etter overgrep eller voldtekt kan øke mulighetene for domfellelse. Som den klare hovedregel kan alle forhold som er med på å styrke offerets påstand brukes som bevis. Dette kan være for eksempel biologiske bevis, vitneutsagn, videoopptak eller chatmeldinger. Dersom du har blitt utsatt for overgrep eller voldtekt, er det viktig å så snart som mulig dra til den lokale legevakten slik som du er. Formålet er både å sikre biologiske bevis i form av blant annet DNA-spor, sår eller blåmerker, men også å få rask oppfølging av kvalifisert helsepersonell for å hindre senskader. Du bør la være å dusje, vaske deg, pusse tenner eller kaste klær før du oppsøker legevakten.

Preventiv virkning

Etterforskning mot gjerningspersonen vil sannsynligvis virke forebyggende mot eventuelle nye overgrep, også selv om saken ender med å bli henlagt. Dersom gjerningspersonen tidligere har utsatt andre for overgrep eller voldtekt, kan en ny anmeldelse også styrke deres sak. Dette er fordi politiets etterforskning kan føre til at bevisbildet blir adskillig bedre dersom samme person blir anmeldt eller allerede er anmeldt av noen andre for et liknende forhold. Dersom det viser seg at en person har et visst atferdsmønster når det gjelder å begå overgrep, kan dette føre til at også tidligere saker gjenopptas og at det kan tas ut tiltale. Massevoldtektsmannen Julio Kopseng kan brukes som et eksempel. De mange anmeldelsene bidro samlet til å belyse Kopsengs forbryterske vilje (modus for overgrep), og utgjorde et sterkt nok bevis for tiltale og domfellelse.

Del av rehabiliteringsprosessen

Etterfølgende reaksjoner på overgrep eller voldtekt varierer fra person til person, og fra overgrep til overgrep. Det er mange faktorer som kan spille inn, og det finnes ingen fasitsvar på hvordan man skal reagere. For mange fornærmede kan imidlertid en anmeldelse av forholdet bli en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Ved å anmelde kan gjerningspersonen bli straffet og fornærmede får mulighet til å snakke om hendelsen med noen som har taushetsplikt, herunder både politi og eventuelt en bistandsadvokat.

Voldsoffererstatning

Fornærmede som har vært utsatt for overgrep eller voldtekt, kan ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Et av vilkårene for å bli tilkjent slik erstatning, er at den straffbare handlingen er anmeldt til politiet, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 (3). Kun i særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om forholdet ikke er anmeldt. Praksis viser at det sjeldent gjøres unntak, men det kan tenkes dersom påstått skadevolder er død. Voldsoffererstatning skal dekke skadelidtes fulle økonomiske tap som følge av skaden, i tillegg til oppreisning og menerstatning.

Beviskravet for å bli tilkjent voldsoffererstatning er lavere enn beviskravet i straffesaker. En frifinnende straffedom avskjærer dermed ikke erstatningsmyndighetene fra å yte voldsoffererstatning. Dette innebærer at man fremdeles kan ha rett på voldsoffererstatning, også dersom saken blir henlagt hos politiet. Beviskravet for å bli tilkjent voldsoffererstatning er at det må foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, jf. voerstl. § 3 fjerde ledd, jf. § 1. Ifølge forarbeidene med henvisning til rettspraksis, innebærer dette at det kreves noe mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt, men likevel ikke så strenge krav som for å konstatere straffeskyld. Kravet til «klar sannsynlighetsovervekt» gjelder kun spørsmålet om en straffbar handling har funnet sted. Andre bevistema, som for eksempel om det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom den straffbare handling og skaden, skadens omfang, skadelidtes eventuelle medvirkning, er derimot underlagt det ordinære beviskrav i sivile saker. Det vil si at avgjørelsen skal baseres på det faktiske saksforhold som fremstår som mest sannsynlig.

