Straffeloven § 271 omhandler kroppskrenkelse. Første ledd regulerer hva som anses som en straffbar kroppskrenkelse. Gjerningspersonen må enten øve vold mot en annen person eller på annen måte krenke ham fysisk. Dersom kroppskrenkelsen enten er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, såkalt retorsjon, eller den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring, såkalt provokasjon, kan retten etter en helhetsvurdering bestemme at kroppskrenkelsen kan gjøres straffri, jf. andre ledd.
Straffeloven § 271
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.
En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom
a) den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller
b) den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.
Første ledd
Strafferammen
Strafferammen for brudd på § 271 om kroppskrenkelse er fengsel i 1 år.
Øver vold mot en annen person
Første ledd oppstiller to alternative måter å overtre § 271. Det foreligger for det første en kroppskrenkelse dersom det «øves vold mot en annen person». Dette innebærer at krenkelse av eget legeme ikke er en straffbar kroppskrenkelse. Ordet «vold» forutsetter videre at det har skjedd en en kraftanvendelse mot en annens legeme. Det må trekkes en nedre grense ved at det stilles visse minstekrav til styrken av kraftanvendelsen, og en øvre grense mot strl. § 272 om grov kroppskrenkelse. Praktiske eksempler på kroppskrenkelser er å slå, sparke, skalle, klype eller lugge en annen. Det må foretas en helhetsvurdering der graden av voldsomhet og handlingens krenkende karakter har stor betydning. Gjerningspersonen behøver ikke å ha vært i fysisk kontakt med fornærmede, idet alternativet for eksempel omfatter det å kaste stein, å hisse en hund på noen eller å ikke gripe inn som rådighetshaver hvis hunden av eget tiltak angriper noen. Det kreves heller ikke at handlingen volder smerte eller medfører et merke. I avvergelses- eller oppdragelsesøyemed er en viss maktanvendelse lovlig, men «lettere klaps» er forbudt. Grensedragningen må trekkes noe ulikt ved lovlig maktanvendelse fra politiets side, idet ikke enhver overskridelse av det strengt nødvendige bør lede til straffansvar.
På annen måte krenker ham fysisk
For det andre foreligger det en kroppskrenkelse dersom gjerningspersonen «på annen måte krenker ham fysisk». Alternativet erstatter den tidligere formuleringen «paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme» uten at det er tilsiktet noen realitetsendring. Ifølge forarbeidene til den tidligere bestemmelsen i straffeloven 1902 omfattet dette «Handlinger, hvorved Væmmelse eller andet legemligt Ubehag vækkes, saasom Besudling, Frembringelse af øresønderrivende Lyd». Eksempler på handlinger som er omfattet er spytting eller søling. Forutsetningen er at væsken treffer bar hud; ellers er det i høyden tale om skadeverk. Andre eksempler er inngivelse av brekkmiddel, bruk av blendende lys eller skarpe lyder eller frembringelse av motbydelig lukt. Handlingen behøver ikke volde smerte. Å klippe en annens hår uten samtykke kan ofte være så alvorlig at det regnes som en kroppsskade, se strl. § 273.
Andre ledd
Annet ledd regulerer straffefritaksgrunnene retorsjon (bokstav a) og provokasjon (bokstav b). Ordet «kan» tilsier at det er overlatt til rettens skjønn om tiltalte skal frifinnes dersom vilkårene er oppfylt. Avgjørelsen av om det foreligger retorsjon eller provokasjon er en del av skyldspørsmålet, mens det er en del av straffespørsmålet å avgjøre hvilken virkning provokasjonen eller retorsjonen skal tillegges. Dersom tiltalte frifinnes, skal domskonklusjonen gå ut på frifinnelse, ikke at han fritas for straff.
