Straffeloven § 272 gjelder grov kroppskrenkelse; en kvalifisert form for kroppskrenkelse, se § 271. Hvorvidt kroppskrenkelsen er grov beror på en helhetsvurdering, der det særlig skal legges vekt på om det er årsakssammenheng mellom kroppskrenkelsen og visse følger, og for øvrig om det foreligger grove trekk ved handlingen (se bokstav a til f). Listen er ikke uttømmende. Foreligger provokasjon eller retorsjon, kan retten bestemme at den grove kroppskrenkelsen skal være straffri, jf. andre ledd.
Straffeloven § 272
Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om kroppskrenkelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død, og for øvrig om den
a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
b) er begått mot en forsvarsløs person,
c) har karakter av mishandling,
d) er begått av flere i fellesskap,
e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, eller
f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.
§ 271 annet ledd gjelder på tilsvarende måte.
Første ledd
Strafferamme
Strafferammen for grov kroppskrenkelse er fengsel i 6 år.
Er grov kroppskrenkelsen grov?
Hva som regnes som en kroppskrenkelse følger av strl. § 271. Hvorvidt det er tale om en grov kroppskrenkelse beror på en helhetsvurdering, der loven gir anvisning på en rekke følger og trekk ved handlingen som det skal «særlig legges vekt på». Ordlyden tilsier at listen ikke er uttømmende, men at momentene har stor betydning. «Har hatt til følge» tilsier at det må foreligge årsakssammenheng mellom kroppskrenkelsen og følgen(e). For at det skal kunne legges vekt på de alternative følgene «sterk smerte, skade eller død» ved subsumsjonene, innebærer formuleringen dessuten at det må være utvist uaktsomhet med hensyn til følgen(e), jf. strl. § 24.
Sterk smerte
«Sterk smerte» erstatter det tidligere «betydelig Smerte» uten at det er tilsiktet noen realitetsendringer. Det må foretas en samlet vurdering når fornærmede får ulike smerter. Tilsvarende alternativ følger av strl. § 274 om grov kroppsskade. Ettersom en kroppskrenkelse gjennomgående medfører mindre smerte enn en kroppsskade, skal det mindre til for at det foreligger «sterk smerte» etter denne bestemmelsen enn etter § 274.
Skade
Hva som regnes som en «skade» tolkes i praksis innskrenkende, idet ikke enhver forstyrrelse av legemets anatomiske eller fysiologiske tilstand regnes som skade på legemet i § 272-forstand. Det må foretas en helhetsvurdering av skadens omfang, art, varighet og lokalisering. Småskader, som eksempelvis et blått øye eller et lite risp, subsumeres ofte under strl. § 271 om simpel kroppskrenkelse. Omfanget kan imidlertid være så betydelig at det er en skade. Når det gjelder sårskader, vil det også ha særlig betydning om såret må sys og lokaliseringen av det. Etterlater det seg arr, regnes det lettere som skade dersom det er plassert ansiktet enn på steder som ofte er tildekket av klær. Eksempler på skader er bruddskader og tap av tenner. Er fornærmede påført flere småskader, følger det av rettspraksis at avgjørelsen beror på en vurdering av summen av disse.
Skadebegrepet brukes også i strl. § 273 og skal forstås på samme måte. Strl. § 272 nevner imidlertid ikke tilfeller hvor fornærmede blir gjort fysisk maktesløs eller det fremkalles bevisstløshet eller liknende tilstand, slik strl. § 273 gjør. Fordi § 272 ikke er uttømmende, kan slike omstendigheter likevel tillegges vekt for hvorvidt bestemmelsen kommer til anvendelse.
Bokstav a)
Etter bokstav a) kan det særlig legges vekt på om kroppskrenkelsen har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall. Alternativet erstatter den tidligere ordlyden «skjedd uprovosert» i straffeloven 1902. Ifølge forarbeidene er endringen begrunnet med et ønske om å «gjøre det tydeligere hvilke tilfeller av uprovosert voldsutøvelse som er mer alvorlig, og som således bør pådømmes etter § 272 om grov kroppskrenkelse».
Bokstav b)
Etter bokstav b) kan det særlig legges vekt på om kroppskrenkelsen er begått mot en forsvarsløs person. Alternativet tar sikte på tilfeller hvor det er et klart misforhold i styrke mellom offeret og gjerningspersonen, eksempelvis der det er tale om vold mot eldre, barn, uføre eller gravide. Av Rt. 2004 s. 1396 følger det at alternativet ikke kommer til anvendelse utelukkende fordi fornærmede ikke har forsvart seg.
Bokstav c)
Etter bokstav c) kan det særlig legges vekt på om kroppskrenkelsen har karakter av mishandling. Alternativet har særlig betydning dersom voldsutøvelsen består i en sammenhengende rekke voldshandlinger, og/eller volden har et særlig utspekulert eller sadistisk preg.
Bokstav d)
Etter bokstav d) kan det særlig legges vekt på om kroppskrenkelsen er begått av flere i fellesskap. Alternativet omfatter for det første gruppevold, som kjennetegnes av at flere er sammen om å utøve vold mot få personer. For det andre omfattes tilfeller hvor gjenger utøver vold mot hverandre, se eksempelvis Rt. 1992 s. 598, Rt. 1992 s. 876 og Rt. 1992 s. 1274.
Bokstav e)
Etter bokstav e) kan det særlig legges vekt på om kroppskrenkelsen er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Alternativet erstatter formuleringen «rasistisk motivert» i straffeloven 1902 og innebærer en utvidelse, sml. momentene i strl. § 185 (1) bokstav a til d.
Bokstav f)
Etter bokstav f) kan det særlig legges vekt på om kroppskrenkelsen er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap. «Redskap» er ikke begrenset til gjenstander man håndterer selv, og det er ikke noe absolutt vilkår at redskapet kan identifiseres, så lenge det kan konstateres at bruken var «særlig farlig». Eksempler på redskaper som kan være omfattet er skytevåpen, bakonett, øks, knust flaske eller glass, barberblad, gummihammer, balltre og trestokk. Slagredskaper av jern omfattes ofte, forutsatt at de har en viss vekt.
Etter begge alternativene (kniv eller annet redskap) kreves det at den aktuelle bruken er «særlig farlig». Det er eksempelvis ikke alltid «særlig farlig» å slå med knivskaftet. Hvorvidt den konkrete bruken er «særlig farlig» beror på en konkret vurdering. Høyesterett kom i Rt. 1980 s. 499 til at en skistav er et «særlig farlig redskap» når den brukes som stikkredskap mot en annens øye, men ikke som et slagredskap. I Rt. 1991 s. 91 ble videre en skrutrekker ansett som et «særlig farlig redskap» når den ble brukt til å stikke en annens brystkasse. Eksemplene fra rettspraksis viser at det i den konkrete vurderingen har betydning hvilken kroppsdel redskapet brukes mot.
Andre ledd
Av andre ledd følger det at strl. § 271 annet ledd gjelde på tilsvarende måte. Bestemmelsen gir retten mulighet til å frifinne gjerningspersonen dersom vilkårene for straffefritaksgrunnene retorsjon eller provokasjon er oppfylt. Les mer om bestemmelsen ved å trykke på lenken.
Kilder:
Rettsdata.no (krever innlogging)
Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)