Fri rettshjelp ved anmeldelse

Dersom man har vært utsatt for overgrep eller voldtekt, vil man i mange tilfeller ha krav på fri rettshjelp fra staten. I overgrepssaker er bistandsadvokatordningen som regel den mest aktuelle. Dersom man har krav på bistandsadvokat, dekkes utgiftene av staten uten at fornærmede må gjøre noen utlegg. En bistandsadvokat er en advokat som ivaretar fornærmedes og etterlattes rettigheter og interesser i prosessen etter at et alvorlig forhold har blitt anmeldt. Retten til bistandsadvokat inntrer imidlertid før anmeldelse, slik at man kostnadsfritt kan ta kontakt med et advokatfirma som påtar seg slike saker og diskutere med en bistandsadvokat hvorvidt man skal anmelde. Dette gjelder uansett om det ender med at man anmelder eller ikke. Dersom fornærmede eller etterlatte ønsker å anmelde saken, vil bistandsadvokaten på vedkommendes vegne inngi anmeldelsen og ta kontakt med politiet for å avtale time for forklaring.

Bistandsadvokatens rolle ved anmeldelse

Før en eventuell anmeldelse, skal bistandsadvokaten gi klienten råd og veiledning om hva en anmeldelse til politiet vil innebære, samt opplyse om konsekvensene av falsk anmeldelse. Advokaten bør informere om avhørssituasjonen, nødvendigheten av bevissikring, vitneavhør, muligheten for henleggelse eller frifinnelse etter hovedforhandling, samt straffesakens gang til rettskraftig dom. Videre skal advokaten gi veiledning om vilkårene for å få tilkjent erstatning, herunder voldsoffererstatning. Bistandsadvokaten vil hjelpe deg med å søke om slik erstatning.

Hvordan anmelde?

For å anmelde et overgrep eller en voldtekt må man i utgangspunktet ta kontakt med den lokale politistasjonen der man er. Man kan enten møte opp på politistasjonen, sende dem en mail eller ringe. I første omgang er det tilstrekkelig å si at man ønsker å anmelde et straffbart forhold. Politiet vil så finne en tid for avhør, der man skal avgi en utfyllende forklaring.

Dersom man ønsker å diskutere en anmeldelse med noen før man kontakter politiet eller man ønsker hjelp i kontakt med politiet, kan man kontakte en bistandsadvokat eller oppsøke sitt nærmeste overgrepsmottak. Dersom du benytter en bistandsadvokat, vil denne sende inn anmeldelsen for deg. Når det gjelder overgrepsmottakene, finnes disse i alle landets fylker og er opprettet som et lavterskeltilbud for å hjelpe overgrepsofre. Her kan du få snakke med noen med god erfaring som har taushetsplikt, og få vite hvilke rettigheter du har. Overgrepsmottakene kan også hjelpe til med en eventuell anmeldelse.

Hva skjer etter en anmeldelse?

Etterforskning

Etter at politiet har mottatt en anmeldelse, følger en vurdering av om det skal iverksettes etterforskning eller om saken skal henlegges. Dersom det skal iverksettes etterforskning, må politiet forsøke å finne ut hva som har skjedd og om dette eventuelt kan bevises i en rettssak. Politiet plikter å være objektive under etterforskningen. Dette innebærer at de må søke etter bevis som belyser saken fra alle sider, ikke bare å samle bevis som vil være positive i forhold til å kunne ta ut tiltale. Det gjør de ved å snakke med fornærmede, oppsøke og undersøke gjerningsstedet og finne eventuelle vitner som kan uttale seg om saken.

Avhør av fornærmede utgjør et sentralt bevis i saken. Etter at politiet har mottatt en anmeldelse, vil de derfor forsøke å finne en tid for politiavhør. Under avhøret skal man avgi i en utfyllende forklaring av det straffbare forholdet man er utsatt for. Som fornærmet eller etterlatt har man en rekke rettigheter under avhør. Det tas normalt videoopptak av avhøret, men dette blir normalt bare brukt av politiet selv for å skrive ned avhøret på papir slik at det kan printes ut og følge saksdokumentene. Som følge av at avhøret må godkjennes og signeres, vil man normalt bli kalt inn til politiet en gang til for å gjennomgå og signere det som har blitt skrevet ned. Fornærmede kan under avhøret be om å få besøksforbud og/eller voldsalarm ved behov for dette.

Dersom fornærmede er under 16 år, er hovedregelen at vedkommende skal avgi forklaring i tilrettelagt avhør på Statens Barnehus. Hensikten er å minske belastningen for barn og unge som skal vitne i en straffesak. Barna skal heller ikke møte og vitne i en eventuell rettssak. I stedet vil video av avhøret på Barnehuset avspilles i retten.

