Straffeloven § 274 omhandler grov kroppsskade; en form for kvalifisert kroppsskade (se § 273). Hvorvidt kroppsskaden er grov beror på en helhetsvurdering, der det særlig skal legges vekt på om noen av de følger loven nevner har inntrådt på grunn av skaden, og for øvrig om handlingen har visse trekk (se bokstav a til f). Listen er ikke uttømmende. Etter første ledd kreves det at gjerningspersonen har utvist uaktsomhet med hensyn til de følger som gjør at bestemmelsen kommer til anvendelse, jf. § 24, mens det kreves forsett med hensyn til selve skadehandlingen. Etter andre ledd er det derimot et vilkår at gjerningspersonen også har hatt forsett med hensyn til følgene som gjør at leddet og den høyere strafferammen kommer til anvendelse.
Straffeloven § 274
Grov kroppsskade straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om kroppsskaden er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig lyte eller skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet eller sterk smerte, betydelig skade eller død, og for øvrig om den
a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
b) er begått mot en forsvarsløs person,
c) har karakter av mishandling,
d) er begått av flere i fellesskap,
e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, eller
f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.
Den som volder betydelig skade på en annens kropp eller helse, straffes med fengsel inntil 15 år.
Første ledd
Strafferamme
Strafferammen for grove kroppsskader er fengsel i 10 år.
Når er kroppsskaden grov?
«Simpel» kroppsskade er regulert av strl. § 273. Hvorvidt kroppsskaden skal anses «grov» beror på en helhetsvurdering, der det skal «særlig legges vekt på» om kroppsskaden har medført visse følger og for øvrig om handlingen har trekk som nevnt i bokstav a til f. Listen er ikke uttømmende. Momentene i bokstav a til f innebærer at bestemmelsen kan anvendes selv om kroppsskaden ikke har medført større skadefølger enn de som er tilstrekkelig for at strl. § 273 kommer til anvendelse.
Ordlyden «har hatt til følge» innebærer for det første at gjerningspersonen må ha utvist uaktsomhet med hensyn til den følgen(e) som gjør at § 274 kommer til anvendelse, jf. strl. § 24, i tillegg til at det kreves forsett med hensyn til selve kroppsskaden. For det andre kreves det årsakssammenheng mellom kroppsskaden og følgen(e). Høyesterett uttaler i HR-2018-2281-A (19) at ikke enhver årsakssammenheng medfører straffansvar – den må også være adekvat. Dette betyr for det første at handlingen må en viss skadevoldende evne, slik at den medfører en viss risiko for skade. For det andre må risikoen ha realisert seg på en noenlunde normal måte.
Uhelbredelig lyte eller skade
Ordet «uhelbredelig» tilsier at lyte eller skaden må være varig. Med uhelbredelig «lyte» siktes det særlig til skjemmende skader. Dersom et arr skal omfattes må det ha et visst omfang og normalt være plassert i ansiktet. Når det gjelder uhelbredelig «skade», er skadebegrepet det samme som etter § 273 og det vises derfor til redegjørelsen der. Den eneste forskjellen er at skaden etter § 274 må være varig.
Sykdom eller arbeidsudyktighet av noe varighet
Alternativet «sykdom» omfatter ikke bare tradisjonell sykdom, men også eksempelvis knivstikk eller benbrudd, jf. Rt. 1971 s. 1194. Det er verken noe absolutt vilkår at legebehandling er nødvendig eller at fornærmede blir sykemeldt. Med alternativet «arbeidsudyktighet» kreves det at arbeidsevnen er vesentlig redusert. Fornærmede trenger imidlertid ikke å være totalt arbeidsufør.
Etter straffeloven 1902 § 229 måtte sykdommen eller arbeidsudyktigheten vare over to uker. Ordlyden «av noe varighet» tilsier imidlertid at dette absolutte vilkåret er endret. Ifølge forarbeidene kan kortere varighet etter omstendighetene være tilstrekkelig, men det i andre tilfeller kreves mer enn to uker, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) kap. 16.6. Det uttales her at «det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om arbeidsudyktigheten er av en slik karakter at den bør føre til at kroppsskaden subsumeres under § 274. Til tross for at arbeidsudyktighet i to uker bør være retningsgivende for denne vurderingen, vil arbeidsudyktighet i både kortere og lengre tid enn to uker i det enkelte tilfellet kunne begrunne at kroppsskaden anses å være grov, avhengig av hvilke andre skjerpende omstendigheter som måtte foreligge i saken».
Sterk smerte
«Sterk smerte» skal forstås på samme måte som etter strl. § 272 om grov kroppskrenkelse, og det må foretas en samlet vurdering når fornærmede får ulike smerter. Ettersom en kroppsskade gjennomgående medfører større smerter enn en kroppskrenkelse, skal det noe mer til for at det foreligger «sterk smerte» etter denne bestemmelsen enn etter § 272.
Betydelig skade
Hva som regnes som «betydelig skade» er regulert av strl. § 11. Her heter det at «med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade», jf. § 11 første ledd. Etter andre ledd regnes det også som betydelig skade når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.
Bokstav a til f
Bokstav a til f inneholder trekk ved selve handlingen som gjør at kroppsskaden kan anses som grov. En forutsetning for anvendelse av momentene er at de er omfattet av gjerningspersonens forsett. Ordlyden er identisk med ordlyden i bokstav a til f i strl. § 272, men det skal imidlertid noe mer til for at de aktuelle momentene kan begrunne at § 274 kommer til anvendelse.
På den ene siden kan momentene i bokstav a til f innebære at § 274 kan anvendes selv om kroppsskaden ikke har medført større skadefølger enn de som er tilstrekkelig for at strl. § 273 kommer til anvendelse. På den andre siden bør enkelte kroppsskader som følge av den økte strafferammen i strl. § 273 subsumeres under denne bestemmelsen selv om ett eller flere av momentene i bokstav a til f i § 274 foreligger.
Andre ledd
Etter andre ledd økes strafferammen til fengsel i 15 år dersom gjerningspersonen «volder betydelig skade på en annens kropp eller helse». Bestemmelsen forutsetter at det er utvist forsett med hensyn til den følgen som kan medføre at leddet kommer til anvendelse, jf. strl. § 21. For hva som regnes som «betydelig skade», se strl. § 11.
Kilder:
Rettsdata.no (krever innlogging)
Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)
Forarbeider: Ot.prp. nr. 22 (2008-2009)