Bokstav a: Retorsjon
Retorsjon som straffefritaksgrunn regulert i andre ledd bokstav a). Her heter det at en kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom «den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade». Situasjonen er her at gjerningspersonen først begår en kroppskrenkelse som deretter blir gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade fra fornærmede. Kan-vurderingen beror her primært på forholdsmessigheten mellom kroppskrenkelsen og den senere gjengjeldelsen.
Den
Ordet «den» sikter til kroppskrenkelsen. Dersom tiltalte først har begått en kroppsskade, er det ikke grunnlag for straffefritak selv om kroppsskaden gjengjeldes med en kroppskrenkelse eller kroppsskade. Kroppskrenkelsen kan imidlertid være grov, jf. strl. § 272 (2) om at dette leddet anvendes tilsvarende.
Gjengjeldt
«Gjengjeldt» tilsier videre at det må være en viss sammenheng mellom handlingene. Hvorvidt kroppskrenkelsen er «gjengjeldt» med en kroppskrenkelse eller kroppsskade beror på en avveining, der særlig tidsforløpet, krenkelsens grovhet samt om partene har møtt hverandre i mellomtiden har betydning. Når det gjelder tidsmomentet, er det ikke avgjørende om den krenkede har tatt igjen umiddelbart. Det er normalt tilstrekkelig at partene har møttes først dagen etter at gjerningspersonen har begått kroppskrenkelsen. Den som gjengjelder må ikke være den som er direkte krenket. Det avgjørende er om forholdet mellom den som er krenket og den som gjengjelder gjør det naturlig at gjengjelderen tar igjen på den krenkedes vegne. Dette kan eksempelvis være tilfelle for ektefeller, samboere, foreldre barn og etter omstendighetene venner.
Bokstav b: Provokasjon
Provokasjon som straffefritaksgrunner er regulert i andre ledd bokstav b). Her heter det at en kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom «den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller provoserende ytring. Situasjonen er her den at det er gjerningspersonen som gjengjelder en kroppskrenkelse, kroppsskade eller provoserende ytring som ligger før i tid med en kroppskrenkelse. Kan-vurderingen beror her hovedsakelig på en avveining av kroppskrenkelsens grovhet i forhold til provokasjonshandlingen som har utløst den. Det skal svært mye til før polititjenestemenn eller dørvakter frifinnes etter denne bestemmelsen. Om ordene «den» og «gjengjelder», se over om retorsjon, der de tilsvarende begrepene brukes.
Forutgående kroppskrenkelse eller kroppsskade
Den forutgående kroppskrenkelsen eller kroppsskaden må være objektiv rettsstridig. Det er dermed ikke straffefritak dersom kroppskrenkelsen eller kroppsskaden var lovlig eksempelvis på grunn av nødverge. Utenom de tilfeller der provokasjonshandlingen omfattes av strl. § 280, er det heller ikke straffefritak dersom handlingen skyldes et hendelig uhell eller uaktsomhet. Dersom personen som utførte provokasjonshandlingen derimot var utilregnelig, er dette ikke uten videre til hinder for straffefritak. Det må imidlertid stilles som minstekrav at vedkommende har innsikt i handlingens provoserende karakter. Det er for øvrig også antatt at forsøkshandlinger etter omstendighetene kan gi grunnlag for fritak.
Forutgående provoserende ytring
Den tidligere straffeloven av 1902 talte om «æreskrenkelse». Selv om ordlyden nå er noe videre, fremgår det av forarbeidene at rettstilstanden i hovedsak er ment videreført. Den eldre bestemmelsen omfattet iallfall utsagn som innebar krenkelse av æresfølelse og av omdømmet dersom utsagnet var overhørt av en tredjemann. Ellers må det sees hen til det som er ansett som en rettsstridig og straffbar krenkelse av noens æresfølelse og omdømme, vurdert i lys av Grl. 100 og EMK art. 10 om ytringsfrihet, slik disse er tolkes av Høyesterett og EMD.
Kilder:
Rettsdata.no (krever innlogging)
Norsk spesiell strafferett av Magnus Matningsdal (2. utg. 2016)