Et annet sentralt bevis vil naturligvis være avhør av den mistenkte. Den mistenkte har en plikt til å møte opp til avhør, men har under avhøret også rett til å forholde seg taus. Videre kan DNA-spor, andre eventuelle vitner, videobevis eller meldingslogger etc. utgjøre viktige bevis.

Bistandsadvokatens rolle under etterforskningen.

Bistandsadvokatens rolle under etterforskningen er å ivareta fornærmedes eller etterlattes interesser i saken, samt å gi den hjelp og støtte som er naturlig. Dette innebærer blant annet at bistandsadvokaten skal så langt det er mulig skal holde seg løpende orientert om politiets etterforskning, og vurdere om klientens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Advokaten skal deretter holde klienten underrettet om sakens gang.

Dersom fornærmede ønsker det, plikter bistandsadvokaten å være med på politiavhøret. Bistandsadvokaten vil videre ha innsyn i politidokumentene. Dersom det er i klientens interesse, skal advokaten selv begjære etterforskningsskritt. Det kan være for eksempel nye vitneavhør eller sakkyndige undersøkelser. Under etterforskningen har bistandsadvokaten adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Ønsker advokaten å kontakte tiltalte, bør dette skje gjennom hans/hennes forsvarer eller ved forhåndsvarsel til forsvarer. Det samme gjelder dersom advokaten vil kontakte vitner med særlig tilknytning til tiltalte. Advokaten skal i alle tilfelle opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning, særlig ved kontakt med barn under 18 år. I sistnevnte tilfelle bør barnets verge kontaktes først. For å ivareta klientens interesser, kan bistandsadvokaten også få en plikt til å bidra til at påtalemyndigheten endrer den strafferettslige vurdering i henhold til lovanvendelsen.

Alternativ 1: Politiet reiser tiltale

De bevis som framkommer under etterforskningen vil være avgjørende for den videre saksgangen. Det følger av straffeprosessloven § 249 at påtalemyndigheten må ta standpunkt til om tiltale skal reises når etterforskningen i en straffesak er avsluttet. Dersom påtalemyndighetene mener at de har tilstrekkelig bevis vil de reise tiltale mot den mistenkte. Påtalemyndighetene skal ikke ta ut tiltale dersom de ikke er overbevist om at det kan bevises utover enhver rimelig tvil at den mistenkte gjerningspersonen har begått den straffbare handlingen. Tiltale innebærer at saken vil ende i retten, hvor gjerningsmannen enten vil domfelles eller frikjennes.

For mindre alvorlige forhold kan det i stedet for tiltale bli utferdiget et forelegg. Dersom saken er egnet for det, kan enkelte saker også bli sendt over til konfliktrådet for behandling der. Det finnes også mulighet for tilståelsesdom. Dette gjelder likevel ikke saker med en strafferamme på over ti års fengsel.

Hvor lang tid går det mellom etterforskning og tiltale?

Det er vanskelig å angi eksakt hvor lang tid det tar før en etterforsket sak kommer opp i retten fordi alle saker er forskjellig, og praksis viser store variasjoner. Etter at det er reist tiltale, skal statsadvokaten innen 30 dager sende saken til domstolen for berammelse. Domstolen vil etter å ha mottatt saken så snart som mulig forsøke å finne aktuelle tidspunkt for hovedforhandlingen. Målet er å få berammet saken innen 90 dager. Dersom fristene holdes vil det dermed gå rundt 120 dager fra den etterforskede saken er mottatt av statsadvokaten og til rettssaken er i gang.

Den beregnede tiden på ca. 120 dager er imidlertid kun et utgangspunkt. Forhold som kan ha betydning for tidsbruken er blant annet om det er tale om fristsaker, sakstrykket hos domstolene og aktorene ved statsadvokatembetet, sakens omfang og de øvrige aktørene.

Alternativ 2: Politiet henlegger saken

Dersom politiet mener de ikke har tilstrekkelige bevis, vil saken henlegges. Dette innebærer at de vil legge saken vekk inntil det eventuelt dukker opp andre mer tungtveiende bevis slik at det er grunn til å gjenoppta saken. En henleggelse kan imidlertid påklages.

