Straffeloven § 275 gjelder drap. For at det skal foreligge et fullbyrdet drap må det foreligge årsakssammenheng mellom gjerningspersonens handling og døden. Nødverge kan imidlertid frita for straff, og det samme kan nødrett under helt ekstraordinære omstendigheter. Det er imidlertid ikke mulig å samtykke til drap. Den som blir drept må videre være et annet levende menneske. Det kan straffes for både medvirkning (§ 15) og forsøk på drap (§ 16).

Straffeloven § 275

Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 år inntil 21 år.

Strafferamme

Minstestraffen for drap er fengsel i 8 år, mens den øvre strafferamme er fengsel i 21 år. Strafferammen gjenspeiler at dette er den alvorligste integritetskrenkelsen: Tapet av et menneskelig er uerstattelig, og har ofte store konsekvenser for pårørende.

Dreper

Ordet «dreper» erstatter det som i strl. 1902 § 233 het «forvolder», og innebærer at det må foreligge årsakssammenheng mellom gjerningspersonens handling og døden. Hvordan og med hvilke midler drapet utføres er i utgangspunktet uten betydning, og det er også mulig å «drepe» ved unnlatelser eller psykiske midler. Ved unnlatelser kan grensen mot strl. § 287 aktualiseres.

Handlingens rettsstridighet kan imidlertid utelukkes ved nødverge, jf. strl. § 18, mens nødrett kan ifølge teorien bare frita under helt ekstraordinære omstendigheter. Samtykke er aldri straffrihetsgrunn, jf. strl. § 276 andre ledd. Dersom man ved en fødsel er nødt til å velge mellom å redde morens eller barnets liv, skal morens liv gå foran. Etter omstendighetene gjelder antagelig dette også når det bare er fare for morens helbred.

Om medvirkning til drap, se strl. § 15.

Om forsøk til drap, se strl. § 16.

En annen

Strl. § 275 rammer den som dreper «en annen». Dette tilsier at objektet for drap er et annet levende menneske, og at forsøk på selvmord ikke er straffbart. Også medvirkning til at en annen person tar livet sitt faller utenfor, men slik medvirkning rammes derimot av strl. § 277.

Dersom en gravid kvinne blir utsatt for en kroppskrenkelse og fosteret dør som følge av den, regnes dette ikke som drap, men som en «betydelig skade», jf. strl. § 11. Dersom følgen er omfattet av gjerningspersonens forsett, rammes handlingen av strl. § 274 andre ledd. Ellers kan strl. § 272 og § 274 første ledd være aktuelle bestemmelser. Er handlingen rettet direkte mot fosteret, kan det bli spørsmål om ulovlig svangerskapsavbrytelse – abl. § 13. Settes fødselen bevisst i gang for tidlig slik at fosteret ikke er levedyktig, regnes dette som fosterfordrivelse og ikke som drap. Hvor grensene skal gå er det imidlertid noe uenighet om i teorien. Det kreves uansett ikke at barnet er levedyktig.

Kilder:

Rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)