Straffeloven § 288 omhandler hensettelse i hjelpeløs tilstand mv. Bestemmelsen rammer den som hensetter en annen i hjelpesløs tilstand eller den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpesløs tilstand som en har plikt til å dra omsorg for. Både medvirkning og forsøk til dette er straffbart, jf. henholdsvis strl. § 15 og § 16. Skyldkravet er forsett, jf. strl. §§ 21 og 22, og den øvre strafferammen er fengsel i 3 år.

Straffeloven § 288

Med fengsel inntil 3 år straffes den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. På samme måte straffes den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for.

Hensettelse i hjelpeløs tilstand

Strafferamme

Den øvre strafferammen ved overtredelse av strl. § 288 om hensettelse i hjelpeløs tilstand er fengsel i 3 år.

Første punktum

Den objektive gjerningsbeskrivelsen i strl. § 288 oppstiller to alternative handlinger som kan medføre straffansvar. For det første straffes den som «hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse», jf. første punktum. Ordet «hensetter» tilsier at det er tale om en positiv handling fra gjerningspersonens side som fremkaller hjelpeløsheten. Ved unnlatelse vil derimot andre punktum kunne anvendes dersom det består et pliktforhold mellom partene. Et slikt pliktforhold er derimot ikke nødvendig etter første punktum.

Formuleringen «hjelpeløs tilstand» er direkte utdypet i lovteksten ved at det må foreligge «fare for liv, kropp eller helse». Kjernen i vilkåret er at vedkommende trenger hjelp uten at hjelp er for hånden, og at denne situasjonen volder fare for liv, kropp eller helse, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 437. Det skal ikke anlegges et strengt krav til sannsynlighet. Ordet «tilstand» tilsier at situasjonen må ha en viss varighet, men hvor lang tid som kreves beror på hvor lang tid som kreves før den blir farlig. I vurderingen av hvorvidt tilstanden er «hjelpeløs» vil fornærmedes evne til å hjelpe seg selv ha betydning. Eksempler på relevante momenter er om vedkommende er barn, voksen, syk mv., og om det er sannsynlig at andre vil komme til hjelp. For at fornærmede skal være «hjelpeløs» må vedkommende være i live da hjelpen skulle vært gitt eller da hensettelsen fant sted, jf. Rt. 1977 s. 884. Tilstanden er ikke «hjelpeløs» dersom gjerningspersonen oppholder seg i nærheten, for om nødvendig å komme til hjelp før det oppstår fare.

Andre punktum

For det andre straffes den som «unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for», jf. annet punktum. Ordet «unnlater» er ment å videreføre «forlader» og «forblive» i den tidligere strl. 1902 § 242 (2). I motsetning til etter første punktum trenger ikke gjerningspersonen selv å ha forårsaket den hjelpeløse tilstanden. Aktivitetsplikten utløses derimot mot av en omsorgsplikt. Omsorgsplikten kan for det første begrunnes i lov og et praktisk viktig eksempel er forholdet mellom foreldre og barn etter barneloven. Videre kan omsorgsplikten følge av avtale, offentlig stilling eller alminnelige rettsgrunnsetninger, herunder der en forutgående handling fra gjerningspersonen utløser en handleplikt. Også den som har vært sammen med personen forårsaket den hjelpeløse tilstanden, kan etter omstendighetene ha en hjelpeplikt, jf. Rt. 1986 s. 288 og Rt. 1988 s. 154. Det er likevel ikke tilstrekkelig at man er sammen med vedkommende dersom det ikke foreligger noen form for tilskyndelse overfor gjerningspersonen, jf. Rt. 1996 s. 45. Foreligger ikke omsorgsplikt, kan personen etter omstendighetene likevel straffes etter § 287 (1) bokstav a) om forsømmelse av hjelpeplikt dersom vedkommende unnlater etter evne å hjelpe noen som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse.

Det er uten betydning om fornærmede allerede er i en hjelpeløs tilstand, eller om vedkommende først kommer i den ved gjerningspersonens unnlatelse, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 438. Det må imidlertid foreligge årsakssammenheng mellom gjerningspersonens opptreden og inntredenen av den hjelpeløse tilstanden.

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)

Ot.prp.nr. 22 (2008-2009)