Bistandsadvokaten plikter å vurdere grunnlaget for henleggelsen. Det er viktige å påpeke at henleggelse av saken ikke betyr at man ikke blir trodd. Det kan være ulikeOvergrepssaker som ikke anmeldes før etter svært lang tid, henlegges ofte på grunn av bevisets stilling. Tidlig anmeldelse kan med andre ord få stor betydning for utfallet av saken. Det hender imidlertid også at det anmeldte forholdet ikke rammes av noen konkret straffebestemmelse, eller at påtalemyndighetene ikke tror etterforskning vil lede til tiltalebeslutning og at det dermed ikke er rimelig grunn til å benytte politiets ressurser på å etterforske saken videre. Bistandsadvokaten skal gi fornærmede eller etterlatte råd og veiledning om hvorvidt det lønner seg å klage på henleggelsen. Dersom det blir aktuelt å klage, sender bistandsadvokaten inn klage på vegne av klienten.

Hovedforhandling

Hovedforhandlingen er den delen av en rettssak som foregår for den dømmende rett. Den alminnelige gangen i en straffesak begynner med hovedforhandling i tingretten. Saken kan deretter ankes til lagmannsretten og eventuelt til slutt til Høyesterett. Anken kan gjelde for eksempel bedømmingen av bevisene, straffeutmålingen, hvilke lover bestemmelser som er brukt eller selve saksbehandlingen.

Bistandsadvokatens rolle under hovedforhandlingen

Under hovedforhandlingen skal bistandsadvokaten ivareta klientens interesser og påse at vedkommendes prosessuelle rettigheter blir ivaretatt. Dersom klienten er påført skader som følge av det straffbare forholdet, skal bistandsadvokaten vurdere om det er behov for en sakkyndig utredning og eventuelt søke om å få oppnevnt en sakkyndig. Selv om straffekravet i hovedsak er påtalemyndighetens oppgave, har bistandsadvokaten likevel mulighet til å påvirke utfallet ved å fremlegge bevis som kan være av betydning for saken. Advokaten kan også innkalle vitner og sakkyndige, og på vegne av klienten stille spørsmål til disse, samt til tiltalte. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat kan videre  kommentere bevisførselen underveis, og komme med en sluttbemerkning. Dette bør imidlertid gjøres etter råd og veiledning fra bistandsadvokaten.

Under hovedforhandlingen skal bistandsadvokatens fremlegge krav om erstatning. Fornærmede eller etterlatte er imidlertid ikke avhengig av en bistandsadvokat for å fremme erstatningskrav. I andre saker må skadelidte fremme et erstatningskrav for påtalemyndigheten, som deretter avgjør om kravet skal følges opp.

Må fornærmede møte gjerningspersonen under hovedforhandlingen?

I saker om overgrep og voldtekt vil fornærmedes forklaring ofte utgjøre det viktigste beviset. Norsk straffeprosess bygger på prinsippene om muntlighet og bevisumiddelbarhet. Dette betyr at beviset skal fremføres muntlig, og umiddelbart for dømmende rett. Retten kan utelukkende bygge på de bevisene som er ført i hovedforhandlingen. Det kontradiktoriske prinsipp innebærer videre at man skal kunne imøtegå beviser med motbeviser og kritikk.

Det klare utgangspunktet er dermed at fornærmede må møte og vitne for den dømmende rett, og at tiltalte samtidig har krav på å være til stede når bevisene mot ham blir fremført. Fra det klare utgangspunktet finnes det likevel unntak.

Med hjemmel i straffeprosessloven § 284 kan retten for det første beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Vurderingen må skje på grunnlag av forholdene i den enkelte sak. Det følger av forarbeidene at før tiltalte vises ut, bør en prøve alternativer som kan lette vitnets situasjon, f.eks. ved at tiltalte setter seg bakerst i rettssalen, slik at fornærmede ikke ser ham. Vilkåret for utvisning er strengt. Ordlyden «særlig grunn til å frykte» tilsier at det ikke er tilstrekkelig å anta at fornærmede ikke kan gi en uforbeholden forklaring. Det må bero på rettens skjønn om interessen i å oppnå en uforbeholden forklaring er sterk nok til å motivere et pålegg om å forlate rettssalen.

