Straffeloven § 295 omhandler misbruk av overmaktsforhold og lignende. Bestemmelsen gjør det straffbart å skaffe seg eller andre seksuell omgang, eller få noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller med andre, ved å misbruke et overmaktsforhold. Bokstav a til c oppstiller alternative misbruks- og utnyttelsessituasjoner. Strafferammen er fengsel i 6 år.
Straffeloven § 295
Med fengsel inntil 6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv ved
a) misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, eller
b) å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklinghemming dersom forholdet ikke rammes av § 291, eller
c) å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.
På samme måte straffes den som ved forhold som nevnt i første ledd bokstav a til c får noen til å ha seksuell omgang med hverandre.
Første ledd
Den objektive gjerningsbeskrivelsen
Den objektive gjerningsbeskrivelsen i § 295 retter seg mot den som misbruker et overmaktsforhold eller lignende og på denne måten enten skaffer seg eller andre seksuell omgang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. For hva som regnes som «seksuell omgang», se strl. § 291. Bestemmelsen omfatter tre alternative utnyttelsesmåter i bokstav a) til c).
Bokstav a)
Misbruk
Bokstav a) gjelder misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Det er situasjonsbestemt hva som skal regnes som «misbruk». Det er i Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) s. 113 uttalt at
Generelt vil det regnes som misbruk dersom gjerningspersonen på en utilbørlig måte utnytter sitt overmaktsforhold til å skaffe seg seksuell omgang med fornærmede, for eksempel som dennes lege, psykolog eller støttekontakt. Relevante faktorer ved vurderingen vil være partenes alder, erfaring og opptreden, herunder hvilken overlegen posisjon dette har satt gjerningspersonen i overfor fornærmede. Herav følger at ikke alle forhold mellom personer hvor den ene part står i et overordningsforhold til den andre omfattes. Situasjonen vil kunne stille seg annerledes dersom partene uavhengig av den enes overmaktsforhold, har seksuell omgang, for eksempel som følge av at det utviklet seg et alminnelig kjærlighetsforhold.
Stilling
Bestemmelsen er sammenlignet med strl. 1902 ikke begrenset til nærmere angitte stillinger. Ifølge forarbeidene skal begrepet «stilling» ikke forstås så snevert at det er begrenset til personer ansatt i ulike yrker, for eksempel som lege eller psykolog, men alle som står i en overordnet posisjon til fornærmede, jf. Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) s. 113. Rettspraksis viser at eksempelvis voksne som regelmessig deltar i forbindelse med ungdommers fritidsaktiviteter, kjørelærere eller støttekontakter kan omfattes, jf. henholdsvis Rt. 2003 s. 453, Rt. 2001 s. 1039 og Rt. 2005 s. 1235. Den seksuelle omgangen må finne sted mens vedkommende har den aktuelle posisjonen i forhold til fornærmede. Etter at stillingsforholdet er avsluttet, kan derimot misbruk av «avhengighetsforhold» eller «tillitsforhold» være aktuelle alternativ.
Avhengighetsforhold
Alternativet «avhengighetsforhold» omfatter ulike former for personlig avhengighet av gjerningspersonen. Dette kan være eksempelvis som følge av et underordnet tjenesteforhold, økonomisk avhengighet eller lignende. Rettspraksis viser at alternativet kan omfatte fosterforhold, samboerforhold og forholdet mellom foreldre og barn.
Tillitsforhold
Misbruk av «tillitsforhold» vil ofte overlappe misbruk av «stilling» eller «avhengighetsforhold». Alternativet har ifølge forarbeidene likevel betydning for eksempel en person innleder et fortrolig forhold til fornærmede ved lureri eller manipulasjon, og ved misbruk av dette skaffer seg seksuell omgang, jf. Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) s. 113. Selv om alternativet «særlig underfundig atferd» i tidligere strl. 1902 § 194 (1) ikke er videreført, er det på samme sted i proposisjonen uttalt at en del av de forhold som det omfattet, kan vurderes som tillitsforhold. Som eksempel nevnes tilfeller der gjerningspersonen sniker seg til samleie ved å utnytte en annens villfarelse med hensyn til person, eller at den annen part innlater seg på seksuell omgang i tillit til at det foreligger et gyldig ekteskap.
