Straffeprosessloven § 289 omhandler ulike trinn i saksbehandlingen. Etter at retten er satt og etter gjennomgang av en del formalia, skal tiltalebeslutningen leses opp. Rettens leder skal spørre tiltalte om han erkjenner seg skyldig og oppfordre ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet. Deretter skal aktor gi et kort og objektivt innledningsforedrag om faktum og bevis, før forsvareren får anledning til å korrigere aktors fremstilling. 

Straffeprosessloven § 289

Forhandlingen om selve det forhold tiltalen gjelder, begynner med opplesing av tiltalebeslutningen. Rettens leder spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet.

Deretter får aktor ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen, og kort nevne de bevis som vil bli ført.

Forsvareren kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det som aktor har uttalt.

Første ledd

Etter at retten er satt og en del formalia er gjennomgått, begynner forhandlingen om selve det forhold tiltalen gjelder med opplesing av tiltalebeslutningen, før rettens leder spør tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet. Straffeprosessloven gir ingen uttrykkelige føringer på hvem som leser opp tiltalen og hvordan dette gjøres, noe som i praksis varierer noe ut fra sakens alvor, hvor omfattende tiltalen er, og den enkelte dommerens preferanser. I alvorlige saker leses tiltalen ofte opp av aktor, mens dersom saken er mindre alvorlig og tiltalen er lang, er det ofte hensiktsmessig at rettens leder gjennomgår tiltalen.

Før tiltalen leses opp, bør imidlertid rettens leder veilede tiltalte om at hans standpunkt til skyldspørsmålet bare skal gi retten en innledende orientering, og opplyse om at tiltalte bør svare nei hvis han er usikker på svaret. Tiltalte kan spørres om hele tiltalebeslutningen under ett eller til hvert punkt. Vedkommende skal svare ja eller nei, men kan også svare delvis ja eller nyansere svaret ved å erkjenne at han har begått handlingen, uten at han erkjenner straffskyld. Rettens leder bør veilede tiltalte om at han senere skal få anledning til å avgi en forklaring og at han kan få uttale seg etter hvert bevis som føres, jf. strpl. § 303 (1), samt komme med en sluttbemerkning før saken tas opp til doms, jf. strpl. § 304 (1) tredje punktum. Tiltalte bør gjøres oppmerksom på at han ikke har noen plikt det, jf. strpl. §§ 90.

Andre ledd

Det neste trinn i saksbehandlingen er etter andre ledd at aktor får ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen, og kort nevne de bevis som vil bli ført. Innledningsforedraget skal gi en kort og objektivt (jf. strpl. § 55 (4)) oversikt over faktum og bevis, herunder bakgrunnen for og omstendighetene rundt de hendelser som er beskrevet i tiltalen, hva påtalemyndigheten tar sikte på å bevise, hvilke faktiske spørsmål som særlig er omtvistet mellom partene og hva de ulike bevis skal belyse, se Rt. 1995 s. 1191. Det må ikke vises til bevismateriale som det ikke er adgang til å føre eller dokumentere under forhandlingen. Mens det i mindre saker  etter omstendighetene kan være tilstrekkelig å vise til tiltalebeslutningen og bevisoppgaven, kan det i mer omfattende eller kompliserte saker være fordelaktig at aktor gir en praktisk innføring i tiltalebeslutningens oppbygning. Dersom innledningsforedraget er svært omfattende, er det ikke noe forbud mot at retten og forsvarer får en kopi av manuset.

Bestemmelsen tilsier at aktor ikke må foregripe bevisførselen. Dette skal imidlertid ikke tolkes så strengt. Ifølge forarbeidene kan aktor dokumentere skriftlige bevis allerede i innledningsforedraget «hvor det faller naturlig som en forenkling av framstillingen, selv om den egentlige bevisføring naturligvis skal skje på et senere tidspunkt», jf. Ot.prp.nr. 35 (1978-79) s. 213. Bevisene vil da bli satt i rett sammenheng, noe som kan være til hjelp både for retten og partene under de videre forhandlingene.

Fremmer fornærmede et borgerlig krav i medhold av § 428, har den oppnevnte bistandsadvokaten rett og plikt til å gi en kort redegjørelse etter mønster av aktors innledningsforedrag etter annet ledd, se strpl. §§ 428 (2), jf. § 404 annet punktum, jf. § 409 (1). Dette skal gjøres før forsvarerens eventuelle merknader etter tredje ledd, slik at forsvareren også kan kommentere bistandsadvokatens redegjørelse

Treje ledd

Forsvareren kan «på begjæring» få ordet til «korte bemerkninger i tilknytning til det som aktor har uttalt, jf. tredje ledd. Meningen er at forsvareren skal få anledning til å kommentere aktors innledningsforedrag og de bevis han vil føre. Dersom forsvareren har inngitt bevisoppgave, bør forsvareren få mulighet til å redegjøre for bevisene etter aktors innledningsforedrag. I praksis spør alltid rettens leder om han har noen merknader til aktors innledningsforedrag. Forsvareren kan ikke komme med en egen fremstilling av faktum, kun kort gjøre rede for eventuelle uenigheter med hensyn til aktors fremstilling. Det bør normalt ikke gis anledning til dokumentasjon under forsvarerens bemerkninger.

En oppnevnt bistandsadvokat har ingen rett til å få komme med merknader til aktors innledningsforedrag, utenom den rett og plikt som følger der det reises et borgerlig krav etter § 428, se over.

Kilder:

Forarbeider: Ot.prp.nr. 35 (1978-79)

Norsk lovkommentar på rettsdata.no (krever innlogging)

Straffeprosess av Ørnulf Øyen (2016)