Det følger videre av straffeprosessloven § 284 at ved avhør av fornærmede, etterlatte eller av et vitne under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen også dersom særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede, etterlatte eller vitnet tilsier det. Kriteriet «særlige grunner» gir anvisning på en viss terskel for å beslutte at tiltalte skal forlate rettssaken, og det må antagelig kreves mer enn ubehag. Vektige momenter kan her være overgrepets art, vitnets tilknytning til tiltalte og vitnets alder og psykiske situasjon.

Er en overgrep- eller voldtektssak åpen for publikum?

Det følger av domstolloven § 124 første ledd at rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Hovedregelen er altså at publikum og presse har adgang til å delta på rettsmøter og til å få innsyn i avgjørelsene som domstolene treffer. Fra denne hovedregelen finnes det imidlertid unntak og begrensninger som kan være aktuelle i saker om seksuelle overgrep. Eksempler på begrensninger som kan settes kan være at rettsmøte helt eller delvis skal gå for lukkede dører, pålegg om hemmelighold om det som kommer fram i et rettsmøte, forbud mot helt eller delvis gjengivelse av det som kommer fram i et rettsmøte eller i en rettsavgjørelse eller nektelse av utskrift av en rettsavgjørelse.

Regler for når retten ved kjennelse kan beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører følger av domstolloven § 125. I saker om overgrep og voldtekt vil antagelig alternativene i bokstav b) til d) være mest aktuelle. Du kan lese mer om dem her.

Hva skjer dersom man ikke anmelder?

Utgangspunktet er at fornærmede har rett, men ikke plikt til å anmelde forholdet. Dette betyr at dersom man velger å ikke anmelde, skjer det ingen ting. Som nevnt er det likevel mange gode grunner til å anmelde straffbare forhold. Uten anmeldelse til politiet vil gjerningspersonen normalt gå fri og man vil i utgangspunktet ikke ha krav på voldsoffererstatning. Anmeldelse kan dessuten ha en preventiv virkning ved å bidra til å styrke oppfatningen om at overgrep og voldtekt får konsekvenser. Dette kan hindre gjerningspersonen og andre i å begå nye overgrep. I tillegg finnes det mange eksempler på at en anmeldelse har styrket bevisbildet i andre tidligere saker, slik at disse kan gjenopptas.

Hvor lenge etter hendelsen kan man anmelde?

Det kan ha stor betydning for bevisbildet at overgrepet eller voldtekten anmeldes så raskt som mulig. Tidlig anmeldelse øker mulighetene for at politiet kan sikre tilstrekkelige spor og bevis som kan forsvinne med tiden. Forklaringer fra vitner tillegges dessuten mindre vekt som bevis dersom det har gått lang tid siden hendelsen har funnet sted. Dette betyr imidlertid ikke at det er for sent å anmelde forholdet etter noe tid. Dersom man imidlertid venter for lenge, kan man risikere at forholdet blir henlagt fordi det er strafferettslig foreldet.

Strafferettslig foreldelse

Foreldelse innebærer at et krav faller bort som følge av at det ikke er gjort gjeldende for domstolene innen en viss tidsfrist. Reglene om foreldelse av straffeansvar finner vi i straffeloven (2005) kapittel 15. Når foreldelse er inntrådt etter disse reglene, er handlingen ikke lenger straffbar.

Foreldelsesfristens lengde

Foreldelsesfristens lengde er fastsatt i forhold til lengden av den straff som den straffbare handlingen etter de enkelte straffebud kan medføre, jf. strl. § 86. Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Det følger imidlertid av strl. § 91 andre setning at straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 291, 299 og 302 ikke foreldes. Disse bestemmelsene gjelder henholdsvis voldtekt, voldtekt av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år. For at forholdet ikke skal foreldes, må det konkrete overgrepet eller voldtekten oppfylle vilkårene i bestemmelsene her.

Foreldelsesfristens utgangspunkt

Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. Ved overtredelse av §§ 253, 257, 282, 284, 299 og 302 skal fristen likevel regnes fra den dag den fornærmede fyller 18 år. Strl. §§ 299 og 302 gjelder henholdsvis voldtekt av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

Avbrytelse av foreldelsesfristen

Fristen etter § 86 avbrytes ved at den mistenkte får stilling som siktet, jf. straffeprosessloven § 82. Dette innebærer at foreldelsesfristen ikke avbrytes ved inngitt anmeldelse, men først når politiet tar ut en eventuell siktelse. Hvor lang tid dette tar beror på de konkrete omstendighetene i saken.