Bokstav b)
Bokstav b) rammer det å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming dersom forholdet ikke rammes av § 291. Tilstanden må være «utnyttet». Høyesterett uttaler i Rt. 1975 s. 46 at det i dette uttrykket ikke ligger «noe krav til forledelse eller annen form for aktiv påvirkning av den fornærmede. Det avgjørende er om fornærmedes deltakelse i den utuktige omgang er slik forankret i fornærmedes psykiske situasjon at deltakelsen ikke lar seg forklare uten denne forankring, og at gjerningspersonen innser at dette er grunnen til at han oppnår den utuktige omgang». Tilstanden kan være både forbigående eller permanent, men dersom den har medført at fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal i stedet voldtektsbestemmelsen § 291 anvendes. Dette fremgår uttrykkelig at bokstav b).
Bokstav c)
Bokstav c) rammer det å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon. Alternativet er nytt sammenlignet med strl. 1902, og er tilføyd med det formål å sikre at norsk lov er i samsvar med Europarådets konvensjon fra juli 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk art. 18 nr. 1 b) tredje strekpunkt. Det karakteristiske ved forhold som kan falle innunder bokstav c), er at det ikke er etablert noen relasjon mellom partene, men at den seksuell omgangen oppnås mer som et enkeltstående tilfelle av misbruk av fornærmedes sårbare situasjon, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 238. Her uttales det videre at siden straffebestemmelsen ikke primært beskytter mindreårighet og aldersgrensen er 18 år, bør det være tilstrekkelig med alminnelig akstomhetsansvar med hensyn til fornærmedes alder. Det strengeste aktsomhetskravet med hensyn til barnets alder bør forbeholdes bestemmelsene som primært beskytter mindreårige og barn under den seksuelle lavalder, sml. strl. § 307.
Strafferamme og straffenivå
Den øvre strafferammen ved brudd på strl. § 295 er fengsel i 6 år. I HR-2018-00390-A ble domfelte idømt fengsel i tre år og tre måneder for å ha skaffet seg seksuell omgang med fem kvinner ved å forlede dem til å tro at det var tale om gynekologiske undersøkelser i 2005, samt for mishandling av tidligere samboer. Høyesterett uttalte her at «tatt i betraktning straffenivået i 2017-avgjørelsen [HR-2017-570-A] og den straffeskjerpelsen som har funnet sted siden 2002, antar jeg at straffen for As handlinger, hvis de hadde funnet sted i dag, ville vært fengsel i fire og et halvt år».
Fornærmede har i saker om misbruk av overmaktsforhold ofte krav på oppreisningserstatning, jf. skadeerstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3. I HR-2016.02492-A fastsatte Høyesterett oppreisningsbeløpet til kr 200 000. Domfelte hadde i 12 år hatt jevnlig seksuell omgang med en 33 år yngre kvinne som var ensom og sårbar, og etter hvert hadde mistet kontakten med egen familie. Forholdet varte fra hun var 16 år og de hadde også vært samboere i omkring 6 år. Høyesterett kom etter dette til at mannen hadde skaffet seg den seksuelle omgangen ved å misbruke et avhengighets- og tillitsforhold.
Andre ledd
Andre ledd ble tilføyd ved lov 17. juni 2016 nr. 53 og trådte i kraft 1. juli 2016. Strl. § 295 omfatter etter denne endringen også tilfeller der gjerningspersonen får to eller flere fornærmede til å ha seksuell omgang med hverandre ved forhold som nevnt i bokstav a til c over.
Kilder:
Rettsdata (krever innlogging)
Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)
Ot.prp.nr. 28 (1999-2000)
Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)