Hva skjer etter anmeldelse av voldtekt?

Hva skjer etter anmeldelse av voldtekt?

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page

Etter en anmeldelse av voldtekt, vil politiet innkalle fornærmede til avhør og deretter igangsette etterforskningen for å samle andre bevis. Bevisene vil være avgjørende for den videre saksgangen. Politiet kan etter endt etterforskning enten reise tiltale eller henlegge saken.

Dersom du har vært utsatt for voldtekt, vil du ha krav på bistandsadvokat dekket av staten. Bistandsadvokaten vil hjelpe deg gjennom prosessen etter anmeldelse, både under etterforskningen og under en eventuell straffesak. Advokaten vil også hjelpe til med å søke om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Trykk her for å kontakte våre advokater i forbindelse med overgrep.


Krav på gratis bistandsadvokat

Dersom du har vært utsatt for voldtekt, har du krav på bistandsadvokat dekket av det offentlige. Du kan dermed oppsøke en bistandsadvokat og vurdere om du skal anmelde, og staten vil dekke advokathjelpen, selv om du velger å ikke anmelde.

Dersom du velger å anmelde overgrepet vil bistandsadvokaten legge til rette for at du får avgitt anmeldelsen din ved å få time for farklaring hos politiet. Etter anmeldelse vil bistandsadvokaten bistå under avhør, etterforskning, eventuell rettssak, etc. Bistandsadvokaten vil også hjelpe deg med å søke om voldsoffererstatning. Oppgaven til bistandsadvokaten er å ivareta dine rettigheter under hele prosessen, og å gi deg informasjon.

Dersom du velger å ikke bruke bistandsadvokat vil du enten måtte møte opp på din lokale politistasjon og avgi forklaring(anmeldelse), eller ringe til politistasjonen for å avtale et møte først.

Hva skjer etter anmeldelse av voldtekt?

Etter du har anmeldt voldtekt vil politiet igangsette etterforskning. Her vil politiet søke å finne ut hva som har skjedd og om dette eventuelt kan bevises i en rettssak.

Sentrale bevis i saken vil være avhør av deg selv som fornærmet. I den forbindelse må du fortelle alt som har skjedd til politiet. Du har en rekke rettigheter under avhør. Et annet sentralt bevis vil naturligvis være avhør av den mistenkte. Den mistenkte har en plikt til å møte opp til avhør, men har rett til å forholde seg taus når han først er der.

Andre viktige bevis kan være DNA-spor, andre eventuelle vitner, eventuelle videobevis eller meldingslogger, etc.

Les her hvorfor man ikke skal dusje etter et overgrep.

Påtalemyndighetene har en plikt til å være objektive under etterforskningen. Dette innebærer at de plikter å søke etter bevis som belyser saken fra alle sider, ikke bare å samle bevis som vil være positive i forhold til å kunne ta ut tiltale.

Alternativ 1: politiet reiser tiltale

Bevisene vil være avgjørende for den videre saksgangen. Dersom påtalemyndighetene mener at de har tilstrekkelig bevis vil de tiltale den mistenkte. Dette innebærer at saken vil ende i retten, hvor gjerningsmannen enten vil domfelles eller frikjennes. Påtalemyndighetene skal ikke ta ut tiltale dersom de ikke er overbevist om at den mistenkte vil dømmes i retten.

Beviskravet for at gjerningspersonen dømmes er at det bevises utover enhver rimelig tvil at han har begått den straffbare handlingen. Påtalemyndighetene vil derfor ikke ta ut tiltale før de mener at dette beviskravet er oppfylt.

Det er mange gode grunner for å anmelde uavengig av om gjerningsmannen blir dømt eller ikke. Det kan blant annet brukes som bevis i andre straffesaker, samt gjøre påtalemyndighetene oppmerksom på gjerningsmannen. Eksempelvis kan massevoldtektsmannen Julio Kopseng brukes som et eksempel. De mange anmeldelsene bidro samlet til å belyse Kopsengs forbryterske vilje (modus for overgrep), og bidro som et sterkt bevis til å domfelle han.

Alternativ 2: politiet henlegger saken

Dersom politiet mener de ikke har tilstrekkelige beviser vil påtalemyndighetene henlegge saken. Dette innebærer at de vil legge vekk saken inntil det eventuelt dukker opp andre mer tungtveiende beviser. At påtalemyndighetene har henlagt saken er altså ikke til hinder for at den senere blir gjenopptatt.

Henleggelse betyr ikke at man ikke blir trodd, men at politiet rett og slett ikke har tilstrekkelige beviser i saken. En henleggelse kan imidlertid påklages.

Krav på voldsoffererstatning

Dersom du har blitt voldtatt, har du videre krav på voldsoffererstatning. Dette er en statlig erstatningsordning hvor staten overtar skadevolders erstatningsansvar. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å søke om slik erstatning. Beviskravet for å få voldsoffererstatning er lavere enn for å dømme gjerningsmannen. Du kan dermed få voldsoffererstatning selv om politiet henlegger saken.

Få hjelp av våre bistandsadvokater

Vi har flere bistandsadvokater tilknyttet denne siden som kan hjelpe deg finne ut om du har krav på fri rettshjelp og andre spørsmål om overgrep. Se mer her dersom du lurer på om du har krav på kostnadsfri advokat, eller har andre spørsmål om overgrep.

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de syv bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.

Share on FacebookEmail this to someonePrint this page